Lillian Bjerke er 75 år og fortsatt yrkesaktiv. – Jeg er ikke klar for å slutte enda, sier hun.

Lillian Bjerke er 75 år og fortsatt yrkesaktiv. – Jeg er ikke klar for å slutte enda, sier hun.

Ole Martin Wold

Lillian er 75 år og jobber fortsatt. Det kan gi henne en økonomisk smell

Lillian Bjerke trengte jobben da mannen døde. Hun har derfor valgt å jobbe selv om det ikke nødvendigvis har lønt seg.
04.09.2020
15:42
07.09.2020 09:40

hanna.skotheim@lomedia.no

Da Lillian Bjerke ble 68 år, hadde hun jobbet i Ringebu kommune i nesten 22 år. Hun hadde ingen planer om å pensjonere seg, men fikk likevel spørsmålet om hun ønsket å gå over til pensjonistlønn og beholde full pensjon eller om hun ønsket å fortsette med ordinær lønn. Valgte hun pensjonistlønn, hadde hun gått ned over 150.000 i lønn.

Pensjonistlønn er en fast timesats som arbeidsgiver utbetaler til alderspensjonister som vil jobbe på pensjonistvilkår ved siden av alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon. Hvis du jobber på pensjonistønn etter at du har fylt 67 år, unngår du at tjenestepensjonen blir redusert.

Likevel var valget for Bjerke enkelt: Hun ville fortsette på ordinær lønn.

– Det var mer verdt å gå på ordinær lønn for meg. Også ønsket jeg å sørge for meg selv heller enn å få pensjon, sier Bjerke.

I dag har vernepleier Bjerke fortsatt ikke pensjonert seg, men hun har jobbet redusert. Da hun bodde i Ringebu, måtte hun gå på kortere kontrakter etter hun fylte 70 år. I kommunen har man nemlig ikke krav på å jobbe etter man har fylt 70, eller 65 hvis det er særaldersgrense.

Gikk ned i lønn

Da Bjerke var 72 år, flyttet hun tilbake til hjemstedet Trondheim hvor hun begynte som tilkallingsvikar på Ranheim helse- og velferdssenter. Etter noen måneder fikk hun en midlertidig stilling på 60 prosent. Grunnen til at hun fikk ordinær lønn opptil da var fordi hun var vikar for en annen ansatt. Da vikariatet var ferdig, ble hun satt på pensjonistlønn.

Fontene har vært i kontakt med Ranheim helse- og velferdssenter som informerer om at de var i kontakt med kommunens personaltjeneste i forbindelse med dette. Avgjørelsen om at Bjerke skulle over på pensjonistlønn, ble tatt i samsvar med kommunens regler.

Selv mener Bjerke at hun ble tvunget til å velge mellom pensjonistlønn eller ingen jobb.

– Jeg mener jeg aldri fikk noe reelt valg mellom pensjonistlønn eller ordinær lønn, sier hun.

Dette er Ranheim helse- og velferdssenter ukjent med. De opplyser Fontene om at det er beklagelig hvis Bjerke har følt det slik. Videre informerer de om at realiteten var enten at Bjerke måtte skrive under avtalen dersom hun ønsket å ta vakter eller så kunne hun la være å skrive under og dermed kunne hun ikke jobbet der lenger.

Da Bjerke gikk fra ordinær lønn til pensjonistlønn, gikk hun ned fra 487.000 til 371.000 i lønn. Pensjonistvilkårene har siden 1. januar 2020 vært på 214 kroner per time.

– Jobben redda meg

Det at Bjerke har valgt å jobbe på ordinær lønn fram til i fjor, gjør at tjenestepensjonen hennes fra Kommunal Landspensjonskasse (KLP) er blitt redusert. I dag mottar hun ikke lenger pensjon fra KLP.

– Det at jeg har mistet retten til tjenestepensjon både fra KLP og Trondheim kommunale pensjonskasse (TKP), mener jeg bør være et argument for at jeg ikke skal gå på pensjonistlønn. Jeg gjør tross alt samme innsats som andre vernepleiere med allsidig kompetanse og erfaring.

– Hvorfor har du valgt å jobbe så lenge når det ikke nødvendigvis lønner seg?

– Da mannen min døde, var det jobben min som redda meg. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort i dag uten jobben.

Bjerke er tilbake på Ranheim helse- og velferdssenter etter 30 år i Ringebu kommune.

Bjerke er tilbake på Ranheim helse- og velferdssenter etter 30 år i Ringebu kommune.

Ole Martin Wold

– Bør behandles individuelt

Bjerke lever godt på pensjonistlønnen hun får i dag. Det er ikke derfor hun engasjerer seg i denne saken. Det er av prinsipp.

– Jeg mener pensjonssystemet bør revolusjoneres. Det er klart at grensa må settes et sted, men siden det ikke er snakk om så mange som ønsker å jobbe over aldersgrensen, mener jeg de som ønsker det bør behandles individuelt.

