Jusprofessor: – Endelig en dom som fastslår at foreldre ikke har rett til å krenke sine barn ved å legge ut bilder og videoer
Mor i en barnevernssak er straffedømt for å legge ut bilder av syvåringen sin på Facebook. Jusprofessor Elisabeth Gording Stang sier hun har ventet på en slik dom.
Jusprofessor i rettsvitenskap, Elisabeth Gording Stang (midten) har ventet på en dom som slår fast at foreldres ytringsfrihet ikke står over barns integritetsvern.
Eirik Dahl Viggen
Saken oppsummert
anne@lomedia.no
En slik dom har jusprofessoren ved Oslomet ventet på:
– Foreldres ytringsfrihet står ikke over barns integritetsvern. Heller ikke når det skjer i egen kamp mot barnevernet, skriver jusprofessor Elisabeth Gording Stang på Facebook.
Hålogaland lagmannsrett mener kvinnen krenket den sju år gamle datterens rett til privatliv, blant annet gjennom å legge ut videoer i sosiale medier. «At barnet som syvåring ikke reagerer på slik offentliggjøring, utelukker ikke senere reaksjoner, f.eks. i ungdomstiden», skriver Hålogaland lagmannsrett i dommen. Det er Rett24 som først omtalte saken.
(Barnets navn) skal hjem
Rett24 skriver at det tidligere ikke er kjente eksempler på at noen er blitt straffedømt for å krenke sitt eget barns privatliv gjennom posting i sosiale medier. Nyhetsorganet skriver at den 49 år gamle kvinnen har vært i konflikt med barnevernet etter vedtak om omsorgsovertakelse. Kvinnen opprettet en åpen Facebook-gruppe med tittelen «NN skal hjem!»
• Barnevernet advarer mot foreldrekampanjer på nett
– Det finnes en rekke slike grupper på sosiale medier og dette har fått holde på i årevis uten at noen har kunnet gripe inn. Det er mange forståelige grunner til at foreldre i fortvilte situasjoner gjør dette. Men det krenker like fullt barna, uttrykker Gording Stang på Facebook.
Sensitivt materiale
Rett24 skriver at kvinnen la ut en lang rekke sjikanøse meldinger om de ansatte i barnevernet, samt bilder og videoer av datteren, som viste henne gråtende. Dessuten brev fra barneverntjenesten av «svært sensitiv og privat karakter». Retten avviste at det ligger til foreldreansvaret å samtykke til slik publisering på barnets vegne.
– Retten til vern om privatliv er en av de menneskerettighetene som for barn er dårligst beskyttet. Grunnen er at det ofte er foreldre eller andre omsorgspersoner som barnet er avhengig av, som utfører krenkelsene. Så dette er en utrolig viktig dom, skriver Gording Stang.
Hun håper høyesterett kommer til samme resultat dersom anken tas opp.
• Ble dømt for bedrageri. Straffen er å bygge gapahuk
Et vanskelig tema
Til Rett24 sier fagdirektør Anine Kierulf ved Nasjonal institusjon for menneskerettigheter at samtykkespørsmålet på vegne av små barn er et vanskelig tema.
– Det er jo ikke tvil om at man som forelder har en samtykkekompetanse på vegne av sine barn, som går langt. Samtidig tror jeg det er ganske overraskende for mange at barns privatliv har et selvstendig vern, og at foreldre ikke står fritt til å skalte og valte med det som man vil. Denne dommen har åpenbar prinsipiell interesse, og jeg tror det er viktig å få noen rettslige vurderinger rundt disse spørsmålene, sier Kierulf.
Dommen er foreløpig ikke publisert. Kvinnens forsvarer opplyser til Rett24 at saken vil bli anket til Høyesterett.
• Jusprofessor Mons Oppedal: – Barn skal ha rett til å være part i egen sak
• Merethe ringte selv politiet og ba om at døtrene skulle hentes
Flere saker
Colourbox
– Vi reiste til Hawaii
Flommen i Valencia i 2024 var den verste på flere tiår. En kvinne rydder opp i gaten i Paiporta.
JOSE JORDAN / AFP / NTB
– Sosialarbeidere må ha en større rolle i krise- og beredskapsarbeid
Klokkerhuset i Skien er akuttinstitusjon. Her ble det skrevet 72 skademeldinger i løpet av fem måneder.
Anne M. Odland
Trusler og vold i barnevernet: – En eller to kan stå for mye
Lise Sunde mener det er viktig å erkjenne at skader på ansatte kommer til å skje dersom de skal jobbe med endring hos ungdommene.
Erling Slyngstad-Hægeland
Barnevernsansatte angripes med slag, spytt og knuste glassflasker
Solfrid Rød
– Grønt sosialt arbeid tar faget vårt tilbake til røttene
Forskerne finner en årsakssammenheng mellom andelen organiserte og reduserte lønnsforskjeller mellom kjønnene på arbeidsplassen.
Colourbox.com