FOREBYGGER: Sosionom Siham Sidali har bakgrunn fra friomsorgen i Oslo. Også her plukkes det opp signaler om radikalisering blant unge domfelte.

FOREBYGGER: Sosionom Siham Sidali har bakgrunn fra friomsorgen i Oslo. Også her plukkes det opp signaler om radikalisering blant unge domfelte.

Eirik Dahl Viggen

Mentorer skal forebygge radikalisering

Sosionom Siham Sidali leder mentorordningen som skal motvirke radikalisering blant straffedømte.
14.03.2016
13:33
14.03.2016 13:33

edv@lomedia.no

Radikalisering og ekstremifisering skjer i norske fengsler. Fra før har kriminalomsorgen en del erfaring med høyreekstremisme bak murene.

Også innsatte melder bekymring: Domfelte mener ansatte har for lite kunnskap om radikalisering (frifagbevegelse.no 22.05.2015)

Rundt 50-60 domfelte er per i dag i søkelyset. For å forebygge at flere havner der, har kriminalomsorgen opprettet en egen mentorordning.

Gikk fra friomsorg til ekstremisme

Sosionom Siham Sidali ble nylig ansatt som prosjektleder for Kriminalomsorgens mentorprosjekt. Arbeidsplassen er ved det nye Kriminalomsorgsdirektoratet på Lillestrøm. Hun presenterte sist fredag arbeidet under den kriminalpolitiske konferansen i regi av FO og Norsk fengsels- og friomsorgsforbund (NFF).

Sidali har vært sosionom i 12 år og arbeidet inntil nylig i Oslo friomsorgskontor.

– Hva vakte din interesse for å jobbe med ekstremisme?

– Jeg jobba mye med unge straffedømte. I denne gruppa er det mange svært sårbare, også i friomsorgen. Ekstremisme er et tema som har dukket opp. Det er viktig å forebygge tidligere, sier Sidali til Fontene.no.

Hun jobber med å bygge opp en pool av mentorer som forhåpentligvis kan forebygge samt få innsatte/domfelte til å vende seg vekk fra for eksempel ekstrem islamisme.

HOVEDKVARTER: Kriminalomsorgsdirektoratet på Lillestrøm.

HOVEDKVARTER: Kriminalomsorgsdirektoratet på Lillestrøm.

kriminalomsorgen.no

Leier mentorer for å forebygge ekstremisme

Mentorene blir ikke ansatt, men er tilknyttet prosjektet som oppdragstakere. Kriminalomsorgen ønsker å rekruttere et bredt spekter av personer med ulik alder, etnisitet, utdannelse og kjønn.

– Poenget er å finne en god mentormatch i hvert enkelt tilfelle, sier Sidali.

– Mentorpoolen skal være åpen for alle faggrupper og samfunnssjikt.

Det stilles ingen formelle krav om utdanning eller faglig bakgrunn, men noen felles kriterier skal være oppfylt: Politiattest, alder over 25 og erfaring med målgruppen. I tillegg bør mentorer ha et generelt innblikk i de ideologiske, religiøse og politiske retninger. Mentorene har rapporterings- og varslingsplikt og må følge et sett etiske retningslinjer laget av kriminalomsorgen.

Mentorene lærer å skjerme seg selv

– Når det ikke er krav til profesjonell bakgrunn, hvordan sørger dere for mentorenes sikkerhet i møte med potensielt voldelige miljøer?

– Sikkerheten er ivaretatt. Vi gjør en risikovurdering i hvert tilfelle. Det skal være sikkert for mentorene.

Men hva skjer hvis mentorer, som ikke er drillet i profesjonell distanse, skulle komme for tett på domfelte? Mentorene får opplæring i å skille mellom å være privat og å være personlig i samtalene, forteller Sidali.

Blant temaene under opplæringen er: Hvor går grensen mellom det å være profesjonell og personlig og det å inngå i en privat relasjon til domfelte. Etter hvert mentortreff føres loggbok. Med jevne mellomrom har mentoren gjennom en evaluering med kriminalomsorgen.

Tungt å vende de innbitte

Mentorene som til nå er med i prosjektet har bakgrunn fra miljøarbeid, sosiologi, organisasjon og ledelse, fengselsarbeid og religionsstudier. Domfelte kan få en mentor enten ved å be om det selv eller etter en bekymringsmelding fra kriminalomsorgen, samarbeidspartnere eller familie og annet nettverk.

Annette Esdorf, direktør for en tilsvarende mentorordning ved Center for Straffuldbyrdelse i Danmark, deltok også på den kriminalpolitiske konferansen. De danske mentorene lærer motivasjonsteknikker og konfliktløsning, fortalte Esdorf, men en stor utfordring har vært å motivere de domfelte. De som havner i søkelyset er ofte så overbevist at det krever mye å snu farlige tankesett.

SØKER KUNNSKAP: David Hansen forsker på radikalisering i fengslene. Han etterlyser mer systematisk kunnskap og forskning om ekstreme holdninger blant straffedømte.

SØKER KUNNSKAP: David Hansen forsker på radikalisering i fengslene. Han etterlyser mer systematisk kunnskap og forskning om ekstreme holdninger blant straffedømte.

Jan-Erik Østlie

Norske fremmedkrigere i Syria har før utreise gjerne ikke utmerket seg som tungt kriminelle. Mange har gjort mindre narkotikaforbrytelser og sittet på korte dommer. Men fengselsdom betyr at de allerede har trådt over noen terskler, poengterte David Hansen, 1.-amanuensis ved Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS). Det gjør dem sårbare for å trå over nye, i form av mer kriminalitet eller voldelig ekstremisme.

Mentorordningen

Regjeringen fikk i 2015 bevilget 2 millioner kroner for å innføre en mentorordning rettet mot innsatte som antas å være i faresonen for å bli radikalisert.

De som er i målgruppen vil tilbys mentor, som vil gi regelmessig oppfølging i fengsel, og søkes opprettholdt etter løslatelse.

Ordningen er et prøveprosjekt over tre år, og vil deretter bli evaluert.

Det ble også bevilget penger til et nytt årsverk ved Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS), med ansvar for å styrke kunnskapen og opplæringen om radikalisering, voldelig ekstremisme, og hva kriminalomsorgen kan gjøre for å forebygge.

Kilde: kriminalomsorgen.no

14.03.2016
13:33
14.03.2016 13:33

Mentorordningen

Regjeringen fikk i 2015 bevilget 2 millioner kroner for å innføre en mentorordning rettet mot innsatte som antas å være i faresonen for å bli radikalisert.

De som er i målgruppen vil tilbys mentor, som vil gi regelmessig oppfølging i fengsel, og søkes opprettholdt etter løslatelse.

Ordningen er et prøveprosjekt over tre år, og vil deretter bli evaluert.

Det ble også bevilget penger til et nytt årsverk ved Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS), med ansvar for å styrke kunnskapen og opplæringen om radikalisering, voldelig ekstremisme, og hva kriminalomsorgen kan gjøre for å forebygge.

Kilde: kriminalomsorgen.no