Hendelsen skjedde da Johanne Thoresen var i praksis på en institusjon i Oslo for rus og psykiatri. Hun hadde to dager igjen av praksisen, da mannen dukket opp rusa og knuste et vindu.

Hendelsen skjedde da Johanne Thoresen var i praksis på en institusjon i Oslo for rus og psykiatri. Hun hadde to dager igjen av praksisen, da mannen dukket opp rusa og knuste et vindu.

Arash Nejad/Nyebilder

Johanne ble truet med brannbombe på jobben. Hun ble nektet voldsoffererstatning, men nå har hun vunnet i retten

Mannen dukket opp rusa utenfor institusjonen og truet med at han hadde våpen og ville kaste inn en brannbombe. Seks år etter har hun vunnet fram med krav om voldsoffererstatning.
19.12.2019
09:46
19.12.2019 14:05

anne@lomedia.no og solfrid@lomedia.no

Johanne Thoresen hadde to dager igjen av sosionom-praksisen ved en institusjon i Oslo for rus og psykiatri, da en tidligere beboer dukket opp. Han var rusa og truende. Han knuste et vindu med en kantstein og skrek at han hadde våpen og at han ville kaste en brannbombe i huset.

I juni i år måtte Johanne Thoresen (28) fortelle detaljert i tingretten om det som skjedde for seks år siden. Etter å ha fått avslag på søknaden om voldsoffererstatning både hos kontoret og i nemnda som behandler slike saker, ønsket LO-advokaten å ta saken for retten. Der fikk hun medhold. Hun får nå erstatning. Beløpet er ikke fastsatt, men kravet er 65.000 kroner.

– Jeg grudde meg og var ambivalent til om jeg ville gå til sak, siden det var gått såpass lang tid siden hendelsen. Men da vi var i gang, kjente jeg meg rolig. Jeg håper dette kan hjelpe flere, sier hun.

Etter at Veronica fikk tre drapstrusler sluttet hun i barnevernet

Midt i vaktskiftet

De var midt i vaktskiftet og var dobbelt bemannet på institusjonen da mannen dukket opp. Han var tidligere skrevet ut på grunn av dårlig oppførsel. Thoresen husker hvordan hun hørte rop og høye stemmer, mens hun selv var på personalkjøkkenet. Alle de ansatte låste seg inne på dette rommet da mannen knuste en rute i bygget, og her ventet de på hjelp. Politiet oppfattet først at det var snakk om et innbrudd og sendte en bil.

Den første politimannen som kom hørte et smell som han trodde var et skudd. Først da ble det sendt forsterkninger. Da kom beredskapsstyrken bevæpnet og utstyrt med skjold og hjelm.

– Å føle seg fanget på et rom og at det ikke kom hjelp var forferdelig. Vi fant fram gryter og stekepanner for å bevæpne oss, sier Thoresen.

Hvorfor var det bare hun blant de ansatte som reagerte? Det spurte hun seg stadig om i dagene etter.  - Kollegaene mine var opptatt av å beskytte meg som var student. En av dem foreslo at de kunne gjemme meg i fryseskapet til situasjonen var under kontroll.

Hvorfor var det bare hun blant de ansatte som reagerte? Det spurte hun seg stadig om i dagene etter. - Kollegaene mine var opptatt av å beskytte meg som var student. En av dem foreslo at de kunne gjemme meg i fryseskapet til situasjonen var under kontroll.

Arash Nejad/Nyebilder

Fikk yrkesskadeerstatning

Samme dag var det briefing med bedriftshelsetjenesten, og dagen etter dro Thoresen frimodig tilbake til jobb. Da var det intern gjennomgang med ansatte-gruppa.

– Det jeg syntes var vanskelig i dagene etterpå, var hvorfor det bare var jeg som hadde reagert så sterkt. På meg virket det som resten av personalet taklet hendelsen mye bedre, sier hun.

