Krisesenter for kvinner:
Nå skal kvinner i aktiv rus få lik rett til vern mot vold som alle andre: – Dette betyr så mye for meg, sier erfaringskonsulent Heidi Hansen
Torsdag ble det bestemt at personer i aktiv rus må få et krisesentertilbud med ansatte som har tverrfaglig kompetanse på rus og vold.
Heidi Hansen tror det kan være nyttig å ansette erfaringskonsulenter på krisesentrene også. – De kan forstå kvinnene uten at kvinnene må si så mye selv.
Hanna Skotheim
hanna@lomedia.no
Hittil har kvinner i aktiv rus ikke fått et godt nok tilbud hos krisesentrene fordi de ruser seg. Nå kan dette endre seg. Stortinget bestemte nemlig torsdag at personer i aktiv rus må sikres tilgang til et krisesentertilbud med ansatte som har tverrfaglig kompetanse på rus og vold. Tilbudet skal de få enten på et eksisterende krisesenter eller det skal være et selvstendig tilbud. Både Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet var enige om at tilbudet må styrkes.
Flertall med FrP
Allerede i 2019 fremmet Ap et forslag om å styrke krisesentertilbud for kvinner med rusproblemer, men da fikk de ikke FrP med på laget, og dermed fikk de ikke flertall. Nå har FrP støttet forslaget, noe erfaringskonsulent Heidi Hansen er glad for.
– Dette vedtaket viser at vi nå begynner å ta disse kvinnene på alvor. Nå skal også de få lik rett til vern mot vold slik kvinner ellers har, sier Hansen som i dag jobber ved Prindsens mottakssenter i Oslo.
Ved de fleste krisesentre må kvinner gå ut for å ruse seg. Det må de ikke her
Hadde trengt dette tilbudet
Før Hansen kom til mottakssenteret, jobbet hun i brukerorganisasjonen RIO i 11 år. Ganske raskt begynte de å jobbe for å få til et likeverdig tilbud for de kvinnene som er i aktiv rus og som også utsettes for vold. Fra dag én har Hansen vært opptatt av at disse kvinnene skal få et likeverdig tjenestetilbud.
– Dette betyr så mye for meg, sier hun og må ta seg litt sammen før hun fortsetter. Tårene presser på.
Hansen har selv blitt utsatt for vold, vært avhengig av rus og vandret gatelangs i Oslo sentrum. Med ingen hun kunne stole på og ingen trygge steder å oppsøke, var hun ofte redd.
Heidi Hansen havnet tidlig i et voldelig miljø. Hun hadde begynt å ruse seg før det, men det ble verre da hun havnet i det miljøet.
Hanna Skotheim
Den gangen hadde Hansen trengt det tilbudet som kommunene nå må legge til rette for.
– Nå må kvinnene dette gjelder for, få tillit til at systemet jobber for dem, de må vite at de har et sted å oppsøke og at de vil få den hjelpen de trenger over tid.
Har tatt tilbake eget liv
Hansen mener det aller viktigste nå er at krisesentrene ansetter personer med kompetanse på rus og traumer. Hun mener også det er viktig at de ansatte har forståelse for den komplekse situasjonen disse kvinnene er i og at de møter dem uten fordommer. I tillegg er Hansen en forkjemper for at krisesentre ansetter erfaringskonsulenter og at de kan tilby lavterskel substitusjonsbehandling (lavterskel LAR).
– Kvinnene må få de medisinene de trenger for å roe seg ned. Dette er kvinner som må lære å leve igjen. Som må ta tilbake livet sitt og kroppen sin.
Etter mange år har Hansen selv klart å ta tilbake sitt eget liv.
– Jeg har måttet kvitte meg med skammen, akseptere det jeg har gjort og fokusere på det jeg kan gjøre framover. Jeg føler også at jeg har fått et kall om at jeg skal gi noe tilbake.
Du skal få hjelp
Pernille Huseby, generalsekretær i Actis, er også glad for at forslaget nå er blitt vedtatt.
