Maria og Kai Morten bor og jobber sammen 114 døgn i året

Tekst: Anne Myklebust Odland

Foto: Jacob Johannes Buchard

Maria Puntervold (33) står bøyd over en kurv med rent tøy etter klesvask. Hun bretter treningstøy og olabukser og holder opp to forskjellige kampdrakter i grønt og prøver å huske hvem av tenåringene som eier hva. Og hvem er hettegenseren sin, igjen? Hun ler og bærer kurven opp til ungdommene.

På kjøkkenet står Kai Morten Skjelnes (26) og skjærer pølsebiter og koker pasta. Litt over klokka fire roper han at maten er klar. Da kommer de subbende, de voksne som bor i huset og den ene tenåringen. 16-åringen sier at han merker når det er god stemning i huset – da er det mye latter.

– Vi er som en litt sær familie, sier Maria og stikker gaffelen i pastaskruen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

MIDDAG: Hver dag serveres middag klokka fire, og de voksne i huset og ungdommen samles rundt bordet. På fredager er det taco og på lørdager pizza.

Jacob Johannes Buchard

114 døgn i året

Maria og Kai Morten jobber fast sammen i medlever-turnus. Fire døgn på, en uke fri, tre døgn på, en uke fri, og så ny runde. I tillegg jobber en tredje person sammen med dem i turnusen, og klokken elleve kommer den våkne nattevakten. Til sammen tilbringer de 114 døgn i året under samme tak.

– Dette er mitt andre hjem, jeg føler det sånn, sier Kai Morten.

Over kjøkkenbordet henger en stilig lampe som han og Maria har plukket ut sammen på Ikea.

– Vi har samme smak og er opptatt av å ha det fint rundt oss, men når hun er ute, hender det jeg flytter rundt på pynte-tingene dit jeg vil ha dem, sier han og ler.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

MIDDAG: - Det hender jeg kjeder meg litt når det ikke er noe å gjøre og ungdommen er ute av huset, sier Kai Morten. Denne dagen er det han som lager middagen.

Jacob Johannes Buchard

Kai Morten er gift og har en baby på syv måneder. Maria er også gift og har barn på ti og tolv år.

– Dere bor sammen en tredjedel av året og fungerer som et «foreldrepar», men har hver deres familier å gå hjem til. Hvordan er det?

– Det blir som å jobbe med en veldig god venn. Maria og jeg kjenner hverandre veldig godt.

– Det er ikke så mye man kan skjule for hverandre. Vi bor faktisk sammen, sier Maria.

• Skjebnedag for ny offentlig pensjon

Som et hjem

På ukedagene skal ungdommene være hjemme til klokken halv ti om kvelden, og når huset har falt til ro, hender det de to kryper opp i sofakroken og prater. Da snakker de om dagen som har vært og om familien hjemme, om barna, og av og til om ting som irriterer dem hjemme. De liker også de samme TV-programmene og følger med på Tid for hjem og serien The Good Doctor. Blir det litt sent, ser de på klokka og spør hverandre «rekker vi en episode til?»

– Med et glass vin?

– Nei, nei, nei! Ikke noe alkohol! utbryter de bestemt.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

HUSARBEID: En del arbeidstid går med til å holde hus og hjem i orden. De ansatte vasker blant annet gulv og klær.

Jacob Johannes Buchard

På stuebordet brenner to stearinlys, og grønne planter og blomster pynter opp. Siden de er opptatt av å gjøre det hjemmekoselig, irriterer begge to seg like mye over nødutgang-skiltet som de er pålagt å ha over verandadøren. Det er det eneste som minner om at huset er noe annet enn et vanlig hjem.

– Det må være et hjem her også, ellers ville jeg ikke trives, sier Maria.

To som utfyller hverandre

Kai Morten er A-menneske, mens Maria er mer nattugle. Derfor er det oftest han som står opp først og hjelper ungdommen med niste og frokost, mens hun gjerne er den som melder seg til å hente ungdom som ikke er kommet hjem om kvelden. Hun sitter oftest lengst oppe av de to.

– Det er viktig å være et team som utfyller hverandre, som er gode på forskjellige ting og som går godt sammen. Hvis det ikke er match, så justeres det på hvem som jobber sammen. Det kan jo bli kræsj. Vi bor så tett og har ikke valgt hverandre, sier Maria.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

PÅ GÅRDSPLASSEN: - Jeg synes vi har det fint sammen, ellers hadde det blitt noen veldig lange døgn på jobb, sier Kai Morten.

