JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
TARIFF TIL FROKOST: Forsker Kjersti Misje Østbakken (t.v.) serverte fakta om lønnsutvikling og lønnsgap, og får her FOs historiebok som takk fra forbundsleder Mimmi Kvisvik.

TARIFF TIL FROKOST: Forsker Kjersti Misje Østbakken (t.v.) serverte fakta om lønnsutvikling og lønnsgap, og får her FOs historiebok som takk fra forbundsleder Mimmi Kvisvik.

Solfrid Rød

Kvinnelønn: Seks års etterslep

Lønnsgapet mellom kvinner og menn er gjenstridig. Hvordan angripe det i et mellomoppgjør som attpåtil spås å bli et nulloppgjør?
12.02.2015
12:48
21.08.2023 17:14

solfrid.rod@lomedia.no

– Er det mulig å holde likelønnsprofil i et oppgjør uten reallønnsvekst?, spurte forbundsleder Mimmi Kvisvik da FO torsdag markerte åpningen av årets tariffoppgjør med en likelønnsfrokost.

Kjersti Misje Østbakken, forsker ved Institutt for samfunnsforskning, ga de om lag 50 frammøtte en innføring i en gjenstridig materie.

Stoppet opp

På 1950- og 60-tallet var lønnsgapet mellom kvinner og menn over 60 prosent. På 80-tallet stabiliserte det seg på rundt 20 prosent, altså ikke langt unna de gjenstridige 15 prosentene som fagbevegelsen har basket med de siste årene.

Utdanning, sektor og bransje er faktorer som forklarer deler av lønnsforskjellene mellom kjønn. Men selv når forskerne kontrollerer for disse variablene, sitter de igjen med en differanse på 7,5 prosent.

Det lønnsnivået menn lå på i 2006 nådde kvinner først i 2012. Det er altså seks år etterslep.

Hjelper ikke med mer utdanning

I 2002 hadde kvinner og menn omtrent samme utdanningsnivå. Så drar kvinnene i fra, og i 2012 har kvinnene nesten et halvt år lengre utdanning enn menn. Men lønnsforskjellene holder seg likevel.

Likere kvalifikasjoner mellom kvinner og menn har bidratt til å redusere lønnsforskjellene, men forklarer mindre av forskjellene i 2012 enn i 2002, fastslår Østbakken.

– Den delen av lønnsgapet som kan tilskrives ulik kompetanse er i ferd med å forsvinne. Den delen som skyldes at kvinner og menn jobber i ulike sektorer holder seg stabil, mens den delen som kan tilskrives at de jobber i ulike næringer øker fra 2002 til 2006.

Lukkingsmekanismer

– Hvis vi skal lykkes med å lukke lønnsgapet, må vi endre den systematiske sorteringen av kvinner inn i lavtlønnsnæringer- og yrker, anbefaler forskeren.

Høyt utdannede kvinner strømmer inn i offentlig sektor, sier Østbakken.

Selve forhandlingsmodellen må også vies et kritisk blikk, påpeker hun.

– Frontfagsmodellen bidrar til å opprettholde, i alle fall ikke redusere, lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Det har vært større forkus på likelønn og likestilling etter likelønnskommisjonenes rapport i 2008, men er det nok?

Mens fagbevegelsen ofte er opptatt av å løfte de lavest lønte, peker Østbakken på at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn er enorme på toppen av lønnshierarkiet. Her må det også gjøres noe, mener hun.

Langsiktig løp

Kampen for likelønn har vist seg å kreve utholdenhet. Det må fagbevegelsen fortsatte belage seg på, ifølge Østbakken.

– På en måte kan det virke besnærende å tenke i år gir vi hele potten til kvinner. Det er kjempekortsiktig. Da er det en annen gruppe som må løftes neste gang, og så blir det litt opp og litt ned. Dette må være et langsiktig løp, avslutter Østbakken.

Arbeidsgivermonopol

Forsker Østbakken og sjefsøkonom i Unio Erik Orskaug peker begge på at arbeidsgivers monopolsituasjon kan være til hinder for likelønn på områder der FO-ere typisk har sin arbeidsplass. Når kommunene jakter teknisk personell, må de skru opp ingeniørlønna i konkurransen med haugevis av private. En sosionom eller en sykepleier har ikke samme markedsmakt, påpekte de.

Unio-økonomen ønsker heller ikke en slik utvikling.

– De fæle anbudene endrer noe på den monopolsituasjonen. Men ingenting tyder på at det bidrar til høyere lønn, snarer tvert imot, mener Orskaug.

– Husk funksjonærene

I likhet med FO og Østbakken er Orskaug enig i at frontfagsmodellen byr på noen utfordringer.

Unio støtter frontfagsmodellen, men vi må hele tiden minne om at offentlig sektor skal ha hele lønnsveksten i privat sektor, altså vi må ha med både arbeidere og funksjonærer i industrien. Hvis ikke vi og andre minner om det, er det noen som har lyst til å glemme funksjonærene, mente han.

Mimmi Kvisvik minnet om at frontfagsmodellen åpner for å kompensere grupper som systematisk har blitt hengende etter.

Økte rammer til offentlig sektor må til hvis lønnsgapet mellom kvinner og menn skal tettes, fastholder Kvisvik.

Kroner og prosent

Orskaug peker på at kronetilleggene som LO kommune krever for å løfte de aller lavest lønnede kvinnene har ønsket effekt for dem, men slår uheldig ut for store kvinnegrupper med høgskoleutdanning.De får ofte en prosentvis lønnsvekst som er lavere enn den totale ramma for oppgjørene, ifølge Orskau.

– Det er ikke tilfeldig at Unio har streiket i hvert hovedoppgjør i KS siden 2008, sa han.

Også politikk

Men likelønnskampen vinnes ikke i tariffoppgjørene aleine. Unios sjefsøkonom og FO-eder Mimmi Kvisvik er enige om å jobbe på flere arenaer samtidig. Politisk påvirkning i retning av utjamning og gode velferdstilbud må holdes varmt. I tillegg kommer opplysningsarbeid og påvirkning av opinionen.

-- Den sittende regjeringen forstår ulikelønn som summen av individuelle valg. Vi må fortsette og snakke om samfunnsstrukturer, sa Kvisvik.

Hun ønsker seg brede allianser.

– Når man halser seks år etter, har man tunga hengende langt ut av munnen. Da er det viktig å ha noen å løpe sammen med, fastslår Kvisvik.

Uansett hvor nøkternt 2015-oppgjøret blir, likelønnsfanen må løftes uansett, mener hun.

12.02.2015
12:48
21.08.2023 17:14