Nav bommer grovt når de ikke satser på sosionomer
Færre sosionomer og høyere terskel for å få tilgang på samtaler er dårlig nytt for mennesker i sosial nød, skriver FOs Kathrine Haugland Martinsen i denne kommentaren.
Usynliggjøringen av profesjon og kompetanse bidrar til å vanne ut Nav som en sentral arbeidsplass for sosionomer, skriver Kathrine Haugland Martinsen.
Ole Palmstrøm
For et lite år siden ble den yngste sønnen min alvorlig skadet, og vi har hatt mye bruk for hjelp fra helsevesenet. Det ville vært utenkelig for oss å ikke vite hvilken profesjon hjelperne hadde. Som mamma trenger jeg selvfølgelig å vite om jeg snakker med en kirurg, lege, sykepleier eller psykolog. Denne kunnskapen skaper trygghet og forventning.
Jeg har lenge undret meg over at Nav i så liten grad synliggjør kompetansen til sine ansatte. Har det ingen betydning for brukeren av Nav å vite om den ansatte som skal vurdere situasjonen, foreslå og gjennomføre gode tiltak har spisskompetanse på sosiale problemer? Hvorfor er det som er selvfølgelig innenfor helsevesenet, ikke ansett som interessant informasjon innenfor sosialvesenet?
Jeg mener Nav bommer grovt her. Jeg tror det er viktig for den enkelte bruker å vite om veilederen er sosionom, jurist, statsviter eller økonom. Det vil skape trygghet.
Jeg mener at denne usynliggjøringen av profesjon og kompetanse også er med på å vanne ut Nav som en sentral arbeidsplass for sosionomer. En fersk undersøkelse fra OsloMet viser at det ansettes stadig færre sosialarbeidere i Nav. Kun 25 prosent av dem som ble ansatt mellom 2016 og 2018 hadde sosialarbeiderutdanning. I tilsvarende periode før 2015 var andelen på hele 40 prosent.
De nye nasjonale retningslinjene til sosionomutdanningen, altså beskrivelsen av læringsutbyttet, passer som hånd i hanske med Navs lovverk og oppgaver. En sosionom skal ha bred kunnskap om levekår, sosial inkludering og aktiv deltakelse i ulike livsfaser for individ, familie og samfunn. Man skal ha innsikt i hvordan klasse, utenforskap og diskriminering påvirker folkehelse og levekår. I tillegg kommer kunnskap om arbeidsinkludering og forhold som regulerer norsk arbeidsliv, om arbeidsledighet, fattigdom, rus og avhengighet, psykiske vansker, funksjonsnedsettelser og andre forhold som kan bidra til marginalisering. Fra mitt ståsted er det underlig at Nav ikke eksplisitt søker etter sosionomer, fordi nettopp vår kompetanse trengs til mange av oppgavene som skal løses.
Hvis Nav fortsatt skal være et naturlig sted for sosionomer å jobbe, må de oppleve at rammene gjør det mulig å jobbe godt sosialfaglig. Nav har de siste årene gjennomført store strukturelle endringer. Åpningstidene er begrenset, henvendelser skal i større grad skje digitalt, og samtaler skal være avtalt på forhånd. Ideen bak disse grepene er å frigjøre arbeidskapasitet, sånn at mer tid kan gå til de som trenger det mest. Foreløpig vet vi ikke om intensjonene har slått til.
Jeg har vært skeptisk til en del av disse endringene. Samtidig er jeg åpen for at jeg kanskje ikke klarer å vurdere de nye teknologiske mulighetene på en riktig måte. Men jeg er helt sikker på at kombinasjonen av færre sosionomer og høyere terskel for å få tilgang på samtaler, tjenester og oppfølging ikke er godt nytt for mennesker i sosial nød.
Jeg tror det er nødvendig å undersøke nærmere hvorfor det har blitt ansatt så mange færre sosialarbeidere, og om nedgangen henger sammen med endrede rammevilkår i tjenesten. FO skal uansett fortsette å argumentere, vise og understreke at Nav trenger sosionomer. Vi skal holde trykket oppe i møte med politiske myndigheter. Ingen er tjent med et profesjonsnøytralt Nav, og ingen er tjent med et Nav uten sosialarbeidere.
Flere saker
Korsangen er en ny metode for at innvandrere kan øve norsk. Søstrene Svitlana og Olena Badorna fra Ukraina er med.
Eivind Senneset
Nav bruker korsang for å gjøre innvandrere klare for arbeidslivet
Håkon Daniel Hansen-Sumstad (t.v.), Daniel Jan Swiderski, Jenny Mårnes Sandven og Madelen Søderberg Knudsen er snart ferdig utdannet barnevernspedagoger. De har fordypet seg i sosialt arbeid i skolen.
Solfrid Rød
Her skal studentene få øynene opp for å jobbe i skolen
Hanna Skotheim
Camille sprer juleglede til kolleger og klienter: – Vi jobber bedre hvis vi har det bra sammen
– FO-medlemmer i Virke-oppgjøret får mye etterbetalt til neste år, sier Ole Henrik Kråkenes i FO.
Skjalg Bøhmer Vold
Enige om lønna for høyskoler og ideelle barnevernsinstitusjoner
Hovedregelen er at du må ta ut hele ferien i løpet av kalenderåret.
Mats Løvstad
Hva kan du gjøre med feriedagene du har til overs ved nyttår?
Jeg er veldig ydmyk overfor våre sosialarbeiderkolleger etter å ha sett forholdene de jobber under og hvor mye de jobber, sier Karin Bergström (nr. 3 f.v.). Her er hun og Berit Musum fra FO Trøndelag sammen med kolleger på sykehuset i Antsirabe.
Privat