Høye søkertall til vernepleierstudiet:
Nina (30) er blant de heldige som har kommet inn på vernepleierutdanningen med over tusen på venteliste
– Jeg er kjempelykkelig og stolt, sier den fremtidige vernepleieren Nina Shermin Bekkevold.
Nina Shermin Bekkevold jobbet i butikk i mange år. Nå gleder hun seg til å ta fatt på vernepleierstudiet.
Privat
hanna.skotheim@lomedia.no
Nina Shermin Bekkevold er blant de heldige som har kommet inn på vernepleierstudiet ved Høgskolen i Østfold (HiOF). For mens 166 har fått tilbud, er 1056 på venteliste.
– Jeg har ikke gått på skole siden jeg var 16 og tok studiekompetanse som 29-åring. Jeg ser derfor på det som en kjempeprestasjon at jeg kom inn på studiet, sier Shermin Bekkevold, som har jobbet i butikk i mange år.
– Gledelig
Lars Rune Halvorsen, studieleder ved Avdeling for helse og velferd ved HiOF, forteller at det har vært stor pågang på vernepleierstudiet i mange år, men at det er rekord i år.
– Det er veldig gledelig med så høye søkertall. Det lover godt for vernepleierprofesjonen og de brukergruppene som inngår i vernepleiernes samfunnsmandat. Det lover også godt for praksisfeltet som mangler vernepleiere, sier Halvorsen.
I fjor var det 90 færre studieplasser, som er fem færre enn i år. 154 fikk tilbud og 966 sto på venteliste.
– Hva skyldes økningen, tror du?
– At vernepleierprofesjonen er en kombinasjon av et spennende og trygt yrke. Det er et helse- og sosialyrke, og profesjonen favner mange av dem som ønsker å jobbe med vår kjernegruppe som er mennesker med utviklingshemming. Som vernepleier har du også mange muligheter, innenfor blant annet skole, psykiatri og eldreomsorgen.
Lars Rune Halvorsen, studieleder ved Avdeling for helse og velferd ved Høgskolen i Østfold.
Privat
– Tror du korona kan være noe av årsaken?
– Vi har kanskje fått drahjelp av pandemien, men jeg tror også vi bare opplever en oppadgående kurve. Men jeg tror flere kan ha behov for et sikkert yrke nå.
– Det er flere som opplever at den helsefaglige kompetansen til vernepleiere ikke verdsettes. Hvilken oppfatning har du av det?
– Jeg tror ikke vi legger så mye merke til det hos oss fordi vår utdanningsinstitusjon satser såpass mye på helse. Samlet innenfor helsebegrepet har vi 52,5 studiepoeng.
Datter med funksjonshemning
Nina Shermin Bekkevold er blant dem som søkte på studiet fordi hun hadde behov for en trygg og mer stabil hverdag. Samtidig har privatlivet hennes gjort at hun har fått øynene opp for mennesker som trenger hjelp i hverdagen.
– Med en datter som har en funksjonshemming, har jeg sett hvor godt de ulike instansene har jobbet med henne. Nå ønsker jeg å gi noe tilbake.
30-åringen ser derimot ikke for seg at hun skal jobbe i tjenester for personer med utviklingshemming ettersom hun har en datter med funksjonshemming. Hun kunne derimot tenke seg å jobbe i rusomsorgen.
– Jeg er gift med en som har hatt større rusproblemer, og jeg ser at bak rusen er det et menneske med tanker intakt, sier Shermin Bekkevold, som er opptatt av å se hele menneske.
30-åringen synes det er fint å se at så mange vil bli vernepleiere.
– Det er fantastisk å se at så mange ønsker å jobbe med de gruppene i samfunnet, de som gjør samfunnet vårt så fargerikt.
– Hvordan er førsteinntrykket ditt av studiet?
– Det virker kaotisk siden vi ikke får være på skolen. Men vi må vel bare stole på at lærerne klarer å gi oss like god undervisning digitalt.