– Hvis systemet hadde endret seg, tror du ikke flere hadde valgt å jobbe lenger da og at konsekvensen kunne blitt at yngre arbeidskraft hadde blitt fortrengt?

– Jeg har mange kollegaer som valgte å gå av med AFP da de var 62 år, så det tror jeg ikke. Men jeg mener man må ha muligheten til å jobbe hvis man har husken og er orientert. Der jeg jobber virker det som at de har et utømmelig behov for arbeidskraft. Da mener jeg all arbeidskraft trengs, uansett alder. Jeg opplever ikke at jeg tar jobben fra folk.

Steinar Fuglevaag, spesialrådgiver i Fagforbundet og en av de fremste pensjonseksperten, forstår at de som har helse og mulighet til å jobbe vil jobbe etter de har passert aldersgrensen på 70 år.

– Samtidig skal tariffavtalen ivareta mange andre hensyn også, blant annet de som må slutte i jobben på grunn av helse og alder. Vi som skal beskytte arbeidstakere med tariffavtaler, må tenke gjennom hvem som trenger mest beskyttelse.

Steinar Fuglevaag er spesialrådgiver i Fagforbundet.

Steinar Fuglevaag er spesialrådgiver i Fagforbundet.

Anita Arntzen

Ulik praksis

Det at Bjerke fikk beskjed om at hun måtte over på pensjonistlønn hvis hun skulle fortsette å jobbe, er ikke rart. Pensjonistlønn er noe en kommune kan tilby, men det er ikke en rettighet du har som arbeidstaker.

– Pensjonistlønn er ment for dem som går i kortere og midlertidige engasjement. Det er ikke meningen at det skal brukes i lengre tilsetningsforhold, og det skal ikke fortrenge yngre arbeidskraft. Det skal kunne tas i bruk hvis en kommune har bruk for ressursene, sier Torfinn Thomassen, spesialrådgiver ved avdeling for Arbeidsliv Forhandling i Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS).

Han understreker at det er ulik praksis fra kommune til kommune og at de må ta en vurdering i hvert enkelt tilfelle.

– Men KS ønsker at det skal være like retningslinjer for når man skal tilby pensjonistlønn, sier Thomassen.

Fikk ikke velge selv

Hadde Bjerke fortsatt å bo i Ringebu, hadde hun enda hatt ordinær lønn slik hun selv ønsket. Det bekrefter kommunen overfor Fontene. Bjerke valgte imidlertid å flytte tilbake til hjemstedet Trondheim og fikk beskjed om at hun måtte gå over på pensjonistlønn. Fontene har vært i kontakt med Trondheim kommune om dette stemmer og om kommuner har ulik praksis.

Organisasjonsdirektøren i Trondheim kommune, Elin Rognes Solbu, svarte følgende på epost:

«Slik vi ser det, stemmer det ikke at det er ulik praksis i kommunene. Det er i utgangspunktet arbeidstaker selv som må gjøre et valg ut fra det tilbudet man får. Velger arbeidstaker å arbeide på ordinære vilkår medfører det trekk i pensjonen. Velger arbeidstaker pensjonistvilkår berører det ikke pensjonen».

Videre skriver hun:

«Dersom kommunen tilbyr en pensjonist å arbeide på pensjonistvilkår, kan den aktuelle personen takke ja eller nei. Da foreligger det ikke valgmuligheter om å jobbe på ordinær lønn. Det er viktig at dette avtales ved inngåelse av arbeidskontrakten».

Fontene har sett kontraktene Bjerke har hatt på Ranheim helse- og velferdssenter, og i den siste som er inngått framgår det at Bjerke skal jobbe på pensjonistlønn.

Risikerer å få lavere pensjon

Steinar Fuglevaag i Fagforbundet, forteller at det er ment å være en fordel å gå på pensjonistlønn fordi du da beholder full pensjon. Han forstår imidlertid at en arbeidstaker velger å fortsette på ordinær lønn hvis det betyr en betydelig høyere sum med penger i måneden.

– Men går du på ordinær lønn og meldes inn i pensjonsordning til arbeidsgiver, blir pensjonen redusert. Det betyr at du kan risikere å få lavere pensjon når du slutter å jobbe, sier Fuglevaag og legger til:

– Du har et individuelt ansvar for å sette deg inn i reglene.

Null kroner i tjenestepensjon

Ettersom Bjerke er født i 1945, kan hun også risikere å bli rammet av den såkalte samordningsfellen. Den rammer nemlig de som er født mellom 1944 og 1953. Også de som er født mellom 1954 og 1962 rammes, men på en litt mildere måte.

Bjerke er en av flere offentlige ansatte som rammes av samordningsfellen.

Bjerke er en av flere offentlige ansatte som rammes av samordningsfellen.

Ole Martin Wold

Samordningsloven regulerer fordelingen av utbetaling av pensjon fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon. Alle som har bodd eller arbeidet i en viss tid i Norge, har rett til alderspensjon fra folketrygden. Offentlig tjenestepensjon får du av arbeidsgiver hvis du jobber i offentlig sektor.