Tilbake på høgskolen beordret praksislæreren henne å gå til psykolog. Thoresen tok imot en time, men følte ikke at hun trengte noe mer. Så kom sommeren, hun skulle ha ferie, gifte seg. Da kom også plagene, snikende. Hun hadde mye vondt i hodet, og det ble verre og verre. Det ble også vanskelig å se, hun klarte ikke skifte fokus fra langt til nært. Hun oppsøkte optiker og ble sendt rett til sykehuset, de mistenkte trykk i hodet. På sykehuset fant øyelegene ut at muskelen bak øyet hadde kollapset, og satte det i sammenheng med den voldsomme opplevelsen ved institusjonen tidligere på våren.

Thoresen ble behandlet med briller, men husker høsten som fæl. Spenningene satt i kroppen, hun satt alltid ytterst på en stol klar til å løpe. Om nettene hadde hun kaosdrømmer, hun drømte at hun var fanget, og våknet tappet for energi. Hun ble også mer og mer engstelig. Hun unngikk gaten der institusjonen var, deretter området rundt, så ville hun ikke ta buss og heller ikke kjøre bil. Det ballet på seg. Gjennom høsten gikk hun til psykolog igjen og hun måtte til fysioterapeut for psykomotorisk behandling. Diagnosene var hyperakkomodasjon (den nevnte synsfeilen) og tegn på posttraumatisk stress.

FO ble koblet inn

Thoresen er svært glad for at hun kontaktet FO Oslo angående plagene. De fortalte henne at hun som student har samme rettigheter som en ansatt. Arild Sverstad Haug, som da var faglig sekretær, anbefalte henne å søke yrkesskadeerstatning og sende inn skademelding til Nav.

I dag er han rådgiver ved forbundskontoret. Hans klare oppfordring til alle som blir skadet på jobb er å sørge for at skaden blir registrert. Det er arbeidsgivers plikt å sende melding til Nav innen et år.

– Det er også viktig at praksisstedet og høgskolen som sender studenter ut i praksis har riktige opplysninger om hvem som har ansvaret ved en skade. I Thoresens tilfelle var det usikkerhet om hvordan høgskolen skulle gå fram, sier Haug.

Arild Sverstad Haug er rådgiver ved forbundskontoret. Hans klare oppfordring til alle som blir skadet på jobb er å sørge for at skaden blir registrert. Det er arbeidsgivers plikt å sende melding til Nav innen et år.

Arild Sverstad Haug er rådgiver ved forbundskontoret. Hans klare oppfordring til alle som blir skadet på jobb er å sørge for at skaden blir registrert. Det er arbeidsgivers plikt å sende melding til Nav innen et år.

Arash Nejad/Nyebilder

Thoresen ble tilkjent yrkesskadeerstatning for tapt inntekt. Hun fikk utbetalt 750.000 kroner.

Fordi yrkesskaden skyldtes en gjerningsperson, oppfordret FO henne til å søke voldsoffererstatning i tillegg. Kontoret for voldsoffererstatning og nemnda som behandler klagesaker avslo søknaden. De begrunnet det med at mannen ikke gjennomførte det han truet med å gjøre.

Da koblet FO inn LO-advokat. Thoresen orket først ikke lese brevene fra advokaten. Det trigget mareritt, og hun la dem i en skuff uten å åpne dem. Hun hadde også en ambivalens til erstatning. Hun ville ikke ha penger på grunn av en så vond årsak. Etter en tid bestemte hun seg likevel for at hun ville gå til sak for å få en rettslig avklaring. Det er hun glad for nå.

– Håpløs måte å tolke loven på

LO-advokat Rune Lium førte saken. Han mener saken hennes er klar:

I januar 2008 ble loven endret, slik at også trusler gir grunnlag for å kreve voldsoffererstatning.

Kontoret for voldsoffererstatning og nemnda som behandler klager har hittil tolket loven slik at det må ha vært reell fare for å bli skadet. Oversatt til denne saken: Fordi gjerningsmannen ikke hadde noen brannbombe, var det ikke en reell fare for at en bombe skulle sette fyr på bygget.

