Monstrene kommer

Mannen setter hjelmen på den glattbarberte skallen. Drar masken foran ansiktet. Løfter slegga og gyver løs på veggen så flisene fyker. Kan man stole på en slik kar?
11.04.2014
10:45
27.08.2015 20:01

vibeke.liane@lomedia.no

Jeg går av t-banen på Lindeberg stasjon på Oslos østkant. Et stykke nede i bakken møter jeg lyden fra borettslaget der Monsterbedriften AS har oppdraget med å sanere
badene. Jeg følger lyden og finner blokka hvor arbeidslaget er i gang med rivingsarbeidet. I oppgangen står støvet som en tett vegg. En svett brande med tatoveringer på armene fyker forbi meg med deler av en baderomsvegg i armene.

I fjerde etasje er støyens opphav. Døra til leiligheten står på vid gap. En etterlatt lekebil ligger på et bord. Spisebordet er stablet i et hjørne. Fra badet kommer en blid og svett kar vaggende.

Han tar av seg hjelmen og maska. Smiler bredt. Rekker fram neven.

– Hei, fint du kunne komme.

Stig Morten Seierstad drar meg ut på badet og viser stolt fram formiddagens innsats. Hullet i baderomsveggen er som et åpent sår. Flisene ligger som hakkemat på gulvet.

En mann med fortid

Stig Morten er en mann med fortid. For noen år siden sonet han en dom på seks og et halvt år. Narkotika, vinningskriminalitet og grov vold står på rullebladet. Noen skyldte ham penger han ikke fikk. Dårlig butikk, konkluderer han i dag. I fengselet møtte han besøksvenn Trond Akerholdt i Maritastiftelsen. Han flyttet inn hos Trond Akerholdt og kona Gunn. Da var veien kort både til Jesus og Gud.

Jeg blunker forvirret over den nådeløse bekjennelsen. Stig Morten slår latterdøra på vid vegg.

Liker mannen å sjokkere godtfolk?

Stig Morten drar neven over den barberte skallen, trekker gangsteraktig på skuldrene. Folk lytter når den tidligere dørvakta snakker. Ungdom på skråplanet lytter også. Ungdom som er gitt opp av politiet og Nav. De står i kø for å komme på lønningslista til Monsterbedriften AS hvor Stig Morten er en av lederne.

River bad og bygger folk

Da Monsterbedriften ble etablert i november 2012, hadde de 12 medarbeidere. Siden da har de bygget virksomheten på troen om at ungdom kan komme på rett kjøl gjennom blodslit, langsiktig oppfølging, samtaler og Guds gåtefulle inngripen.

Ungdom som overbeviser ledelsen om at de er villige til å stå opp om morgenen og jobbe beinhardt får en tre måneders praksisplass. I dag står i overkant av 30 ansatte mellom 16 og 40 år på lønningslista. Folk de fleste arbeidsgivere ikke vil ta i med ildtang.

Til nå har monstrene revet 5 500 baderom. Ifølge bedriftens informasjonsark hadde de en omsetning på syv millioner kroner i det første driftsåret.

Ungdommen sanerer asbest, rydder skog og driver kjerneboring. Når arbeidsdagen er over, er det ikke mer energi eller aggresjon igjen i kroppen.

De fleste bruker ett til to år på å samle livet sitt, få kontroll på kreditorene og finne retningen. Da er de klare for det åpne arbeidsmarkedet. Målet er at de ansatte skal ut i ordinært arbeid innen ett til to år. Til nå har én ansatt kommet i vanlig arbeid og flyttet for seg selv.

Nylig ble Monsterbedriften AS kåret til årets sosiale entreprenør av Ferd Sosiale Entreprenører. Premien på 500 000 kroner skal de bruke på en nærmest monstrøs vekst. Målet er 100 ansatte om to år. Og de drømmer om å etablere seg i Kristiansand og Mjøndalen.

Bygger Monsternettverk

Utenfor blokka står Maximo Alexander Roland. 20-åringen kom til Trond og Gunn Akerholdt som fosterbarn da han var 16. Maximo hadde ramlet ut av ungdomsskolen og havnet på en fest som aldri tok slutt.

Etter jobben skal han hjem til Elstanden ved Randsfjorden. Der bor han sammen med fosterforeldrene og Stig Morten på gårdsbruket ekteparet kjøpte av eierne av Sundvolden hotell. Sammen har de pusset opp bruket og utviklet det til et bofelleskap for unge menn som har kommet på skråplanet. De fleste av dem jobber i Monsterbedriften.

Stig Morten holder et godt øye med «stelillebroren» de dagene unggutten er på jobb. Nå er monstergjengen Maximos nettverk. Han trives med det tunge arbeidet. Musklene er i ferd med å ta form i de tynne armene. Om to år, hvis Gud vil, akter han å starte sitt eget billakkeringsverksted.

Kraften på armen

Basen på arbeidslaget er Oskar Nikolaisen. Vestlendingen er en mann uten fortid av det kriminelle slaget. Men han fikk ikke grep på arbeidslivet før han ble kjent med Stig Morten for to år siden. Stig Morten sørget for at han fikk oppdrag for Maritastiftelsen. Da Monsterbedriften AS ble grunnlagt ble han en del av staben.