– Tilbudet til voldsutsatte kvinner som ruser seg, har i lang tid vært altfor dårlig. Mye tyder på at tilbudet er blitt enda dårligere under pandemien. Derfor er det svært gledelig at FrP nå sørger for flertall på Stortinget for et eget krisesentertilbud for disse kvinnene, sier Huseby.
Pernille Huseby, generalsekretær i Actis
Lene Neverdal/Actis
Hvis du i dag er i aktiv rus og blir utsatt for vold er det ikke alle krisesentre som kan ta deg imot. Med det nye forslaget, ser Huseby for seg at du skal bli tatt imot uansett. Om du så oppsøker et ordinært senter og de ikke kan ta deg inn, skal du bli sendt til et annet senter i nærheten som kan hjelpe deg og som har ansatte med den kompetansen som trengs.
– Kvinner i aktiv rus er de som oftest avvises ved de ordinære krisesentrene. Mange dropper derfor å oppsøke hjelp. Når et tilbud etter hvert kommer på plass, har myndighetene en jobb å gjøre med å få ut informasjon om at det finnes et trygt sted å søke tilflukt også for disse kvinnene, sier Huseby.
– Nå er det altså opp til kommunene hvordan de skal løse dette. Det høres ikke ut som en «quick fix»?
– Det blir det ikke, men nå har Stortinget i hvert fall gitt en tydelig beskjed om at dette tilbudet må komme på plass.
Årsaken til at kvinner avvises er fordi sentrene tar imot flere kvinner med barn som er sårbare og må skjermes.
Burde favne alle
Huseby får støtte av Maria Therese Haug, nestleder ved Thereses Hus i Oslo. Dette er et av de åtte stedene i landet som har et tilbud til kvinner med «kjent rusproblematikk». Til sammen finnes det 44 krisesentre i Norge.
«Det er veldig positivt og nødvendig med en forebyggings- og behandlingsreform innen rusfeltet. Det er en høyere andel vold i rusmiljøet enn ellers i samfunnet. Krisesenterloven burde favne alle, men det finnes fortsatt ikke krisesentertilbud for kvinner med en problematisk rusbruk i hele landet», skriver Haug i en epost til Fontene. Nestlederen understreker at tilbudet bør favne alle kjønn, da loven skal gjelde for alle.
Nestleder ved Thereses Hus i Oslo, Maria Therese Haug.
Hanna Skotheim
FrP: – Vært opptatt av dette lenge
På spørsmål om hvorfor FrP i 2019 stemte ned forslaget til Ap svarer Frp-politiker Kari Kjønaas Kjos dette i en epost til Fontene:
«Å ha et bedre krisesentertilbud for kvinner i aktiv rus har FrP vært opptatt av lenge. Vi var også med på å bevilge penger til å styrke tilbudet til sårbare grupper på krisesentrene mens vi satt i regjering. Det har gått i riktig retning de siste årene, men det har gått alt for sakte fordi kommunene som har ansvaret ikke har levert godt nok».
Kari Kjønaas Kjos (FrP), medlem av helse- og omsorgskomiteen.
Fremskrittspartiet
Videre skriver hun at det var derfor FrP fremmet et forslag om å sikre et tilbud til denne gruppen. Dette gjorde de i forbindelse med behandlingen av rusreformen.
«I 2019 ventet vi på en evaluering av krisesentrene som skulle se på tilbudet til kvinner i aktiv rus, og den ble lagt fram kort tid før vi gikk ut av regjeringen», skriver Kjos videre.
Kunne ha kommet mye lenger
Ingvild Kjerkol, helsepolitisk talsperson i Ap, er glad for at forslaget fikk flertall.
«Det er på høy tid at stortinget tar disse kvinnenes utfordringer på alvor og oppretter egne krisesentertilbud til kvinner i aktiv rus», skriver hun i en epost til Fontene.
Ingvild Kjerkol, helsepolitisk talsperson for Arbeiderpartiet.
