Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

Å jobbe i team med Hilde Nina fungerer ekstremt godt. Vi utfyller hverandre godt, og hun besitter en kompetanse jeg ikke har, sier lærer Sondre Setrom.

Vi møter de to i klasserommet på Trudvang skule. Her er det Setrom som har ansvaret for det faglige, men han ser på vernepleier og miljøterapeut Hilde Nina Osen som en likeverdig ressurs i klasserommet.

– Hilde Nina har en veldig fin måte å se og snakke med elevene på. Hun hjelper dem med alt annet enn det faglige, sier læreren.

Han påpeker at det sosiale aspektet i en klasse tar mest tid. Han anslår at det handler om 30 prosent fag og 70 prosent om å skape et godt og trygt klassemiljø og gode relasjoner.

– Hvis klassen fungerer godt sammen, er det mye enklere med det faglige, sier han.

Får frihet og tillit

De to har jobbet sammen i team i flere år. Nå har de ansvaret for en 4. klasse. Hilde Nina Osen er i klassen fordi det er elever i klassen som har vedtak om tettere oppfølging. Men hun bruker også mye tid på å jobbe med klassemiljøet.

– Det henger ofte sammen. Skal vi få inkludert elevene som strever sosialt, må klassemiljøet fungere, sier hun.

Osen opplever å få mye tillit fra kontaktlærer Setrom.

– Jeg slipper å be om tillatelse til å ta ut en elev fra klasserommet for å prate med han eller henne. Sondre gir meg friheten til å jobbe og gjøre de tingene jeg mener er nødvendig til enhver tid. Og det gir meg trygghet i jobben, sier miljøterapeuten.

De har ikke skrevet ned en fordeling av oppgaver seg imellom. Det går av seg selv.

– Vi har jobbet sammen i mange år og kjenner hverandre så godt. Vi vil hverandres beste og har god forståelse for hverandres kompetanse, sier læreren.

2 ble til 18

Det er ikke tilfeldig at miljøterapeutene, eller miljørettleiarane som de kalles i Sogndal, har høy status på Trudvang.

Skolen er den i landet med flest miljøterapeuter, viser tall fra KS. Den er kun slått av skoler med rene spesialavdelinger.

– Innsatsstyrken, som jeg kaller det, i hvert klasserom må være så god som mulig. Derfor er det viktig at lærerne og miljøterapeutene ser på hverandre som likeverdige parter, sier rektor Bjarte Ramstad.

Staben hans med miljøterapeuter har nå vokst til 18. Det gjør Trudvang skole til den med flest miljøterapeuter i landet, hvis man ser bort fra rene spesialskoler. Det er barnevernspedagoger, vernepleiere, sosionomer og sykepleiere.

– Vi har også noen med bachelor i idrettsfag eller friluftsliv, siden vi har de linjene her i Sogndal. Det er både en fordel og en ulempe med en sånn bredde, sier Ramstad.

Rektor Bjarte Ramstad ansetter ikke ufaglærte assistenter. Han har satset bevisst på miljøterapeuter, men også noen fagarbeidere.

Simen Aker Grimsrud

Da han startet i jobben på Trudvang for snart 20 år siden, opplevde han at skolen ikke klarte å håndtere elever som var utenfor boksen på en eller annen måte.

– Vi hadde ikke styr på det, og det påvirka lærerne. De sa selv at de var utrygge på det.

Han skjønte at det var alvor da barnevernet måtte følge opp en 8-åring på skolen.

– Sånn kunne vi ikke ha det.

Én miljøterapeut ble til to. To tiår senere er de 18, og en helt naturlig del av personalet på skolen.

– Nå er det sånn at lærerne blir lei seg hvis de ikke får en miljøterapeut hvis en elev i klassen sliter med noe, sier Ramstad.

Landets best utdannede

De fleste miljøterapeutene er ansatt for å følge opp enkeltelever som har vedtak om å få tett oppfølging. På denne skolen er de aller fleste elevene med spesielle behov i ordinære klasser. Det er et helt bevisst valg.

– Vi liker å si at vi ivaretar stort sett alle i sitt naturlige sosiale fellesskap, sier rektor.

De fleste klassene har derfor en miljøterapeut i timene. De bidrar også mye til klassemiljøet.

– I noen tilfeller kan en miljøterapeut bruke så mye som 90 prosent av tiden sin med hele klassen. Det avhenger litt av hva slags hjelp enkelteleven trenger, sier Ramstad.

I første klasse har rektor satt inn en generell satsing på miljøterapeuter. Der har alle klasser miljøterapeut, helt uavhengig av vedtak.

– Det er en generell styrking for å skape et godt klassemiljø og læringsmiljø fra starten.

– Har dere lyktes?

– Ja, men ikke alltid. Vi har noen utfordringer, sier rektoren.

For selv om skolen har topp innsatsstyrke, som Ramstad kaller det, sliter de mer enn før med å skape gode klassemiljøer. De opplever en samfunnsendring.

– Vi er landets best utdanna barneskole, punktum!

