Kartleggingen fra Norse sendes  ut automatisk når pasienten har registrert time hos behandler.  I et digitalisert skjema hvor spørsmålene fortløpende tilpasses den som svarer, kan pasienten gi informasjon om seg selv direkte til behandleren.

Kartleggingen fra Norse sendes ut automatisk når pasienten har registrert time hos behandler. I et digitalisert skjema hvor spørsmålene fortløpende tilpasses den som svarer, kan pasienten gi informasjon om seg selv direkte til behandleren.

Norse. Montasje: Kristin Johansen

Teknologi i rusbehandling

Ny teknologi kan hindre at pasienter dropper ut av rusbehandling

Tony måtte svare på 90 spørsmål før han møtte behandleren første gang: – Dette er motiverende.
06.12.2021
10:16
08.12.2021 14:22

anne@lomedia.no

Før Tony Olsen (30) møtte opp til første behandlingstime på Poliklinikken for rus og avhengighetsmedisin ved St. Olavs hospital i Trondheim, fikk han lenke til et digitalt spørreskjema på sms. Han klikket seg gjennom 90 spørsmål. De handlet om rusvansker, bekymringer, spisevansker. Før behandleren møtte ham, kunne hun lese en rapport basert på svarene hans. Dette kliniske tilbakemeldingssystemet, som er utviklet av selskapet Norse Feedback, er prøvd ut i rusbehandlingen ved St. Olavs hospital i Trondheim i snart to år.

– Først var jeg litt skeptisk. Jeg skjønte ikke hvordan det skulle fungere, men nå ser jeg nytten av det, sier Olsen.

– Veldig motiverende

Nå svarer han på spørsmål mellom hver behandling, omtrent hver 14. dag. Spørsmålene er færre nå, og han bruker 5–10 minutter på det.

– Når jeg møter behandleren min kan vi gå tilbake og se hva jeg svarte da jeg startet i behandling og hva jeg svarer nå. Da ser jeg at det går bedre. Det er veldig motiverende, sier Olsen.

Det digitale tilbakemeldingsverktøyet er ett eksempel på at ny teknologi tas i bruk innen behandling av psykisk helse og rus. Programvaren er utviklet i samarbeid med behandlere og pasienter gjennom flere forskningsprosjekter i Helse Førde og brukes i dag i rundt 30 kommuner og i flere klinikker i spesialisthelsetjenesten. I høst ble selskapet kåret til årets teknologigründer.

– Gjennom denne teknologien får behandleren systematisk tilbakemelding på hvordan pasienten har det, hva som er behov i behandlingen og alliansen de har, forklarer Lena Sørensen, seksjonsleder ved poliklinikken på St. Olav.

Behandlere var skeptiske

Noen kolleger var skeptiske til å ta det digitale verktøyet i bruk, men seksjonslederen mener mange behandlere nå ser nytten av det. De kan forberede seg til terapitimene på en annen måte når pasientene melder tilbake hvordan situasjonen er her og nå.

– Å ta i bruk teknologi rokker ved tradisjonell terapiform. Flere ansatte var i starten usikre på hvordan det ville påvirke tiden vi bruker med pasientene. Men det er et løft at pasientene får påvirke behandlingen, sier Sørensen.

Sosionom Lena Sørensen er seksjonsleder ved Poliklinikk for rus og avhengighetsmedisin ved St. Olavs hospital.

Sosionom Lena Sørensen er seksjonsleder ved Poliklinikk for rus og avhengighetsmedisin ved St. Olavs hospital.

Privat

Spesielt var noen ansatte engstelige for å bli målt på det som kalles allianse, altså hvordan pasienten opplever dem som behandlere.

– Det var mye spenning knyttet til det i starten. Man bruker sin måte for å skape relasjon til pasienten. Så kommer et system hvor pasienten kan gi strukturert tilbakemelding på tilnærming og metode, men erfaringene er at dette oppleves positivt og at det gir utvikling hos terapeutene, sier Sørensen.

Man vet at alliansen mellom behandler og pasient betyr mye.

