Anne M. Odland

anne@lomedia.no

– Halvparten av Tanzanias befolkning er under 18 år. Dersom vi gjør et godt forebyggende arbeid der, så kan vi være med å forme en ny generasjon sine holdninger, sier David Forsell.

Han er nestleder i FO Viken og en av tre som er valgt ut til å være «ambassadør» for bistandsprogrammet som FO støtter i Mwanza i Tanzania.

David Forsell representerer FO Viken.

Anne M. Odland

Programmet i Tanzania heter Ending violence against woman and girls og drives av den lokale sivile organisasjonen Kivulini.

De samarbeider med Fokus – forum for kvinner og utviklingsspørsmål og jobber metodisk for å bekjempe vold mot jenter og kvinner.

Tidligere i vinter reiste en delegasjon fra FO og Fokus for å se og lære hvordan organisasjonen jobber.

– Vi bør ikke stigmatisere et helt kontinent, men det er viktig å ha gode forebyggende programmer mot vold nettopp i afrikanske land, sier Forsell.

I Tanzania er det en patriarkalsk samfunnsstruktur som gjør at det kan være hyppig forekomst av vold og at det er sosialt akseptert, legger han til.

Tre ambassadører

En prosent av medlemskontingenten i FO går til internasjonalt solidaritetsarbeid.

Under landsmøtet i 2023 ble det besluttet at FO skal samarbeide med profesjonelle organisasjoner som gir bistand, framfor å drive egne prosjekt.

Det er valgt ut tre program: FO samarbeider nå med Fokus i Tanzania og Norsk Folkehjelp i Guatemala, i tillegg til ett prosjekt i egen regi.

Samtidig ble det bestemt at det skulle pekes ut representanter fra FO til å være ambassadører for de valgte bistandsprogrammene.

De tre som er valgt ut til å være ambassadører for voldsprogrammet i Tanzania er David Forsell, Lene Fjellsbø og Halvor Holøyen.

Oppdraget som ambassadører går ut på å spre engasjement og kunnskap til FOs medlemmer om prosjektet i Tanzania.

– Vi skal være med å formidle hva det handler om og hvorfor det er viktig at FO engasjerer seg, sier Forsell, som er utdannet sosionom.

Han kjenner flere afrikanske land godt, blant annet fra da han hadde studentpraksis i slummen i Nairobi i Kenya.

Færre beskyttende faktorer

Lene Fjellsbø er vernepleier og er ansatt som avdelingssekretær i FO Vestland. Hun kjenner Tanzania fra tidligere reiser i regi av FO og har hatt arbeidspraksis og bodd i landet i flere perioder. Hun mener man selvsagt kunne støttet prosjekter mot vold i mange land.

– Samtidig er jeg glad for at det er Tanzania vi støtter. De tar imot bistand med åpne armer. De ønsker endring, sier hun.

Lene Fjellsbø representerer FO Vestland.

Anne M. Odland

Under reisen synes hun det er interessant å få innsikt i metoden som organisasjonen Kivulini bruker og hvordan de gjør det forebyggende arbeidet.

– Jeg opplever at vi har en god faglig utveksling med Kivulinis ansatte, der vi norske sosialarbeidere også kan lære av hvordan de jobber, sier hun.

Den tredje ambassadøren er sosionom Halvor Holøyen fra FO Innlandet.

Han kjenner Øst-Afrika godt, blant annet fra flere år på internatskole i Kenya da han var barn.

– Tjenester er vilkårlige i afrikanske land. Det er færre beskyttende faktorer, kulturelle hindringer og tamt lovverk, som gjør at jenter og kvinner er mer utsatt for vold enn mange andre steder i verden, sier han.

Halvor Holøyen representerer FO Innlandet.

Anne M. Odland

På reisen legger han merke til hvordan organisasjonen Kivulini jobber på flere nivåer for å bekjempe vold; med individ, samfunn og myndigheter.

– Metoden organisasjonen bruker er veldig bra. Det er ikke ovenfra og ned-holdning. De involverer hele lokalsamfunnet, sier Holøyen.

– Gode kandidater

Alle FOs avdelinger fikk mulighet til å melde inn kandidater. Det har vært opp til hver avdeling hvordan de har valgt ut ambassadører.

Ole Henrik Kråkenes i FO-ledelsen er svært fornøyd med dem som er plukket ut.

Han understreker at ambassadør-korpset har gode forkunnskaper om Afrika og forutsetninger for å stille gode spørsmål og forstå det de opplever.

– Ordningen med ambassadører handler om at solidaritetsprosjektene skal være noe hele FO eier sammen og tar ansvar for, sier han.

Han ønsker at de skal være aktive med å sette internasjonalt solidaritetsarbeid på agendaen hjemme i Norge.

Han forventer også at avdelingene rundt i landet inviterer dem til å fortelle om det de har opplevd.

Kråkenes vedgår at det er kostbart å sende en delegasjon fra FO på en ukes reise til Tanzania, men han er overbevist om at det er nødvendig.

– Vi har ikke sjans til å kjenne på hva det handler om uten å være her. Formålet med reisen er at vi ser hva støtten går til, sier han.

Deler verdier

I fjor vår reiste en delegasjon fra FO til Guatemala for å lære om programmet de støtter der gjennom Norsk Folkehjelp.

Reisen til Tanzania i vinter foregikk samtidig som Epstein-filene ble offentliggjort og omfanget av jenter som er blitt seksuelt misbrukt ble kjent.

– Epstein-saken viser med tyngde at vold mot kvinner er noe vi må bry oss om, sier Kråkenes.

Han har ansvar for det internasjonale solidaritetsarbeidet som FO engasjerer seg i.

Han påpeker at FO deler verdier med FOKUS, som engasjerer seg i kvinnepolitikk og likestilling. Han er glad for samarbeidet med dem.

– Vi vet at kvinner og jenter i Tanzania er spesielt sårbare. Derfor er det både viktig og meningsfullt at vi bidrar med vår støtte til arbeidet mot vold i nære relasjoner, sier han. 

Forpliktet i fire år

FO bidrar med 265.000 kroner i året og har forpliktet seg til å gi økonomisk støtte i fire år.

– Det årlige bidraget er knapt en halv norsk årslønn for en sosialarbeider. Hvorfor ikke mer?

– Vi fordeler vår støtte på tre ulike prosjektsamarbeid over en fireårsperiode. Det har vært viktig for oss å velge ut prosjekt hvor vi tror midlene vil komme best til nytte. Det er god oppslutning i FO om å bruke en del av kontingentinntektene våre på internasjonal solidaritet, sier han. 

Han understreker at to av programmene er Norad-støttede program. Det betyr at egenandelen utløser 90 prosent mer i bistandsmidler fra Norge. 

– Vår jobb nå er å synliggjøre for organisasjonen hva pengene går til, og hvorfor det betyr noe at vi bryr oss om det som skjer utover egne landegrenser. Heldigvis finnes det mye engasjement for dette blant våre medlemmer, sier han.