Jacob Johannes Buchard

Hver uke har de personalmøter med avdelingslederen. Da jobber de med metoder som «Circle of Security» og «Diversity Icebreaker». De lærer om seg selv, hvordan de kan spille hverandre gode i jobben, hvorfor de reagerer som de gjør, hvordan de kan endre seg til det bedre.

– Denne prosessveiledningen gjør at de som ikke er bestevenner på privaten, likevel kan bli gode jobbkollegaer. Vi opplever lite murring og krangling, sier avdelingsleder Siri Styrmo.

Hun oppfordrer de ansatte til å si fra om irritasjon, før man må rope det ut, og til å øve seg på at tilbakemeldinger ikke er kritikk. For noen kan det også være sårt å se at andre ansatte får gode relasjoner med ungdommen, mens de selv ikke opplever å få til det samme.

– Vi er faktiske gode på forskjellige ting og hjelper hverandre til å se det. Maria, for eksempel, er utrolig flink med ungdommen og har en god tone med dem, sier Kai Morten.

• Er reisetid arbeidetid? Nå avgjøres saken i Høyesterett

Kan trene og slappe av

Et bilde med tekst på veggen minner dem om hvordan de vil ha det i huset: «Mer gøy, mer tøys, mer søvn, mer kaffe, mer turer, mer latter, mer musikk». Men hva fylles dagene med?

– Vi handler inn, lager mat, rydder, vasker, planter blomster i potter, vasker bil, skifter dekk, snakker med ungdommen, tar imot venner, kjører og følger opp aktiviteter, går på møter, følger opp skole, vi er som andre foreldre, sier Maria.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

BOR SAMMEN: Aleris’ bofellesskap/institusjon i Kristiansand: Maria Puntervold og Kai Morten Skjelnes styrer et hjem med tre tenåringer. De venter på en fjerde ungdom som skal flytte inn.

Jacob Johannes Buchard

Men ungdommen som bor i huset, bor der av en grunn. Det kan være intense dager, travle skift. Hver dag har de rett på fem timers hviletid, som de kan disponere som de vil, til trening eller til å slappe av. Kai Morten bruker tiden på treningssenter eller tar seg av og til en tur hjemom. Han pleier også å pludre med babyen sin på Facetime, så han kan følge med på utviklingen.

– Jeg tenker mye på de hjemme, men det er jo litt godt å kjenne at man savner hverandre, sier han.

– Hvordan er det med sjalusi, opplever du at kona synes det er vanskelig at du har denne jobben?

– Jeg har ikke en sjalu kone, men jeg har hørt at det forekommer. Jeg tenker det er viktig å involvere de hjemme i jobben, fortelle hva arbeidet går ut på. Hvis jeg ikke svarer på telefonen, så skal de vite at det er fordi jeg er i en situasjon, ikke fordi jeg ikke vil. Partnere blir også invitert til sommerfester og får hilse på oss som jobber sammen, sier Kai Morten.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

GOD STEMNING: Maria er energisk og bidrar til å skape god stemning i huset, mener Kai Morten.

Jacob Johannes Buchard

Medlever-turnus

Maria opplever heller ikke at mannen synes jobben hennes er vanskelig å takle.

– Han får fri fra maset mitt, og som familie får vi veldig mye ut av de ukene jeg er hjemme, sier hun.

I ukene hun har fri, er hun engasjert i historielag, ungdomslag og FAU. Kai Morten er turntrener.

– Jeg ville ikke vært denne turnusen foruten, sier Kai Morten, mens han spyler bilen ren.

Han får 75 000 kroner ekstra i kompensasjon hvert år for medlever-turnusen, men det er ikke lønna som styrer valget om en jobb med slik turnus.

– Det er mye bedre for ungdommen at vi bor sammen noen døgn i strekk. Det gjør det lettere å stå i situasjonene, være på, og det blir mer som et hjem, sier han.

– Kunne dere to vært et par utenom jobben?

– Oj! O’BOY! Nei, og jeg har ikke en gang tenkt tanken, sier Kai Morten.

– Men vi vet om noen andre som har vært single og som har blitt par i jobben, sier Maria.

anne@lomedia.no

• Fikk du med deg denne? – Vi burde fått krisehjelp, men vi er jo bare "barnevernsforeldre"