Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

– Vi er veldig glade for å ha fått forsøket. Vi har mye erfaring, og tenker at vi er godt rustet til å gå i gang, sier Ida Steinrem, leder for barnevernstjenesten i Nøtterøy og Tjøme.

Sammen med Alta i Finnmark og Røyken i Buskerud er Nøtterøy valgt ut blant 13 søkere i regjeringens forsøk med ny ansvarsdeling i barnevernet.

Les også: Faser ut statens barnevern

Tidlig inn

Forsøket starter i april 2016 og innebærer at kommunene får et helhetlig ansvar for fosterhjemsomsorgen og hjelpetiltakene. De får også større valgfrihet ved valg av omsorgsinstitusjoner.

For å komme i gang med planleggingsfasen får kommunene tildelt 775 000 kroner allerede i år, opplyser barneminister Solveig Horne i en pressemelding.

– Vi vet at disse kommunene allerede jobber godt med barnevern, og jeg er glad for at de nå får mer kommunalt ansvar for barnevernet. Kommunenes nærhet til det enkelte barn og familie gir store fortrinn i å kunne gi tidlig hjelp. Bred kjennskap til barnet og barnets situasjon er viktig for å kunne sørge for rett tiltak til rett tid, sier Horne.

Hun mener forsøket vil gjøre kommunene bedre til å se tjenester som skole, helse og barnevern i sammenheng. Dette kan forebygge mer inngripende og kostbare tiltak, mener Horne.

Barne- likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne mener forsøket vil gjøre kommunene bedre i stand til å gripe inn tidlig.

Eirik Dahl Viggen

Vil bygge egen kompetanse

Nøtterøy barnevernstjeneste, som overtok ansvaret for Tjøme barnevern i 2014, får nå det fulle og hele ansvaret for fosterhjemsområdet og alle hjelpetiltakene. Institusjonstilbudet kan overtas, men Nøtterøy og Tjøme barnevern bruker institusjon i liten grad.

Atferdsplassering og enslige mindreårige flyktninger inngår ikke i prosjektet.

– Vi kan fortsatt søke Bufetat om hjelp, men vi ønsker i størst mulig grad å bygge kompetanse og tjenester i egen regi. Vi ønsker å ha det helhetlige ansvaret for barn og unge, i samarbeid med andre instanser i kommunene, sier barnevernsleder Steinrem.

Nye stillinger og nytt tiltak

Uten å kunne si noe helt sikkert om hvor mye penger kommunen får fra departementet, mener hun at forsøksmidlene vil sette kommunen i stand til å takle de nye oppgavene. Nye stillinger og nye tiltak ligger inne i søknaden.

Barnevernstjenesten i de to Vestfoldkommunene har i flere år jobbet mye med familieråd og mobilisering av familiens nettverk. Flere av de ansatte, blant annet leder Steinrem, har jobbet i Bufetat.

– Vi har god oversikt over hva som skal til for å kvalitetssikre tjenestene. Vi har kompetansen og mulighetene, sier Steinrem.

Tettere på familiene

– Hvordan vil barn og unge og deres familier merke dette forsøket?

– Vi vil etablere egne hjelpetiltak og ansette tiltakspersoner som vil være i direkte kontakt med barna og familiene. Dersom det er slik at noen barn må flytte i beredskapshjem, vil de merke at de får et tilbud i sitt nærmiljø. De trenger ikke å flytte langt, slik tilfellet noen ganger er nå. Dette er en positiv virkning for barna. Vi ønsker også å få med barns stemme inn i forsøket.

– Vil forsøket medføre at dere bruker mer private?

– Det er vanskelig å si. I første omgang ønsker vi å bygge kompetanse i egen kommune. Vi skal få på plass beredskapshjem, akuttplasser og noen få omsorgsplasser. Vi har få unge på institusjon, fordi vi satser på fosterhjemsomsorg.

Har samlet alle tjenester

Røyken kommune i Buskerud er valgt som forsøkskommune på grunn av sin noe uvanlige organisering av tjenestene til barn og unge. Alle tjenester til barn og unge som sliter hjemme eller på skolen er samlet i Røykenhuset 0-23. Her jobber ulike yrkesgrupper flerfaglig for å gi det beste tilbudet til barna og deres familier, opplyser kommunen på sin nettside.

– Det er én dør inn. Barnet står i midten, og vi har én pengepott. Fokuset er at barnet får rett hjelp til rett tid, sier Tor Monsen, leder av Røykenhuset 0-23.

Han og kommunene har vært positiv til å overta mer ansvar i flere år.

– Det er bra at tjenestene til barn kommer nærmere der barna er, sier Monsen.