Oskar står i vårsola og småprater med arbeidslaget. Gir ordre med smil i stemmen. Oskar mener han har verdens beste jobb. Han får brukt alle kreftene som bala rundt i kroppen tidligere. Og han er med på å hjelpe ungdommer med å reise seg.

På høyre armen har Oskar tatovert Jesus og Maria.

Tenk om han blir uvenner med Gud og angrer på den inngraverte trosbekjennelsen?

– Nei, jeg kan ikke leve uten troen, den er kraften i livet mitt.

Fra Nav-slaving
til Monsterarbeider

Begynnerlønna i Monsterbedriften AS er på 157 kroner timen. De fleste trenger tett oppfølging i prøvetiden for å lære seg spillereglene på en arbeidsplass. Ferdig utlærte monstre tjener 165 kroner i timen. De som viser lederegenskaper blir arbeidsbaser og har et ansvarstillegg på 3000 kroner måneden.

I starten får de fleste ulike former for støtte fra Nav.

Bedriften bruker 5 000 kroner i måneden per medarbeider til mat på jobben, transport og pizzakvelder. En del av midlene brukes også til kompetanseutvikling. Tre av de ansatte bor på Monsterbo på Gjøvik, 12 bor på Elstangen. De betaler 6 000 kroner i måneden i kost og losji.

Livets skole

Noen mil nordover sitter Gunn Akerholdt og vernepleier Bodil Eliassen på spiserommet til Monsterhuset i Gjøvik. Gunn er daglig leder på Monsterhuset, som er en sidegren av virksomheten. Huset har treningslokale for den lokale danseskolen, og diskotek i kjelleren, og utallige kriker og kroker hvor ungdommen kan drive dataspill og ha fortrolige samtaler med de voksne.

Gunn har ni år på skolebenken. Og hun bygde opp Marita bo, som er et lignende tilbud til ungdom i drift. Det er godt grunnlag for jobben, mener hun.

Hver tirsdag, onsdag og torsdag bor Gunn på Monsterhuset i Gjøvik. Huset er tilholdssted for 15 unge i distriktet som mangler annet nettverk. Hver onsdag er de 15 flere på huset når de holder åpent hus med diskotek og pizzakvelder.

Flere av ungdommene drømmer om en jobb i Monsterbedriften AS. Miljøet er rusfritt. De som ruser seg på huset eller jobben blir bortvist.

– Men vi gir dem ikke opp. Vi går hundre runder med dem, hvis det er nødvendig, sier Gunn.

Hun definerer de ansatte som arbeidsgiver, familie og psykolog for ungdommene hun har tatt under sine beskyttende vinger.

Som en storfamilie

For monstermor Gunn fyller monstrene 24 timer, syv dager i uka. Kontoret hennes er overstrødd av hærskarer av nipsengler, som også har funnet veien til resten av huset.

Bodil har vært ansatt i Monster ett år. Hun jobber 80 prosent stilling. Bodil bruker ikke stoppeklokke på jobben.

– Hvis det skjer noe ekstra, jobber jeg gjerne noen timer gratis.

Vernepleieren har bidratt til at arbeidet med ungdommene er mer strukturert. De er i Navs gråsone, og kommer fra barnevern og fengsel.

Bodil samler inn opplysningene om ungdommenes historie hos Nav og politiet. Hun strukturerer det, setter opp mål og delmål, og blir med dem på møtene i hjelpeapparatet.

– Mange har mye i bagasjen og trenger samtalepartnere. De kan oppstå spontant mens vi vasker gulvet sammen. Vi har mange gylne øyeblikk som kan gi grunnlag for vekst, forteller vernepleieren.

Hun mener erfaringen fra psykiatrien kommer godt med i møte med ungdommene.

Mens vi snakker kommer Leif Magne Seierstad inn døra. Han er faren til Stig Morten og en av eierne av Monsterbedriften AS. Og han er samboer med Bodil.

– Vi er som en stor familie her på huset, ler paret.

Monstermetoden

Ute på kjøkkenet romsterer ungdommen. De forbereder dagens lunsj. De hvisker, tisker og fniser.

Gunn, fyller 62 år. Det skal feires. Når brødmaten er fortært, kommer Pavlovas Fristelse på bordet og papirhatter på hodene.

Stig Morten Seierstad reiser seg. Han har tatt turen fra jobben i Oslo. Han er kjæreste med Gunns datter Henriette og vil gjerne si noen ord til svigermoren som hjalp ham da livet var som mørkest. Hun er inkarnasjonen av Monstermetodens filosofi, mener han.

– Takk for at du trodde meg fram.

Mange har mye i bagasjen og trenger samtale-partnere. De kan oppstå spontant mens vi vasker gulvet sammen. Vi har mange gylne øyeblikk som kan gi grunnlag for vekst.


Vernepleier Bodil Eliassen

11.04.2014
10:45
27.08.2015 20:01