Jan-Erik Østlie
«Vi har lenge ment at det haster å få på plass et likeverdig tilbud til voldsutsatte kvinner i aktiv rus», skriver Kjerkol videre og viser til forslaget fra 2019.
«Det er bra at Frp nå har snudd, men vi kunne vært mye lenger i dette arbeidet om de hadde støttet vårt forslag allerede i 2019».
Kjerkol har tillit til at kommunene kommer til å gjøre sitt beste for at dette tilbudet kommer på plass raskt og på best mulig vis.
Dette ble vedtatt
Torsdag 3. juni ble det stemt over et representantforslag fra medlemmer fra Senterpartiet om en forebyggings- og behandlingsreform innen rusfeltet. Dette ble bestemt:
• Det må sikres at også personer i aktiv rus har tilgang til et krisesentertilbud med ansatte som har tverrfaglig kompetanse på rus og vold, enten i tilknytning til eksisterende krisesentre eller som selvstendig tilbud.
• Det må sikres at barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) får rusfaglig kompetanse.
• Det må foreslås tiltak som sikrer at det etter avrusning normalt ikke går mer enn 24 timer før pasienten får tilbud om videre poliklinisk eller annen behandling.
• Det må fremmes en ettervernsreform der rusavhengige blir fulgt opp på en systematisk måte etter behandlings- og fengselsopphold, herunder sikre boforhold og oppfølging som forebygger at de faller tilbake til rusmiljøet.
• Det må vurderes om bruken av Naltrekson skal utvides til en nasjonal ordning for å behandle overdoser.
(Kilde: Stortinget.no)
Flere saker
Det var ikke lett å være flyktninger i Tyrkia, forteller Tulla Qagimi med datteren på armen.
Fartein Rudjord
Flyktningfamilien er håndplukket til å bo i Norge. Nå strammer regjeringen inn
Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre ville helst snakke om forebyggings- og behandlingsreformen, men takket også for sterkt engasjement fra demonstrantene som raser mot nedlegging av institusjoner.
Hanna Skotheim
– En helt ny ruspolitikk, lover helseministeren
Her på Romerike krisesenter har de testet ut felles botilbud for menn og kvinner i to år. De er fornøyde med hvordan det har gått.
Hanna Skotheim
Skal kvinner og menn dele krisesenter? Fagfolk strides
Uten behandling ved Renåvangen hadde han ikke vært i live, mener Steffen Gustavsen.
Fartein Rudjord
Steffen er opprørt over at rusinstitusjon må stenge: – Jeg mister trua på samfunnet
Privat
Yvonne er én av 65 som mister jobben: – Folk er i sjokk
– Hvis politikerne mener noe med satsing på kvinnehelse, må de handle nå. Vi har i hvert fall ikke tenkt å gi opp, sier ARKEN-leder Reidun Wilhelmsen.
Hanna Skotheim
Den eneste rusbehandlingen for kvinner legges ned: – Jeg er rasende og fryktelig trist
Dette ble vedtatt
Torsdag 3. juni ble det stemt over et representantforslag fra medlemmer fra Senterpartiet om en forebyggings- og behandlingsreform innen rusfeltet. Dette ble bestemt:
• Det må sikres at også personer i aktiv rus har tilgang til et krisesentertilbud med ansatte som har tverrfaglig kompetanse på rus og vold, enten i tilknytning til eksisterende krisesentre eller som selvstendig tilbud.
• Det må sikres at barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) får rusfaglig kompetanse.
• Det må foreslås tiltak som sikrer at det etter avrusning normalt ikke går mer enn 24 timer før pasienten får tilbud om videre poliklinisk eller annen behandling.
• Det må fremmes en ettervernsreform der rusavhengige blir fulgt opp på en systematisk måte etter behandlings- og fengselsopphold, herunder sikre boforhold og oppfølging som forebygger at de faller tilbake til rusmiljøet.
• Det må vurderes om bruken av Naltrekson skal utvides til en nasjonal ordning for å behandle overdoser.
(Kilde: Stortinget.no)