KS' forhandlingsleder Tor Arne Gangsø (midten) og LO kommune forhandlingsleder Mette Nord (t.h.) hilset i gang lønnsoppgjøret onsdag.

KS' forhandlingsleder Tor Arne Gangsø (midten) og LO kommune forhandlingsleder Mette Nord (t.h.) hilset i gang lønnsoppgjøret onsdag.

Eirik Dahl Viggen

Nå skal 442.000 ansatte i kommunene opp i lønn

Lønnsoppgjøret i kommunene startet torsdag. Tjenestepensjon blir den store nøtta.
11.04.2019
12:46
24.04.2019 11:24

edv@lomedia.no

– Det vanskelige i år blir tilpasningen av ny offentlig tjenestepensjon. Men også prioritering mellom grupper arbeidstakere, siden sammenslutningene har levert ulike krav, sier Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen (FO) og medlem av LO kommunes forhandlingsdelegasjon, til Fontene.

Forhandlerne fra LO satser på å lande ei større økonomisk ramme for lønnsoppgjøret i kommunene enn hva som ble resultatet i privat sektor. Det vil si mer enn 3,2 prosent.

Det skal sikre økt kjøpekraft til alle, løft av lavtlønte, bedring av likelønn og det som kan bli mest vrient, nemlig endret tjenestepensjon.

Mimmi Kvisvik leder FOs forhandlere inn i oppgjøret

FAKTA om KS-oppgjøret:

• Har navn etter kommunenes arbeidsgiverorganisasjon KS, som omfatter alle andre kommuner enn Oslo

• Omfatter 442.000 ansatte i kommunene fordelt på 353.000 årsverk, flest innen helse og sosial dernest innen skolesektoren

• Omfatter 40 fagforbund, fordelt på hovedsammenslutningene LO, Unio, YS og Akademikerne

• Har forhandlingsfrist natt til 1. mai. Er ikke partene enige da, går oppgjøret til mekling

Likelønn og kompetanse

– Viktigst for oss er uttelling på likelønn, at vi bidrar til at kommunal sektor er det første området der kvinner oppnår 100 prosent av menns lønn. Det har vi tenkt å bygge oss fram til gjennom alle tariffoppgjør. Derfor må vi prioritere grupper med høy andel kvinner, sier FO-leder Mimmi Kvisvik.

Tor Arne Gangsø, KS-arbeidsgivernes forhandlingsleder, varsler at de vil fordele lønna for å tiltrekke seg høyere kompetanse.

KS' forhandlingsleder Tor Arne Gangsø

KS' forhandlingsleder Tor Arne Gangsø

Eirik Dahl Viggen

– Vi vet at ikke minst befolkningssammensetningen vil føre til økt behov for kommunale tjenester, særlig innenfor helse- og omsorgssektoren. Samtidig stilles det stadig større krav til ansattes kompetanse, sier Gangsø i en pressemelding.

Vanskene med å tiltrekke seg kvalifiserte jobbsøkere varierer mellom kommunene, ifølge Gangsø.

– Men det er gjennomgående mest krevende å rekruttere og beholde fag-, universitets- og høgskoleutdannede innenfor helse- og omsorgssektoren, sier Gangsø.

Mimmi Kvisvik registrerer at KS' første tilbud prioriterer høgskolegruppene.

– Det er også her lønnsgapet mellom manns- og kvinnedominerte yrker er størst. Dette blir et mellomoppgjør for likelønn, det er jeg overbevist om, sier Kvisvik.

Unio, som organiserer mesteparten av det pedagogiske personalet i kommunene, krever størst lønnsvekst for yrkesgrupper med høgskole og høyere utdanning. LO er på sin side tydelig på å heve de lavest lønnede som er blitt hengende etter veksten i reallønn, som for eksempel renholdere.

Hans Ole Rian (Musikernes fellesorganisasjon), Anne Finborud (Skolenes Landsforbund) og Mimmi Kvisvik (FO)

Hans Ole Rian (Musikernes fellesorganisasjon), Anne Finborud (Skolenes Landsforbund) og Mimmi Kvisvik (FO)

Eirik Dahl Viggen

– Hvordan skal dere i LO-delegasjonen balansere å prioritere lavtlønte og samtidig løfte høgskoleutdannede?

– Der er ikke sånn at lavlønn og likelønn har ulik viktighet. LOs tariffpolitikk er at det skal balanseres. Når vi skal konkretisere kravene våre, skal vi ivareta begge de forventningene, sier Kvisvik.

Uansett hvor stor ramma blir, må LO sikre at pengene ikke ender opp på ledernivå. I fjor endte lederne på større prosentvis tillegg enn ansatte på lavere nivå.

– Vi mener det er problematisk at ledere stikker av lønnsmessig på denne måten. Det er vanskelig å si nei til medlemmer som mener vi må kreve høye tillegg når lederne deres har fått mye mer enn dem året før, sier leder i LO kommune Pål Skarsbak til Fagbladet.

Mimmi Kvisvik tror ikke det blir en enkel forhandling selv om det «bare» er et mellomoppgjør.

– Målsettingen er alltid å klare seg uten mekling, men må man så må man. Nå på åpningsdagen i oppgjøret er målet vårt å klare å komme i mål innen natt til 1. mai. I så fall må vi lykkes med en god økonomisk fordeling og å få på plass en god offentlig pensjon.

Det var meningen å avklare offentlig tjenestepensjon i oppgjøret i 2018. Arbeidsgiversiden fikk da protokollført at dette skulle avklares ytterligere i 2019. Pensjon ligger på bordet selv om det er mellomoppgjør som vanligvis kun handler om lønn. I vårens oppgjør kan pensjon bli selve forhandlingsnøtta.

Les mer om lønnsoppgjøret 2019:

Kvisvik om lønnsoppgjøret: – Nå trenger vi en allianse mellom lavtlønte kvinner i privat sektor og kvinner i offentlig sektor

LO Stat enige med Spekter om de sentrale tilleggene

11.04.2019
12:46
24.04.2019 11:24