Rektor lar påstanden henge i lufta, før han begrunner:

– De fleste pedagogene har master eller videreutdanning, i tillegg til alle barnevernspedagogene og sosionomene. Du får ikke bedre innsatsstyrke. Når ikke vi lykkes da, må vi se på innholdet.

Nye utfordringer

Han mener elevmassen og foreldrene har forandret seg. Han opplever at foreldrene er mer usikre enn før. Klarer skolen å være tydelig nok overfor elever og foreldre på hva som kreves?

– Vi har lærere som har hatt førsteklasse tidligere, men som i år ikke mestrer det like bra som sist. De får ikke til læringsmiljøet de ønsker. Rammene og grensene man satte tidligere, virker ikke på samme måte lenger.

– Betyr det at effekten av miljøterapeuter ikke er god nok?

– Vi skal fortsatt ha miljøterapeuter, men vi må endre på innholdet, sier Ramstad, som vil la seg inspirere av Tønsberg kommune til å innføre mer lek på førstetrinn.

Rektorens beskrivelse av den nye virkeligheten på skolen, deles av miljøterapeutene Hilde Nina Osen og Monica Solberg.

– Elevene har større utfordringer med å følge regler og ta imot veiledning, sier Osen.

– Og språket er blitt styggere, sier Solberg.

Monica Solberg og de andre miljøterapeutene jobber både på skolen og SFO. Skolen er opptatt at ansatte med riktig kompetanse skal følge elevene hele dagen.

Simen Aker Grimsrud

Mange å spille på

De tror det kan skyldes sosiale medier, og at flere yngre elever bruker mobiltelefon.

– Vi hører oftere at elever sier at ting er kjedelig, og jeg opplever at utholdenheten har blitt dårligere.

De to miljøterapeutene mener at de helt klart er en del av løsningene på problemene de nå ser.

– Vi kan møte elevene på en annen måte enn læreren. Vi har ikke et undervisningsopplegg vi må ha klart når det ringer inn, sier Solberg.

De to vernepleierne opplever at samfunnsendringene ikke gjør at det blir mindre bruk for deres kompetanse. Snarere tvert imot. De setter pris på å jobbe på skolen med flest miljøterapeuter.

– Vi har mange å spille på, og det gir oss en trygghet i det faglige, sier Osen.

Hver uke har miljøterapeutene et møte, faglig forum, der de kan drøfte ulike problemstillinger og dele erfaringer.

– Det har vært litt av en utvikling siden vi startet her for 14 år siden. Nå har vi vokst oss ut av det lille møterommet vi satt på, sier Solberg.

Bruker tid på klassemiljø

I klasserommet på Trudvang får ikke lærer Sondre Setrom fullrost miljøterapeut-kollegaen nok.

– Det gir en ekstrem frihet å kunne stole på at den personen jeg har med meg i klasserommet, tar unna veldig mye av det som kommer i tillegg til det faglige. Jeg er opptatt av at elevene skal kunne snakke med alle voksne i klasserommet, sier Setrom.

Hilde Nina Osen skryter av at Setrom er flink til å inkludere henne når han snakker med elevene. Det er et lagarbeid.

– Fag er en liten del av barneskolen, og ingen klarer å lære noe hvis det ikke er trygt og godt i klasserommet. Vi må skape et sted der elevene føler seg sett og trives, sier Setrom, som mener Trudvang har fått mye igjen for å satse på miljøterapeuter tidlig.

– Jeg lurer veldig på hvordan hverdagen hadde vært hvis vi ikke hadde hatt miljøterapeuter.

Miljøterapeut-bygda

Sogndal er kjent som saftbygda og fotballbygda. Nå kan de kanskje legge til miljøterapeutbygda på lista. For Trudvang skule er ikke alene om å satse på høyt utdannet personell utenom lærerne.

En langpasning unna, på andre siden av fotballstadion Fosshauganem, ligger Kvåle skule, med 6. til 10. trinn. De har 15 miljøterapeuter, og plasserer seg dermed også på topplista i Norge.

Kvåle skule er ungdomsskolen i Sogndal. Marit Humlebrekke (t.v.) og Torill Fimreite Cirotzki er to av 15 miljøterapeuter på skolen.

Simen Aker Grimsrud

Torill Fimreite Cirotzki er fagleder for miljøterapeutene. Hun forteller at antallet miljøterapeuter først og fremst følger vedtak elever har.

– Men miljøterapeutene våre bidrar mye i klassene disse elevene er i. I dag er det kun to klasser på skolen som ikke har miljøterapeut, forteller hun.

Cirotzki

Miljøterapeut Marit Humlebrekke forteller at hun bidrar mye til klassemiljøet:

– Jeg følger opp den sosiale biten i klassen. Hvis det skjer noen episoder eller konflikter, eller noen trenger å prate med en voksen, er jeg tilgjengelig.

Cirotzki er ikke i tvil om at det har vært positivt for skolemiljøet. Miljøterapeutene arrangerer filmkvelder på skolen, et Haloween-arrangement og Bry deg-dagen.

– Elevene sier selv at de ønsker flere miljøterapeuter. Inntrykket er at de synes det godt å ha trygge voksne rundt seg, sier Cirotzki.