– Hvis min måte å jobbe på ikke matcher pasienten, kan vi gjøre interne rokeringer. Nå har vi brukt Norse Feedback så lenge at det er vanskelig å se hvordan vi klarte oss uten, sier hun.

Hun understreker at det er frivillig for pasientene, men at de oppfordres til det.

– Det er jo noen barrierer. Noen er i aktiv rus, har mista telefonen, eller har andre utfordringer. Men det er få som ikke mestrer feedbackverktøyet. Å svare blir en fin måte å ta del i behandlingen, sier hun.

Her får Remzy hjelp til å komme ut i jobb: – Dette er sosialt arbeid på sitt beste, sier sosionom

Lettere å ta opp ting

Ettersom pasienten svarer på kartleggingen før hvert møte med behandler, møter både pasient og behandler mer forberedt og bruker mindre tid på å komme fram til det som er mest relevant for pasienten, påpeker hun.

Olsen synes det er bra at han kan svare på ulike temaer på egen hånd.

– Det kan være vanskelig å ta opp ting eller formulere seg når man er sammen med behandleren. Om det hadde vært noe med behandleren jeg ikke hadde vært fornøyd med, så hadde det vært vanskelig å ta opp. I stedet kan hun se hva jeg har svart og ta det opp, sier Olsen.

Pasienten svarer på spørsmål før første behandling og deretter mellom hver behandling.

Pasienten svarer på spørsmål før første behandling og deretter mellom hver behandling.

Norse Feedback

Når han er på poliklinikken kan de se på skjermen sammen og reflektere rundt besvarelsene.

– Jeg har ikke vurdert å droppe ut. Dette er noe jeg vil investere i, sier han.

En av tilbakemeldingene seksjonslederen får fra kollegene, er at de kan få vite ting om pasientene som de nok ikke hadde oppdaget på et så tidlig stadium, men som kommer fram gjennom svarene i kartleggingen.

– Før kunne vi bruke lang tid på å skape tilliten som gjør at pasienter klarer å ta opp vanskelige temaer, så jeg vil si at Norse kan være en samtaleåpner.

Familieterapeut i rusbehandling: – Behovene til pasientene blir ikke ivaretatt med pakkeforløp

Lever tøffe liv

Hun nevner seksuell helse som eksempel på noe som kan være lettere å rapportere i et skjema. Når hun møter pasienten kan hun si: «Her ser jeg at du har svart at det er noe du strever med, skulle vi ha snakket litt om det?»

– Vanskelige temaer blir raskere aktualisert og spisser terapien, sier hun.

– Betyr dette mindre tid med pasientene totalt før de kan avslutte?

– Det har ikke vært forsket på det, men det er interessant. Jeg tenker noen ganger at «oi, dette pasienten forteller ville jeg vanligvis brukt lang tid på å fange opp», sier Sørensen, som er utdannet sosionom.

Ved å bruke programvaren Norse Feedback ser hun også raskere når hun må koble på andre fagpersoner, fordi pasienten har somatiske utfordringer eller symptomtrykk som gjør at lege eller psykolog bør bli involvert.

– Pasientene blir også spurt om suicidalitet. Da kan det dukke opp en rød advarsel i rapporten, som gjør at jeg tar andre vurderinger og ser om jeg må kontakte pårørende eller samarbeidspartnere hvis pasienten uteblir fra behandlingen. Mange lever tøffe liv, sier hun.

Hva gjør en sosialarbeider når en klient viser tegn til radikalisering? Det ville forsker Håvard Haugstvedt finne ut av

Teknologi er nødvendig

Hilde Lytomt Harwiss, spesialrådgiver ved Nasjonal kompetansetjeneste for Tverrfaglig spesialisert rusbehandling ved Oslo universitetssykehus mener det er på høy tid at teknologiske løsninger tas i bruk i behandlingen.

– Norse Feedback er moderne teknologi på sitt beste, sier hun.



Spesialrådgiver Hilde Lytomt Harwiss mener det er på høy tid at teknologiske løsninger tas i bruk i rusbehandling.

