Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

– Meningen med økonomisk sosialhjelp er at det skal være en midlertidig ytelse, påpeker Christine Stang, sosionom i Helse og rehabiliteringsavdelingen ved Nav Bergenhus.

Hun følger opp en mann som er vurdert av Nav å være ufør, men som likevel har levd utelukkende på sosialhjelp fra Nav i årevis. Grunnen er at han har fått avslag på søknad om uføretrygd.

9080 kroner måneden

For å ha rett til uføretrygd må man ha vært medlem av folketrygden de fem siste årene fram til uføretidspunktet.

Det finnes unntak fra hovedregelen, som at man er registrert med flyktningstatus, men de oppfyller ikke mannen, ifølge Nav Arbeid og Ytelser. Det står det i det anonymiserte vedtaket fra 2019 som Fontene har fått lese. Da han søkte uføretrygd var kravet om medlemskap i folketrygden tre år.

– Avslaget betyr at mannen må fortsette å leve av sosialhjelp til pensjonsalder, sier Christine Stang.

For enslige innbyggere i Bergen kommune betyr det 9080 kroner i måneden.

Traumatisert

Mannen har bodd i Norge i 35 år og er blitt norsk statsborger. Han kom flyttende til landet i desember 1988.

– Han var betydelig traumatisert da han kom til Norge, og inntektsevnen hans ble vurdert å være varig nedsatt med minst halvparten, forteller Stang.

Likevel har han ikke rett til uføretrygd. Han oppfyller nemlig ingen av unntaksreglene. Han kom til landet som asylsøker.

– Mannen fikk oppholdstillatelse i Norge på humanitært grunnlag og har ikke hatt flyktningstatus, opplyser Stang.

Tidspunktet for uførhet ble satt til 1. desember 1988, samtidig som han ble medlem i folketrygden.

– Regelverket må forbedres

Hun reagerer på at personer i hans situasjon blir nødt til å leve på økonomisk sosialhjelp.

– I disse sakene har de ikke andre muligheter til å forsørge seg selv før de har krav på pensjon, sier hun.  

Hun mener regelverket må forbedres.

– Hvorfor finnes det ikke andre muligheter for disse personene? Er det meningen at personer med lovlig opphold, og i noen tilfeller norske statsborgere, skal leve av minstesatsen helt fram til pensjonsalder?

Mannen hun følger opp er nå 61 år, og hun ser hvordan det sliter på ham å leve på så lite i år etter år.

Han bor i en kommunal bolig hvor Nav dekker strømutgiftene, og husleia dekkes gjennom kommunal bostøtte.

Nok til det nødvendige

Likevel er 9080 kroner måneden lite når man skal betale mat, klær, lege, telefon, offentlig transport, påpeker Stang.

– Livsopphold-satsen er beregnet å være nok til det nødvendige i en periode, men over så mange år, blir det veldig knapt, sier hun.

For mannen betyr dette at han må være i kontakt med sosialtjenesten i Nav kontinuerlig. Hvis for eksempel vaskemaskinen går i stykker, må han kontakte dem for hjelp, fordi det ikke er noe buffer å spare.

– Han opplever at han ikke får mulighet til å leve et selvstendig liv, for han må ha kontakt med oss månedlig og søke sosialhjelp hver tredje måned, sier hun.

Hun mener hans sak ikke er enestående. Hun vet at kolleger har tilsvarende saker.

– Det er merkelig at økonomisk sosialhjelp brukes på denne gruppen mennesker, og at de ikke har andre rettigheter til ytelser, sier hun.

Ingen planer om flere unntak

Statssekretær Ellen Bakken (Ap) i Arbeids- og inkluderingsdepartementet har svart på Fontenes spørsmål på e-post:

– Hva kan gjøres for gruppen mennesker som rammes av regelverket slik Christine Stang i Nav beskriver?

– Formålet med dagens regelverk er at tilknytningen til Norge skal ha betydning, både for retten til uføretrygd og for hvor mye man får utbetalt. Det er ingen planer per nå om å redusere dagens botidskrav eller å innføre flere unntak.

Statssekretær Ellen Bakken (Ap) i Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Simen Gald/Arbeids- og inkluderingsdepartementet

– Er unntaksbestemmelsene god nok?

– Det stemmer at lovverket setter rammer for hvem som har rett på uføretrygd. Et viktig prinsipp er at personer må ha vært medlem av folketrygden i Norge i fem år før de kan bli ufør. Dette er noe Stortinget ble enige om i 2021. Begrunnelsen er at det kan oppfattes som urimelig hvis en person med liten tilknytning til Norge skulle få like høy uføretrygd som en som har bodd i Norge hele livet. Personer som har bodd utenfor Norge kan også ha rett til en uføretrygd fra andre land ut fra opptjeningen der. Det finnes enkelte unntak i regelverket, for eksempel hvis man kom til Norge i ung alder, har lang opptjening fra tidligere, eller har botid i andre EØS-land. Det finnes også andre unntaksbestemmelser, som for personer med formell flyktningstatus som samtidig fyller de medisinske vilkårene for uføretrygd.

 – Hva er dine kommentarer til utsagnene den Nav-ansatte har om gruppen som rammes uheldig av regelverket?

– Jeg forstår at det er en vanskelig situasjon for dem det gjelder. Regelverket er slik at for å få innvilget uføretrygd må man oppfylle visse krav. Alle som bor i Norge som ikke kan jobbe eller forsørge seg selv på annen måte, vil kunne ha rett til økonomisk støtte gjennom sosialhjelp, og hjelp fra Nav hvis de trenger det.