JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kvinner i aktiv rus skulle få lik rett til vern mot vold som alle andre. Et år senere har ingenting skjedd, hevder generalsekretæren i Actis

For å få et bedre tilbud til personer i aktiv rus, trengs det øremerkede midler, mener generalsekretær i Actis, Inger Lise Hansen. Det ønsker ikke regjeringen.
Inger Lise Hansen ble ny generalsekretær i Actis - rusfeltets samarbeidsorgan i januar i år.

Inger Lise Hansen ble ny generalsekretær i Actis - rusfeltets samarbeidsorgan i januar i år.

Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

3. juni i fjor bestemte Stortinget at kvinner i aktiv rus skal få lik rett til vern mot vold som alle andre. Nå har det gått et år og Inger Lise Hansen, generalsekretær i Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan, mener tilbudet er like dårlig som før.

– Stortinget hadde gode intensjoner, og et bredt flertall ønsket å sikre disse kvinnene et tilbud. Nå er min utfordring til regjeringen at de må komme på banen og fikse dette. Da trengs det øremerkede midler, sier hun.

Avvises ofte

Siden vedtaket kom, har ikke Hansen sett noen penger som kan være med å styrke det tilbudet hun mener disse kvinnene sårt trenger.

– Vi vet at det ofte er kvinner i aktiv rus som avvises av ordinære krisesentre. Det betyr at tilbudet ikke er godt nok. Dette er et alvorlig brudd på rettsikkerheten til disse kvinnene.

Hansen refererer til Bufdir sine tall som viser at kun 12 av 44 krisesentre sier ja til å ta imot kvinner med kjent rusproblematikk. Syv sier nei til kvinner med rusproblematikk, og 24 vurderer det ut fra hvert enkelt tilfelle.

Ikke god nok kompetanse

I fjor ble det også bestemt at  personer i aktiv rus må sikres tilgang til et krisesentertilbud med ansatte som har tverrfaglig kompetanse på rus og vold. Dette har heller ikke Hansen sett noe til:

– Vi kan ikke stille krav til at en person med rusavhengighet skal være rusfri for få denne hjelpen. Man må kunne ruse seg på senteret eller få tilbud om substitusjonsbehandling (LAR). Og så må man bli møtt av fagpersonell som forstår problematikken knyttet til både rus og vold. Den kompetansen er det ikke gitt at eksisterer på alle krisesentrene i dag, og den må på plass.

Inger Lise Hansen i Actis drømmer om et bedre tilbud for kvinner i aktiv rus som opplever vold.

Inger Lise Hansen i Actis drømmer om et bedre tilbud for kvinner i aktiv rus som opplever vold.

Hanna Skotheim

For vanskelig for kommunene

Da Fontene skrev om vedtaket for et år siden, sa daværende helsepolitisk talsperson i Ap, Ingvild Kjerkol, at hun hadde tillit til at kommunene vil gjøre sitt beste for at dette tilbudet kommer på plass raskt og på best mulig vis. Hansen mener det er for vanskelig for kommunene å innfri det Kjerkol mener de bør klare.

– Hvis ikke regjeringen øremerker midler, vil ikke tilbudet bli noe mer reelt enn det er i dag. Det er krevende for kommunene å skulle tilby dette uten hjelp. I tillegg er det ulike behov mellom de store byene og de mindre tettstedene.

Normaliserer volden

Kvinner som har utfordringer med rus har ofte to avhengigheter, forteller Hansen. Med det mener hun at de som utsetter en kvinne for vold ofte også er den som dealer til henne. I tillegg kan de to ha et tett kjærlighetsforhold.

– Dermed blir toleransen for å bli utsatt for vold, større. Vi kan ikke akseptere at den normaliseringen skjer.

– Er vi på vei mot en slik normalisering?

– Det er det de forteller, de som kjenner til miljøene godt og har egne erfaringer. De tror at det skal være slik fordi de ser at andre kvinner i miljøet utsettes for vold av sine partnere, svarer Hansen og legger til:

– Samfunnets jobb er å si nei til at mennesker skal tåle vold. Hvis ikke vi sikrer det tilbudet som skal hjelpe dem som utsettes for vold, er vi indirekte med på å normalisere volden i disse miljøene.

Ikke enig

Fontene kontaktet helse- og omsorgsminister, Ingvild Kjerkol, ettersom hun uttalte seg om saken i fjor. Hun henviste til Barne- og familiedepartementet, da det er de som har ansvar for krisesentrene.

Barne- og familieminister Kjersti Toppe forstår at generalsekretæren i Actis er utålmodig på vegne av de som ikke har fått et godt nok tilbud.

«Det er jeg også. Å gi et godt krisesentertilbud til personer i aktiv rus er en stor utfordring og noe vi jobber med kontinuerlig», skriver Toppe i en epost til Fontene.

Hun er derimot ikke enig i at ingenting har skjedd på et år.

«Vi er i gang med en helhetlig gjennomgang av krisesentertilbudet der vi skal drøfte både endringer i loven og se på hvordan vi kan øke kvaliteten i krisesentertilbudet. Krisesentertilbudet til personer i aktiv rus er en viktig del av dette», skriver hun.

Kjersti Toppe, barne- og familieminister.

Kjersti Toppe, barne- og familieminister.

Heiko Junge / NTB

Ingen øremerking

Toppe viser til en tilskuddsordning hvor Bufdir støtter de krisesentrene som ønsker å styrke sitt tilbud til sårbare grupper. Gjennom ordningen har Bergen kommune fra 2022 til 2024 fått én million kroner til å etablere et krisesentertilbud til voldsutsatte kvinner og menn med alvorlig problematikk knyttet til rus. Også krisesenteret i Midt-Troms har fått midler, 185.000 kroner, for å styrke tilbudet til voldsutsatte med psykiske lidelser og/eller rusproblematikk.

Toppe avviser derimot generalsekretærens ønske om øremerking:

«Denne regjeringen har styrka kommuneøkonomien, og vi ønsker i utgangspunktet ikke mer øremerking», skriver hun.

Toppe skriver at alle kommuner selv har plikt til å sørge for et krisesentertilbud og at de derfor har ansvar for å prioritere midler til det. Hun mener det er hver enkelt kommune selv som best kan tilpasse tilbudet for sine brukere.

«Dette gir kommunene muligheten til å organisere tilbudet slik de selv mener er best ut ifra lokale forhold».