Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

Før lønnsoppgjøret i kommunesektoren (KS-området) var FO og LO Kommune tydelige på at ingen grupper skulle prioriteres over andre. De ville gi de med lavest lønn et løft.

Og det fikk de til.

Alle ansatte ble sikret minimum 22.000 kroner. Et slikt kronetillegg gir de med minst lønn et prosentvis større lønnsttillegg enn de som tjener mer.

De erfarne ble prioritert

Men noen fikk et høyere kronetillegg enn andre: De med 16 års ansiennitet:

• Ansatte med tre års utdanning fikk 27.300 kroner.

• Ansatte med fire års utdanning fikk 28.500 kroner.

• Ansatte med mastergrad fikk 35.500 kroner.

FO-leder Marianne Solberg ledet forhandlingene for FO. Hun var fornøyd med at de mest erfarne fikk et ekstra løft i årets oppgjør.

– Det har vært et problem i kommunesektoren at forskjellen mellom 10 og 16 års ansiennitet har vært for liten. Nå har vi endelig fått gjort noe med det, sa Solberg da resultatet var klart.

Dette er masterlønna

Jorunn Eikå ble ferdig med sin master i familieterapi for ett år siden. Hun fikk et solid lønnshopp den gang.

Barnevernspedagogen er en av de som ble prioritert i årets kommuneoppgjør.

– Det er selvsagt veldig fint for min del, sier hun.

Har du 16 års ansiennitet og en stilling som krever mastergrad, slik som Eikå, har du krav på minimum 745.100 kroner etter årets oppgjør.

Til sammenligning tjener en ansatt med bachelorgrad og like lang ansiennitet 596.400 kroner.

– Jeg er redd man i for stor grad prioriterer akademisk kompetanse, sier Eikå.

Redd for stort gap

Hun jobber i Nordre Follo barnevernstjeneste. Hun tok masteren da det ble signalisert at det vil komme et masterkrav i barnevernstjenestene i 2031. Flere av kollegene har tatt mastergrad.

– Men jeg har veldig flinke kolleger med lang erfaring som har bachelorgrad. Jeg er opptatt av at de ikke skal bli hengende etter, sier Eikå.

Hun skulle gjerne sett at kommunenes lønnsstige gikk lenger enn 16 års ansiennitet, for å belønne de som har stått lenge i jobb.

– Mange av kollegene mine har også flere videreutdanninger de ikke får uttelling for, sier hun.

Vil ha anerkjennelse

Den erfarne barnevernsarbeideren legger ikke skjul på at lønna var en del av motivasjonen da hun gikk løs på mastergraden. I Nordre Follo får de ansatte i barnevernstjenesten automatisk uttelling for mastergraden.

– Det er veldig fint, sier Eikå.

Hun valgte ikke yrket på grunn av lønna, men mener lønn er viktig av flere grunner.

– Ikke minst handler det om anerkjennelse, at kompetansen vi har blir verdsatt, sier hun.

Eikå mener masterkravet vil øke både anerkjennelse til faget og lønna til ansatte i barnevernet.

– Flere vil få øynene opp for hvilken kompetanse vi faktisk har, mener hun.

Må fortsatt ha ekstrajobber

Toril Bakken fortalte før lønnsoppgjøret om at hun ikke klarer å betjene huslånet alene med én vernepleierlønn. Hun har to ekstrajobber for å få det til å gå rundt.

Toril Bakken, vernepleier og FO-tillitsvalgt i Bærum.

Simen Aker Grimsrud

Vernepleieren jobber i Bærum kommune og har 16 års ansiennitet. Dermed får hun 27.300 kroner i lønnstillegg i år.

Det endrer ikke på situasjonen.

– Nei, ikke nå. Jeg må fortsatt ha disse jobbene fram til renta går ned, sier hun.

Ber kommunen prioritere

Årets kommuneoppgjør hadde en økonomisk ramme på 5,2 prosent. Her ble 1,1 prosent satt av til lokale forhandlinger.

Bakken håper de går med til å prioritere arbeidskraft kommunen trenger.

– Hvis kommunen skal beholde folk, må de ta noen grep. Jeg tror økt lønn kan få flere til å bli der de er, sier Bakken.

Bærum konkurrerer med Oslo og andre nabokommuner om arbeidskraft.

Fontene har tidligere kartlagt lønnsforskjellene mellom Oslo og nabokommunene. Det var opp mot 80.000 kroner i lønnsforskjell årlig.

Toril Bakken legger ikke skjul på at en jobb i hovedstaden frister. Der er lønna høyere.

– Hva mener du kommunen bør bruke den lokale lønnspotten til?

– De bør se seg rundt i korridorene og spørre seg hvem er det vi holder på å miste og hvilken krise det vil være for kommunen, sier Bakken.

Økt etterspørsel

Hun er tillitsvalgt for FO ved Bærum kommunes psykisk helse- og rusteam. Hun kjenner vernepleiere som har sluttet på grunn av lønnsnivået de siste årene.

Mange kommuner sliter med å rekruttere vernepleiere. Etterspørselen etter yrkesgruppen vil øke i årene framover, ifølge SSB.

Bakken peker på at kommunene vil få flere oppgaver og mer utfordrende brukere i årene som kommer.

– Kommunene må tenke langsiktig. De må sikre kompetansen de har bruk for, mener Bakken.

Vil øke turnustillegg

Før årets oppgjør uttalte kommunenes organisasjon KS at kommunene ville prioritere grupper i helsesektoren, blant andre vernepleiere.

– Det er bra for meg siden jeg er vernepleier, men jeg er også opptatt av andre grupper som sosionomer og barnevernspedagoger. Forskjellen mellom oss og dem må ikke bli for stor, sier Bakken.

Hun jobber turnus. En løsning er å gi noe ekstra til de som jobber turnus.

I dag får vernepleiere i turnus et ekstra tillegg i Bærum.

– Vi kan øke turnustillegget, mener Bakken.