Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

I april dro sju førsteårsstudenter fra Universitetet i Stavanger (UiS) til Tyskland. Sammen med andre sosialt arbeid-studenter fra Finland, Belgia og Tyskland diskuterte de barnevern, kriminalomsorg for ungdom og hvordan sosialt arbeid er organisert i hvert land.

– Det var en intens, men bra opplevelse. Vi fikk ulike perspektiver på sosialt arbeid fra de andre studentene og hvordan det fungerer i de andre landene. Og så var det generelt fint å føle på det samholdet med studenter fra andre land, sier Lily Phi Khanh Nguyen (24).

Utvide perspektiver på sosialt arbeid

Programmet som Nguyen og seks andre studenter fikk være med på heter Blended Intensive Programme (BIP). Målet er å utvide studentenes perspektiver på sosialt arbeid i ulike europeiske land: Hvordan skiller sosialt arbeid seg fra sted til sted? Hvordan organiseres arbeidet med sosialt arbeid forskjellig og hvordan er jussen på feltet sammenlignbar? Og hvordan hjelpes klienter ulikt av profesjonelle?

– Som sosialarbeidere vil vi få et innblikk i ulike mennesker med ulik bakgrunn, holdninger og verdier. Det var derfor viktig at vi med turen ble mer bevisst på det å skulle være åpen og ikke fastlåst til ulike tanker om sosialt arbeid, sier en av de andre studentene, Taban Isabella Madhat (25).

Studentene bodde sammen på tvers av land. Her står de norske studentene Lily Phi Khanh Nguyen (helt til venstre) og Taban Isabella Madhat (helt til høyre) sammen med to av de belgiske studentene.

Privat

Overrasket

Selv om flere av studentene og lærerne fra de andre landene var positiv til mye av det Norge gjør på feltet, er det en del ting de norske studentene mener eget land kan gjøre annerledes. Samarbeid med biologiske foreldre var blant temaene som ble hyppig diskutert under samlingen.

Studentene besøkte blant annet et barnehjem med 100 barn i byen Vechta sør for Bremen. Eller et boligområde, som de norske studentene oppfattet det som. Måten det ble jobbet på der med barna, de ansatte og biologiske foreldre overrasket de norske studentene positivt.

– Det var blant annet et barn som ikke ønsket kontakt med sin mor. Hun ble informert om at de på barnehjemmet ville opprettholde kontakten med mor og at de ville informere henne om hvordan det gikk med datteren, men de understreket at datteren ikke trengte å ha noe kontakt, forteller Fanny Malmstrøm (22).

Det var med andre ord ganske fritt hvor mye barna kunne se sine biologiske foreldre.

– I Norge har vi gjerne tre til seks samvær i året. Ved dette barnehjemmet var det avhengig av hver enkelt sak. Hadde barn og foreldre behov for å møtes tre timer hver lørdag, gjorde de de. Ville barnet bo hjemme hver tirsdag til torsdag én gang i uka, var det en mulighet, sier Heidi Lie Eriksen som mener det ikke finnes noe sammenlignbart sted for barn og unge i Norge.

Kan gjøres på andre måter

Hun er førsteamanuensis i kvalifiseringsstilling ved UiS og var med som internasjonalt koordinator ved universitetet. Eriksen synes det var spennende å se hvordan de tyske sosialarbeiderne samarbeidet med biologiske foreldre etter omsorgsovertakelse. Da hun skulle holde sitt innlegg som en av lærerne fra de fire landene, vektla hun dette.

– Jeg snakket om at Norge er blitt kritisert på nettopp det at vi ikke er så gode på å følge opp biologiske foreldre etter omsorgsovertakelse. Sånn sett skulle jeg ønske at flere studenter og kollegaer av meg fra Norge deltok i disse diskusjonene vi hadde slik at flere fikk et innblikk i at det går an å gjøre ting på en annen måte enn vi gjør i Norge, sier Eriksen.

Heidi Lie Eriksen var med de syv studentene til Tyskland.

Hanna Skotheim

Det vil ikke si at hun mener Tyskland heller gjør alt rett.

– Jeg tror blant annet de kan ha et for sterkt fokus på foreldrene sammenlignet med barna. Så ingenting er perfekt. Men det at studentene kan se at ting gjøres annerledes, tror jeg gir dem en mulighet til å tenke på en mer kreativ måte.

– Ble irritert

Livstidsdom ble også mye diskutert i løpet av de fem dagene. For på spørsmål om studentene mente det var rett eller galt å måtte sone livet ut, var det ulike meninger. Og noen av meningene endret seg etter hvert som de snakket om temaet.

– Til og med en av lærerne ble irritert over at vi synes det ikke var greit med livstid, men så endret han meningen sin noe etter hvert. Og det var jo det viktigste med hele turen: Å få ulike perspektiver, sier Taban Isabella Madhat.

Neste år: Belgia

Dette var første gangen studenter i sosialt arbeid ved UiS dro på en slik tur, men det blir ikke den siste, kan Heidi Eriksen opplyse om.

Neste år arrangeres BIP i Antwerpen i Belgia, og da skal også studenter fra barnevernspedagogutdanningen ved UiS få være med. Etter planen skal samlingen arrangeres i Stavanger i 2025 avhengig av om utdanningen får EU-midlene som trengs for å gjøre det.