I Tromsø får 44 ungdommer ettervern. Bare én takket nei

Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Selv om Martine Helen Løtveit Marienborg (18) fremdeles bor i fosterhjemmet, har hun og teamet i Tromsø laget en plan for framtiden og hva hun kan øve på, som å betale mobilregninger og vaske klær. Hun skal fullføre helsefagarbeiderutdanningen, og når hun har tatt fagbrevet skal hun ta sikte på å flytte for seg selv.

– Men det er noen år til, så du blir ikke kvitt meg med det første, sier Martine og ler mot barnevernspedagog Camilla Iselin Johansen.

De to har ofte gode samtaler. Enten inne hos barnevernstjenesten eller ute på kafé.

– Selvfølgelig skal vi støtte ungdommene våre. Det er natt og dag for dem som får ettervern og ikke. Jeg ringer fortsatt pappaen min for å spørre om råd selv om jeg er 30 år, sier Johansen.

Det hender saksbehandler Camilla Iselin Johansen lurer med seg telefonen hjem for ungdommene som trenger å ta kontakt. Hun følger opp 15 ungdommer med ettervern.

Ingun Alette Mæhlum

• Dette sier det nye barneombudet: - Dette er enkelt: Gi ungdom rett til ettervern

44 ungdommer med ettervern

For seks år siden etablerte barnevernstjenesten i Tromsø et eget team til å jobbe med ettervern. De følger opp 44 ungdommer fra 17 til 23 år. I fjor var det bare én som takket nei.

– Fordelen med et eget team er at vi blir veldig gode på ettervern. Å ha dedikerte ansatte som jobber direkte med ungdommen tror jeg er viktig for å lykkes, sier Johansen.

Hun har ansvar for 15 ungdommer og henter støtte i teamet, fire ansatte og teamleder.

– Jeg tror det er viktig å ha tid til å møte ungdommene, bli kjent, vise at man prioriterer dem. Hvis jeg samtidig skulle jobbet med lovpålagte ting, som fosterhjemsoppfølging, ville ungdommene lett blitt satt i andre rekke. Nå er det dette jeg driver med, sier hun.

- Det er så godt å vite at jeg har noen i tillegg til fosterforeldrene mine, sier Martine Marienborg (18).

Ingun Alette Mæhlum

Martine husker at barnevernstjenesten besøkte henne i fosterhjemmet og informerte om ettervern. Hun tenkte «selvfølgelig vil jeg ha ettervern, er det ikke bare bra å ha det?»

– Vi prøver å legge det fram på en sånn måte at ettervern høres bra ut, at det er noe man har lyst å takke ja til, sier Johansen.

• Sosialarbeidere snur tidsbruken på hodet: Disse skal bruke 80 prosent av arbeidstiden ute i felt

Som å ha en psykolog

Hun får telefoner fra ungdom som spør hva de kan lage til middag, eller som ikke skjønner nettbanken, som trenger hjelp med jobbsøknader og tannlegeregninger. En dag var det en gutt som ringte for å fortelle at han skulle ta tatovering. Han ville så gjerne fortelle det til noen.

Martine synes det bare er fordeler med å ha barnevernet i ryggen selv om hun er blitt myndig. Hun vet at hun når som helst kan ta kontakt med saksbehandleren sin.

– Jeg har fått bedre kontakt med barnevernet etter at jeg ble 18. Det er på grunn av møtene vi har og hjelpen jeg får. Ofte er det ting man ikke snakker om i ung alder, som jeg tør snakke om nå. Det er fint å ha noen utenom fosterforeldrene å prate med. Å ha Camilla er nesten som å ha en psykolog!

– Må bli en rettighet

De mest brukte ettervernstiltakene er fosterhjem, økonomisk hjelp og støtte til bolig. Studier viser at det går bedre med dem som får ettervern. Men på landsbasis mer enn halveres antallet som får ettervern fra 18 til 19 og fra 19 til 20 år (SSB).

Inger Oterholm, førsteamanuensis ved Vid vitenskapelige høgskole, har forsket på ettervern.

– Dessverre praktiseres ettervern svært forskjellig. Noen kommuner tenker som foreldre og følger opp ansvaret. Andre avslutter tiltak selv om ungdommene har behov for støtte, eller de overfører dem til Nav. Jeg er ikke i tvil om hva som er best for ungdommen og for samfunnet. Ettervern må bli en tydelig rettighet, sier hun.

Mange over 20 år

Tromsø barnevern avslutter ikke tiltakene så fort de kan. En fjerdedel av de ungdommene som får ettervern er over 20 år. Jill-Astrid Rugtvedt (21) er en av dem. De siste fem årene har Torgeir Pettersen vært kontakten hennes hos barnevernet.

– Uten ham hadde voksenlivet vært dritskummelt, sier hun.

Jill-Astrid måtte flytte for seg selv på 18-årsdagen. Før det hadde hun bodd i to fosterhjem og på ungdomshjem i Harstad. Nå bor hun i studentbolig i Tromsø, studerer engelsk ved Universitetet, har deltidsjobb på Egon, og følges opp av barnevernet i Tromsø.

- For meg føles ettervern som en selvfølge. Jeg visste ikke at det ikke var en rettighet, sier Jill-Astrid Rugtvedt.

Ingun Alette Mæhlum

– Jeg skulle gjerne bodd på ungdomshjemmet til jeg var 97 år. Men jeg hadde for lite problemer til å bli boende.

– Men jeg vet heldigvis hvem jeg kan ringe når jeg står i shiten. Jeg har lagret Torgeir og Tromsø barnevern på tre forskjellige måter, sier hun og scroller ned kontaktlisten på mobilen for å vise.

Tar utdannelse

– Noen barnevernstjenester ser kanskje sitt snitt til å spare penger på denne gruppen, men det er samfunnsnyttig å få dem etablert og ut i jobb. Det er en fantastisk følelse å kunne følge disse ungdommene over år og se at de klarer å bo for seg selv og at de tar utdannelse, sier Torgeir Pettersen.

Ettervernsteamet i Tromsø opplever at ungdommene deres lykkes. Det er få uønskede graviditeter og lite rus. Mange er derimot lærlinger, politiske spirer eller tar universitetsutdannelse.

Jill-Astrid Rugtvedt (21) har lagret tre ulike numre på mobilen for å komme i kontakt med ettervern-kontakten sin Torgeir Pettersen. – Uten ham hadde voksenlivet vært dritskummelt, sier hun.

Ingun Alette Mæhlum

– Klarer de å få utdannelse, så går det bra med de fleste. Det å bo et ekstra år i fosterhjem kan også ha masse å si. Målet er å få dem selvstendige, sier Pettersen.

Etter at Jill-Astrid fylte 18 har hun hatt ulike hjelpetiltak, som miljøarbeider og økonomisk støtte.

– Jeg skaffet meg også en hund. På ungdomshjemmet hadde jeg 50 ansatte rundt meg. Plutselig var jeg alene på en hybel. Plan for livet mitt, hjelp med tannlegeregninger, alt det er jo fint, men det aller viktigste er å ha en skulder å gråte på. Jeg kan takke tre saksbehandlere for at jeg lever i dag. Torgeir er en av dem.

– Men hvordan har du forresten holdt ut med meg alle disse åra, og uten lønnsforhøyelse? fleiper hun.

• Fikk du med deg denne: Denne skolen har tolv miljøterapeuter