Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

– Dere er de viktigste jeg snakker med, sier Kaisa Hansen-Suckow til de 63 studentene som sitter foran henne i en forelesningssal på Universitetet i Stavanger.

Mange av sosionomstudentene hun snakker til denne torsdagen i august, skal kanskje jobbe i Nav en dag. Et system hun ikke føler at har tatt henne og hennes erfaring med å ha vedvarende lavinntekt på alvor.

– Jeg vet at mange også får fantastisk hjelp, men jeg opplever at fordommene til fattigdom har manifestert seg i systemet, sier Hansen-Suckow til Fontene.

Med det mener hun at hun har møtt flere mistroiske mennesker på Nav. De som tenker at du har gjort noe galt i livet for å ha havnet der du har havnet eller at du er dum.

– Jeg håper de neste generasjonene med ansatte på Nav har bedre kunnskap om fattigdom, hvordan det rammer en familie og hvordan de opplever Nav-systemet, sier Hansen-Suckow.

Hansen-Suckow vil at Nav-kontor over hele landet skal få mest mulig like retningslinjer. – Jeg skulle også ønske at de ansatte kunne bruke mer personlig skjønn. Jeg forstår at det er vanskelig når like regler skal gjelde overalt, men i dag tolkes reglene ulikt, noe som gjør behandlinger av saker ekstra vanskelig.

Hanna Skotheim

Stigmatiserende

I kortfilmen hennes «Så er spørsmålet, hadde de egentlig råd til det før òg?» møter vi henne, ektemannen og datteren som lever under fattigdomsgrensen i verdens rikeste land. Dette til tross for at hun hele tiden har jobbet knallhardt for å få endene til å møtes. Hun har altså ikke bare ligget på sofaen, som bare er én av mange fordommer hun har møtt på som en som er avhengig av Nav. Det er med andre ord ikke uten grunn at hun valgte seg selv til å være filmens hovedrolle:

– Det er stigmatiserende å stå fram som fattig i Norge, sier 29-åringen.

Til gjengjeld blir det bare flere av dem. Mens antallet milliardærer er mer enn doblet de siste ti år, har mange flere nordmenn blitt fattige. Over 500.000 i Norge lever nå under fattigdomsgrensa.

– Jeg mener dette er den enkleste politiske enkeltsaken. Likevel skjer det lite.

– Hvorfor det, tror du?

– Jeg tror ikke politikere i posisjon forstår hvor vanskelig det er å leve på lavinntekt for da hadde de gjort noe med det. Det er en sammensatt problematikk. Det kan være fristende å tilby gratis fritidsaktiviteter til barn, og det er flott. Men det hjelper ikke når man ikke får betalt strømregningene eller kjøpt mat. Vi må se på fattigdommen i Norge som en systemutfordring. Det er noe ved systemet som ikke fungerer.

Flere ledere i Nav er utdannet ved Krigsskolen og trent for strid. FO er kritisk

Mange fordommer

Hansen-Suckow laget filmen først og fremst for å bidra til debatten om fattigdom.

– Jeg satt med en opplevelse av at det ikke finnes nok representasjon om hvem de fattige og lavtlønte i Norge er.

29-åringen mener vi ofte assosierer en som har økonomiske problemer med en som også har erfaring med rus- og voldsproblematikk. Sannheten er derimot en helt annen.

– Dere kommer til å møte mange som sliter, men som ikke sitter der med kaffekoppen og tigger. De er mest sannsynlig velkledde, de bor i hus og disponerer kanskje en bil, sier Hansen-Suckow til sosionomstudentene.

Hun råder studentene til å klare å sette seg inn i de vanskelige omstendighetene mange av menneskene de skal møte, står i.

– Det opplevde ikke jeg at de jeg møtte på Nav forsto.

Hansen-Suckow har derimot troa på de som studerer sosialt arbeid.

– Det er slike som dere som bør jobbe hos Nav. Som klarer å se fordi utfordringene til en person og ser hele mennesket. Dere må vite hvem et menneske er for å gi han eller hun rett type hjelp.

Debatt: Nav bommer grovt når de ikke satser på sosionomer

Kampen om kronene fortsetter

En bufferkontor på 10.000 kroner gjør at Hansen-Suckow ikke lenger bekymrer seg kontinuerlig for økonomien. Men hun er likevel frustrert. Frustrert over at hun med en mastergrad og en hundre prosent stilling bare hadde 375.000 i startlønn for tre år siden. Og det var før tjenestetelefonen og fagforeningskontigenten var trukket og før lånekassa hadde fått det de skulle ha.

– Vi må se på lønningene til folk. Vi må kunne gi folk muligheten til å leve bærekraftige liv ut ifra hvilken utdanning de tar. Lønningen min i dag samsvarer ikke med lovnaden jeg fikk da jeg tok høyere utdanning, sier hun.

Hansen-Sukckow mener vi i Norge i dag har mange fattige fordi dagens system sparker noen ned og noen opp.

– Hvordan kan vi tillate det år etter år? Hvis vi ser på ulikhetene som et likestillingsproblem, kan vi ta vekk skammen, sier hun og legger til:

– Gjennomsnittsnordmannen tjener mindre og andre tjener mer. Det er utfordrende for demokratiet. For hele nasjonen.