En håpløs måte å tolke loven på, mener LO-advokat Rune Lium.

– Idet det blir framsatt en trussel, oppleves den som reell. Når folk blir truet, blir det heldigvis ofte ikke mer enn trussel. Men hvis trusselen medfører skade, så kan du ha krav på erstatning, forklarer Lium.

– Et slags Nav light

Han er fornøyd med at Nedre Romerike tingrett ga klienten medhold i at hun ikke falt utenfor lovens dekningsområde fordi gjerningsmannen ikke hadde en brannbombe.

Erstatningsbeløpet er fortsatt ikke klart. Saken er sendt tilbake til kontoret for voldsoffererstatning.

– Summen er ikke så viktig, men den symbolske verdien er stor. En voldsoffererstatning er en anerkjennelse av skadevirkningene, sier Lium.

Fra lovendringen i 2008 til tingrettens dom i 2019 har et ukjent antall personer fått avslag på krav om voldsoffererstatning fordi nemnda har tolket loven for strengt.

– Et slags Nav light, sier Lium.

– Dette er ikke like alvorlig, men loven har blitt tolket feil. De psykiske skadene av trusler har blitt bagatellisert. Det er feil signal å sende.

Dokumenter symptomer

Lium anbefaler ansatte som opplever trusler på jobben å dokumentere mulige symptomer. Om du undervurderer skaden og tenker at det nok går over, kan veien til erstatning bli tyngre, erfarer han.

– Erstatningsrett handler mye om beviser. Hvis du etter en slik hendelse kjenner at du sliter, skriv det ned, gå heller en gang for mye til fastlegen enn en gang for lite. Be legen skrive symptomene inn i journalen. Hvis du ikke oppsøker lege, kan det tolkes som at det ikke var så alvorlig.

For ansatte skal det holde å forholde seg til interne rutiner for å melde avvik og skade. Arbeidsgiver har ansvar for å sende dette videre til Nav. Lium advarer mot en dette-må-vi-bare-tåle-kultur, der trusler ikke blir meldt.

Lærte seg teknikker

Johanne Thoresen søkte voldsoffererstatning. Hun fikk nei hos kontoret for voldsoffererstatning og hos nemnda som behandler klagesaker. LO-advokaten tok saken til tingretten. Der fikk hun medhold.

Johanne Thoresen søkte voldsoffererstatning. Hun fikk nei hos kontoret for voldsoffererstatning og hos nemnda som behandler klagesaker. LO-advokaten tok saken til tingretten. Der fikk hun medhold.

Arash Nejad/Nyebilder

Thoresen er i dag ansatt ved et Nav-kontor i Oslo hvor hun jobber med lavinntektsfamilier.

– Jeg mistet heldigvis ikke lysten til å jobbe som sosionom, men det er begrenset hva jeg vil jobbe med. Rus og psykiatri er utelukket, og jeg vil ikke være miljøterapeut ved en institusjon, sier hun.

Hun har lært seg pusteteknikker for å mestre stress og panikkanfall som kan komme. For ikke så lenge siden skjedde det etter et allmøte på jobben. Ledelsen fortalte at det hadde vært en episode i publikumsmottaket, der en klient hadde stukket en kniv i døra. Han hadde også lagt igjen en lapp med navn på personen han ønsket å skade. Thoresen kjente panikkanfallet komme, selv om trusselen ikke var rettet mot henne. Hun gikk raskt til kontoret sitt hvor hun hyperventilerte og svettet. Etter dette er hun blitt enda mer opptatt av hvor viktig det er å snakke om trusler og vold, og hva det betyr for ansatte. 40 prosent av FO-medlemmene som får yrkesskadeerstatning har vold og trusler som årsak.

– Jeg er plasstillitsvalgt for FO og klubben vår vil at det skal være lav terskel for å snakke om dette, sier hun.

19.12.2019
09:46
19.12.2019 14:05