Jobbet for å komme inn på studiet
Lars Kristian Westby Hagen (20) er også blant de heldige som har kommet inn på vernepleierstudiet ved HiOF.
– Jeg har virkelig truffet. Men så har jeg også jobbet mye for å ha best mulig grunnlag til å komme inn, sier han.
Lars Kristian Westby Hagen (20), førsteårsstudent på vernepleierstudiet ved Høgskolen i Østfold.
Privat
På fire år unnagjorde Westby Hagen studiespesialiserende og fagbrev i helsefag. Han gjennomførte også to lærlingperioder. En på et sykehjem og en i bolig for personer med utviklingshemming. Til Fontene forteller han at han følte seg mest hjemme på jobb i bolig.
– Målet er å jobbe med personer med psykiske og fysiske funksjonshemminger. Jeg har særlig lyst til å jobbe med personer med autisme.
Spent på svaret
Fanny Andrine Floden (20) er også blant førsteårsstudentene på vernepleierstudiet ved HiOF. Hun var veldig spent på om hun kom til å komme inn på studiet, og ble veldig glad da hun fikk svaret 15. juli.
– Jeg er veldig glad i å hjelpe folk, og jeg er interessert i hvordan mennesker fungerer i samfunnet, sier Floden.
Fanny Andrine Floden (20), førsteårsstudent på vernepleierstudiet ved Høgskolen i Østfold.
Privat
Floden har tidligere jobbet som vikar i hjemmetjenesten, men tror hun ønsker å jobbe enten i rusomsorgen eller i tjenester for personer med utviklingshemming når hun er ferdig utdannet.
Jevn stigning
Også i Harstad har mange søkt seg til vernepleierstudiet. Av til sammen 720 søkere, er 120 av dem blitt prioritet. Totalt har studiet 50 plasser. Bjørn-Erik Johnsen, leder ved institutt for vernepleiere på Universitetet i Tromsø (UiT), kan fortelle at søkertallene også var gode året før med nesten 200 flere søkere.
– Vi har hatt en jevn stigning de siste årene, særlig etter at vi ble en del av UiT. Kanskje skyldes de gode søkertallene at vi har blitt en del av universitetet eller kanskje skyldes det at vi har et godt rykte, sier Johnsen.
Bjørn-Erik Johnsen, leder ved institutt for vernepleiere på UiT.
Privat
Han tror ikke de høye søkertallene er koronarelatert, men at det heller er en del av en trend.
– Det er veldig artig at det er så mange studenter som vil til oss, sier instituttlederen.
Flere saker
Arild Knutsen var blant dem som møtte opp for å demonstrere mot nedleggelser av rusinstitusjoner tidligere i år.
Hanna Skotheim
Konkurransen om rusbehandling: – Hele prosessen har vært en katastrofe
Korsangen er en ny metode for at innvandrere kan øve norsk. Søstrene Svitlana og Olena Badorna fra Ukraina er med.
Eivind Senneset
Nav bruker korsang for å gjøre innvandrere klare for arbeidslivet
Håkon Daniel Hansen-Sumstad (t.v.), Daniel Jan Swiderski, Jenny Mårnes Sandven og Madelen Søderberg Knudsen er snart ferdig utdannet barnevernspedagoger. De har fordypet seg i sosialt arbeid i skolen.
Solfrid Rød
Her skal studentene få øynene opp for å jobbe i skolen
Hanna Skotheim
Camille sprer juleglede til kolleger og klienter: – Vi jobber bedre hvis vi har det bra sammen
– FO-medlemmer i Virke-oppgjøret får mye etterbetalt til neste år, sier Ole Henrik Kråkenes i FO.
Skjalg Bøhmer Vold
Enige om lønna for høyskoler og ideelle barnevernsinstitusjoner
Hovedregelen er at du må ta ut hele ferien i løpet av kalenderåret.
Mats Løvstad