Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

I 2021 bestemte Stortinget at kvinner i aktiv rus skal få lik rett til vern mot vold som alle andre. Et år etter gikk Inger Lise Hansen, generalsekretær i Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan, ut og sa til Fontene et tilbudet er like dårlig som før.

Torsdag lanserte Actis en rapport hvor de lister opp tiltak som må til for at personer i aktiv rus blir bedre beskytta mot vold. Så, hva har egentlig skjedd siden 2021?

Maren Grøthe, politisk rådgiver for barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp), svarer Fontene følgende på det spørsmålet under lanseringa:

– I mellomtiden har vi fått på plass en opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner og begynt arbeidet med å revidere krisesenterloven. Men selvfølgelig skulle vi alltid ønske at vi kunne gjøre mer.

Det var egentlig barne- og familieminister Kjersti Toppe som skulle delta i debatten etter lanseringen av Actis sin rapport. Hennes politiske rådgiver, Maren Grøthe (Sp), måtte fylle statsrådens sko.

Hanna Skotheim

Utålmodig

Under lanseringen var det mye snakk om den reviderte krisesenterloven som skal legges fram i løpet av 2024, eller kanskje først i 2025. Og flere stilte seg spørsmålet om hvorfor det tar så lang tid. Maren Grøthe fra Barne- og familiedepartementet gjentok flere ganger at lovendring tar tid og at «vi er like utålmodige som dere».

– Vi anerkjenner at tilbudet er for dårlig for de som trenger beskyttelse mot vold og overgrep og som er i aktiv rus. Vi deler den samme bekymringen som dere, sa Grøthe til det fremmøtte under lanseringen.

Hun oppfordret til at så mange som mulig engasjerer seg når den reviderte krisesenterloven sendes ut på høring.

Tage Pettersen som var til stede fra Høyre og som sitter i familie- og kulturkomiteen, hevdet at barne- og familieministeren lovet et lovforslag allerede høsten 2023. Han mener det er beklagelig at den prosessen kommer til å ta minst et år lenger enn det som ble forespeilet.

Tage Pettersen (H) sitter i familie- og kulturkomiteen og synes også ting har tatt tid.

Hanna Skotheim

Mangler oversikt

De som bruker eller er avhengig av alkohol eller illegale rusmidler, er en av de mest voldsutsatte gruppene i Norge. Likevel er ikke denne gruppen sikret plass på krisesenter hvis de trenger beskyttelse. Av 43 krisesentre for kvinner, er det ti som sier uforbeholdent ja til å ta imot kvinner i aktiv rus. For menn er det ni krisesentre som tar imot dem.

Vi vet at Thereses Hus og Sørlandet krisesenter tar imot personer i aktiv rus, men utover det finnes det ingen oversikt over hvilke andre sentre som kan beskytte denne gruppen med voldsutsatte mennesker. En slik oversikt vil Actis ha. De mener den manglende oversikten kan skape en usikkerhet for voldsutsatte i rusmiljøet fordi de ikke vet hvem som kan ta dem imot.

I rapporten kommer det også fram at Actis ønsker seg følgende:

• Krisesentrene må åpne dørene for personer i aktiv rus i større grad enn i dag.

• Kvinner eller menn som trenger beskyttelse fra vold og overgrep, må kunne bruke rusmidler.

• Det må være mulig å drive med legemiddelassistert rehabilitering (LAR) på krisesentre som tar imot personer i aktiv rus.

• Personer i aktiv rus må kunne skjermes fra andre sårbare voldsutsatte. Enten på egne avdelinger eller egne krisesentre. I dag er mange av byggene som krisesentrene ligger i gamle og ikke tilrettelagt godt nok for å kunne skjerme folk fra hverandre.

• Mer kunnskap om antall voldsutsatte og formell kompetanse til ansatte ved krisesentre. Det stilles ingen krav til de ansattes kompetanse i dag.

Forplikter ikke kommunene nok

– Overgrepsutsatte som lever i aktiv rus må vite at de ikke skal tåle vold, men da må vi ha et tilstrekkelig tilbud å stille opp med.

Det var klar tale fra Inger Lise Hansen, generalsekretæren i Actis, under lanseringen. Hun mener at dagens krisesenterlov ikke forplikter kommunene nok. I dag står det at «Kommunen skal sørgje for at tilbudet så langt råd er blir lagt til rette slik at det kjem dei individuelle behova til brukerne i møte». Ordlyden «så langt råd», mener Hansen gir kommunene en mulighet til å nedprioritere.

– Det må stilles strengere krav til kommunene slik at de kan tilby noe som tar individuelle forbehold, sa gatejurist Jørgen Markus Jørgensen til forsamlingen.

Han jobber med å gratis rettshjelp til folk som har eller har hatt rusproblemer.

I forbindelse med ny lov, har også Stortinget bedt om at kommunenes ansvar for krisesentertilbudet til utsatte grupper, tydeliggjøres.

Maren Grøthe fra Barne- og familiedepartementet sier at kommunene må finne et annet tilbud hvis ikke krisesenteret kan gi hjelp. Samtidig sier hun at kommunene selv står fritt til å organisere tilbudet, noe hun også mener er bra fordi de vet best hvor skoen trykker lokalt.

– Men det er komplisert å sikre et krisesentertilbud når det er et kommunalt ansvar, erkjenner Sp-politikeren.

Forstår at ting tar tid

Erfaringskonsulent Heidi Hansen mener kommunene først og fremst må jobbe med holdningene sine.

– Vi får aldri et reelt tilbud hvis ikke de rette holdningene er forankra i kommunene, sier hun.

Heidi Hansen under debatten etter at Actis sin rapport hadde blitt lansert.

Hanna Skotheim

Hun var glad i 2021, da Stortinget sa at kvinner i aktiv rus skal få lik rett til vern mot vold som alle andre. Samtidig forstår hun at ting tar tid. Under lanseringen benyttet hun anledningen til å si hva hun mener trengs for å gjøre tilbudet til overgrepsutsatte i aktiv rus, bedre.

– Du skal ikke måtte sove med klær fordi du alltid må være i beredskap. Alle har rett til vern mot vold, uansett kjønn, sier Hansen.

Hun mener det må være lov med rus på krisesentrene. Hansen mener også at det trengs flere ressurser slik at alles behov kan ivaretas.

– Ansatte må også få mer kulturforståelse, da stadig flere er minoriteter. Og de må ha mer kunnskap om rus og traumer, sier Hansen.