Samordning betyr at pensjon og andre ytelser fra folketrygden alltid utbetales i sin helhet, og at den offentlige tjenestepensjonen reduseres til man får det riktige samlede nivået. Uten ordningen ville mange fått høyere inntekt som pensjonist enn som yrkesaktiv, og det hadde resultert i at de offentlige utgiftene hadde vokst ut av kontroll.

Fella rammer også de som fortsetter å jobbe ut over pensjonsalderen sin samtidig som de tar ut pensjon fra folketrygden. Da Bjerke ble enke og var alene om alt, valgte hun å ta ut pensjon fra folketrygden etter at hun fylte 68 år.

Samordningsfellen rammer på den måten at for hver eneste måned du arbeider etter 67 år i tillegg til levealdersjusteringen, vil du bli fratatt din offentlige tjenestepensjon. Arbeider du lenge nok er tjenestepensjonen kroner 0 den dagen du går av med pensjon fra offentlig stilling.

Ønsker en slutt på samordningen

Nå ønsker Senterpartiet en slutt på ordningen som kom i forbindelse med pensjonsreformen i 2011. Reformen skulle få folk til å jobbe lenger. I stedet kan den resultere i det motsatte.

Med forslaget vil Senterpartiet rette opp «den urett som offentlige ansatte som har arbeidet lenger allerede har lidt». Videre i forslaget skriver de at de vil: «forhindre at framtidige aldersgrupper født fram til 1962 lider samme urett, og fjerne den negative virkningen for arbeidslinjen, altså hovedmålet for pensjonsreformen, som samordningsfellen medfører».

Forslaget kom før sommeren og behandles nå av arbeids- og sosialkomiteen.

Pensjonistlønn

• Pensjonistlønn er en fast timesats som arbeidsgiver utbetaler til alderspensjonister som vil jobbe på pensjonistvilkår ved siden av alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon.

• Lønna er normalt lavere enn ordinær timelønn, men du kan få tillegg for ubekvem arbeidstid.

• Det er ikke alle arbeidsgivere som tilbyr arbeid på pensjonistvilkår og det må inngås en individuell avtale mellom deg og din arbeidsgiver om du ønsker å jobbe på pensjonistvilkår.

• Arbeid på pensjonistlønn er ment for arbeid i mindre omfang enn full stilling. Det vil primært si vikarer på timelønn som ansettes på pensjonistvilkår.

(Kilde: KLP)

Særaldersgrense

• I Norge kan en arbeidsgiver velge å si deg opp etter at du har fylt 70 eller 72 år. Men det er noen stillinger som har lavere aldersgrense, altså en såkalt særaldersgrense på 65, 63 eller 60.

• Grensen er nedjustert for de yrkene som stiller særlige krav til fysiske og psykiske egenskaper.

• Dersom du har en stilling med lavere aldersgrense enn 70 år, kan du få pensjon inntil tre år før aldersgrensa. Forutsetningen for å få det, er at summen av alderen din og opptjeningstiden din er minst 85 år.

• Særaldersgrenser for kommunale stillinger: Ambulansesjåfør: 60, avdelingssykepleier: 65, brannkonstabel: 60, hjelpepleier/helsefagarbeider: 65, klinisk vernepleier: 65, miljøterapeut: 65, miljøarbeider: 65, psykiatrisk sykepleier: 65

04.09.2020
15:42
07.09.2020 09:40

Pensjonistlønn

• Pensjonistlønn er en fast timesats som arbeidsgiver utbetaler til alderspensjonister som vil jobbe på pensjonistvilkår ved siden av alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon.

• Lønna er normalt lavere enn ordinær timelønn, men du kan få tillegg for ubekvem arbeidstid.

• Det er ikke alle arbeidsgivere som tilbyr arbeid på pensjonistvilkår og det må inngås en individuell avtale mellom deg og din arbeidsgiver om du ønsker å jobbe på pensjonistvilkår.

• Arbeid på pensjonistlønn er ment for arbeid i mindre omfang enn full stilling. Det vil primært si vikarer på timelønn som ansettes på pensjonistvilkår.

(Kilde: KLP)

Særaldersgrense

• I Norge kan en arbeidsgiver velge å si deg opp etter at du har fylt 70 eller 72 år. Men det er noen stillinger som har lavere aldersgrense, altså en såkalt særaldersgrense på 65, 63 eller 60.

• Grensen er nedjustert for de yrkene som stiller særlige krav til fysiske og psykiske egenskaper.

• Dersom du har en stilling med lavere aldersgrense enn 70 år, kan du få pensjon inntil tre år før aldersgrensa. Forutsetningen for å få det, er at summen av alderen din og opptjeningstiden din er minst 85 år.

• Særaldersgrenser for kommunale stillinger: Ambulansesjåfør: 60, avdelingssykepleier: 65, brannkonstabel: 60, hjelpepleier/helsefagarbeider: 65, klinisk vernepleier: 65, miljøterapeut: 65, miljøarbeider: 65, psykiatrisk sykepleier: 65