Spesialrådgiver Hilde Lytomt Harwiss mener det er på høy tid at teknologiske løsninger tas i bruk i rusbehandling.

Privat

Det er i hovedsak tre digitale feedbackverktøy som brukes i tverrfaglig spesialisert rusbehandling i dag. Verktøyene er ulike, men har det til felles at de bidrar til at behandleren får systematiske tilbakemeldinger på hvordan pasienten opplever behandlingen.

– Er Norse Feedback kommersielt?

– Løsningen er lisensiert ved at man betaler for dataprogrammer, slik er det for alle digitaliserte feedbackverktøy. Norse Feedback er ikke mer kommersielt enn andre aktører som leverer dataprogrammer til bruk i rusbehandling. Hovedeier er dessuten et helseforetak og drives fram av faglige ildsjeler med hjerte for pasientene, sier Harwiss.

Dette bør betraktes som medisinsk teknisk utstyr, mener hun.

– Akkurat som en røntgenavdeling både har maskiner for MR og CT, trenger vi tilgang på ulike digitale verktøy i rusbehandling.

Det er tatt flere doktorgrader på tilbakemeldingssystemer som viser at det har effekt, understreker hun, og at dette er kunnskapsbasert behandling og en sterk anbefaling i Nasjonale faglige retningslinjer. 

Utfordrer terapeuten

Frafall fra rusbehandling er høyt, opp mot 60 prosent, og en dårlig allianse er en av fire risikofaktorer for å droppe ut som er identifisert i forskning.

– Norse Feedback og andre feedbackverktøy kan bidra til åpenhet i kommunikasjonen om hvordan alliansen mellom pasient og behandler er. Det handler ikke bare om et emosjonelt forhold, men at man er enige om målet og metoden for behandlingen, sier Harwiss.

Hun legger til at åpen dialog om hva som fungerer og ikke fungerer er en viktig forutsetning for virksom behandling.

– Slik kan Norse Feedback og tilsvarende verktøy bidra til å hindre frafall.

Harwiss vet at det kan være krevende for behandlere å ta brukerstemmene så tett inn i behandlingen, blant annet fordi man da må legge fra seg ekspertmakten.

– Man må gå vekk fra antakelsen om hva som fungerer for pasienter flest og tilpasse seg den enkelte de facto. Behandlere kan også ha en tendens til å overvurdere pasientens effekt av behandlingen. Ved å be om tilbakemeldinger på en systematisk måte kan pasientene inviteres til å sette ord på ting du som terapeut ellers ikke får med deg at kan være viktig, sier Harwiss.

Krav til ledelse og arbeidsmiljø

Hun mener den nye måten å få tilbakemelding på betinger en kultur der de ansatte tør snakke om pasientene de ikke klarer å hjelpe.

– Det blir viktig at fagmiljøene har en kultur der vi tør å si «jeg lykkes ikke med å hjelpe den pasienten». Det er ikke så lett å snakke om. Så dette stiller krav til ledelse og arbeidsmiljø. At det må være rom for å si at du ikke klarer å hjelpe alle. Det er de færreste som klarer det, påpeker Harwiss.

Hun mener det tradisjonelt er lettere for behandlere å peke på pasienten og si at han ikke var motivert, enn å peke på seg selv og spørre om man kunne gjort noe annerledes.

– Det utfordrer terapeuter, for det er en smerte i å si «jeg får det ikke til». Vi må tørre å snakke om nederlagene våre, og ta inn over oss at vi trenger pasientstemmen helt inn i terapirommet, men det krever mot og åpenhet, sier hun.

Jeg vil si at Norse kan være en samtaleåpner

Lena Sørensen, sosionom og seksjonsleder

Norse Feedback

Et klinisk tilbakemeldingssystem for pasientmedvirkning og behandling.

Utviklet ved Helse Førde.

Tas i bruk i flere kommuner og helsetjenester i 2022.

06.12.2021
10:16
08.12.2021 14:22

Norse Feedback

Et klinisk tilbakemeldingssystem for pasientmedvirkning og behandling.

Utviklet ved Helse Førde.

Tas i bruk i flere kommuner og helsetjenester i 2022.