Mange kommuner mangler smittevern for rusmiljøet. I Trysil kom vaktmesteren på en god idé
I Trysil har rustjenesten og vaktmesteren samarbeidet om et skap med innlagt varme som sikrer tilgjengelig brukerutstyr 24 timer i døgnet. Virker som en god løsning, mener Helsedepartementet.
Ved siden av skapet er det et hull i veggen for å kaste brukt utstyr.
Privat
solfrid.rod@lomedia.no
Da kommunene ble pålagt større ansvar for smittevern, gikk diskusjonen i lille Trysil i Østerdalen: Hvordan kunne de sikre tilgang til trygt brukerutstyr døgnet rundt? Verken Legesenteret eller Enhet for psykisk helse i kommunen er døgnåpne. Løsningen ble et utendørs skap med innlagt varme slik at innholdet ikke fryser. Ved siden av skapet er det et hull for trygg kasting av brukt utstyr.
– Det var egentlig vaktmesteren vår som kom med ideen om dette skapet, og som bestilte det fra leverandøren, forteller ruskonsulent Lisbeth Holdbak Tollefsen.
Hun og kollegene ved Enhet for psykisk helse holder øye med innholdet i skapet og fyller på ved behov. Skapet inneholder blant annet sprøytespisser, pumper, kokekar med filter, pads til å vaske seg, røykefolie og kondomer.
Privat
Kommunenes plikt
Å sikre tilgangen til rent brukerutstyr er nevnt både i nasjonale overdosestrategier og i opptrappingsplanen for rusfeltet. Lov om vern mot smittsomme sykdommer § 7–1 pålegger kommunene plikt til å forebygge smitte med blodbårne sykdommer. Dette innebærer at kommunene skal har ordning for utdeling av rent utstyr for alle injiserende rusbrukere som bor eller oppholder seg i kommunene. Helsedirektoratet anbefaler kommunene også andre smitteforebyggende, som utdeling av røykefolie, kokekar og filter.
For å få oversikt over hvordan kommunene løser oppgaven, hva kommune deler ut av utstyr gjennomføres det årlige spørreundersøkelser til alle norske kommuner i perioden 2016–2022. Det er KORFOR, Stavanger Universitetssykehus, som gjennomfører undersøkelsene på oppdrag fra Helsedirektoratet.
4 av 10 deler ikke ut utstyr
Her er noen funn fra den siste undersøkelsen:
• 132 kommuner delte ut utstyr for skadereduksjon i 2021.
• Antall kommuner som deler ut utstyr øker.
• 60 prosent av kommunene delte ut utstyr i 2021, mot 59 prosent i 2020.
• 29 kommuner som deler ut utstyr for injisering mangler returordning for brukt utstyr
• 82 kommuner svarer at de ikke deler ut utstyr, 70 prosent av disse har færre enn 5.000 innbyggere
• Av de 82 kommunene som ikke deler ut utstyr, har det i 2021 til sammen vært 23 narkotikautløste dødsfall.
• 6 kommuner svarer at de ikke vet om de deler ut utstyr.
• 3,8 millioner sprøyter/spisser ble delt ut i 2021, noe flere enn tidligere år.
– Virker som en god løsning
«Løsningen Trysil kommune har valgt virker å være god», skriver Ellen Rønning-Arnesen, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, i en epost til Fontene.
Hun legger til at «Utlevering av brukerutstyr er likevel bare en del av det skadereduserende arbeidet og kan ikke stå alene. Det er viktig at kommunene også iverksetter andre skadereduserende og overdoseforebyggende tiltak, og tilbyr annen hjelp og bistand. Det inkluderer for eksempel nødvendige helsetjenester og veiledning til denne brukergruppen».
– Har departementet en kommentar til tallene ellers?
«Tallene virker lave når det gjelder antall kommuner som deler ut slikt utstyr. Tilgang til sterilt brukerutstyr er et viktig skadereduserende tiltak for å forebygge smittsomme sykdommer blant mennesker som injiserer narkotika, særlig hvis man er smittet med hiv og hepatitt C. I tillegg er det viktig med tanke på andre infeksjoner som kan forekomme», skriver Rønning-Arnesen.
Ellen Rønning-Arnesen, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet
Esten Borgos/Helse- og omsorgsdepartementet
En reform for å forebygge og behandle
Fontene har spurt hva departementet vil gjøre for at flere kommuner skal dele ut slikt utstyr. Departementet svarer på epost:
«Å sikre tilgang til sterilt brukerutstyr er et tiltak både i den første og i den reviderte overdosestrategien som løp ut i 2022 og som Helsedirektoratet har ansvar for å følge opp også i 2023. Tiltaket er også en del av Nasjonal strategi for arbeidet mot virale leverbetennelser (hepatitter) fra 2016. Departementet har i år gitt Helsedirektoratet i oppdrag om fortsatt å jobbe for å redusere overdoser …»
Departementet skriver videre at Helsedirektoratet også skal komme med innspill til det overdoseforebyggende arbeidet etter 2023 og at det kommer en stortingsmelding om en forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet.
«Departementet er kjent med forslaget om statlig innkjøpsordning for brukerutstyr, som kommuner – og andre aktører som er aktuelle for å distribuere slikt utstyr – kan bestille kostnadsfritt fra. Dette er en av de problemstillingene det er naturlig å se nærmere på under arbeidet med stortingsmeldingen om forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet», skriver Helse- og omsorgsdepartementet.
Flere saker
Han er b-menneske, liker utfordringene natta byr på og legger ikke skjul på at lønnstillegget er et pluss.
Hanna Skotheim
Adnan liker best å jobbe når andre sover: – Blir utfordra på en annen måte
Å jevnlig snu døgnet krever mye av en ansatt, men for noen går det lettere enn andre.
Hanna Skotheim
Noen elsker å jobbe natt, men er det så lurt? Dette svarer ekspertene
Therese Ekremsæter setter pris på at hun kan ha med hunden Thyra på jobb på nattevakt.
Simen Aker Grimsrud
Therese jobber kun natt. At det kan ødelegge helsa er hun ikke redd for
Mens noen kolleger tenker at nattevakt er noe de må ta, vil Daniel Pozo Helmersen ha flest mulig netter i turnusen. Han er nattevakt i psykososial akutt-tjeneste ved legevakten i Oslo.
Fartein Rudjord
Daniel jobber om natta: – Jeg ser de mørke sidene av Oslo når andre sover
Heroinassistert behandling (HAB) er et femårig prøveprosjekt i Bergen og Oslo. Prøveprosjektet må bli et fast tilbud, mener sosionomene Rune Naglestad og Cecilie Telnes.
Hanna Skotheim
Heroin fra staten gir rusavhengige bedre helse og økt livskvalitet
Jarle Eknes er daglig leder i HELT MED, som står bak karriereportalen.
Hanna Skotheim