Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

I et lite grupperom sitter tre studenter og leser lovtekster og paragrafer. De er masterstudenter i barnevern.

Nå går mye av tiden med til å forberede seg på det som venter dem om to uker.

Da skal de ha nasjonal deleksamen i juss.

– Da jeg begynte på studiet, fikk jeg høre at det er dette faget mange gruer seg til. Det er litt skremmende, sier Vårin Frøvoll og ser bort på de to medstudentene.

– Den høye strykprosenten var faktisk noe av det første vi hørte om da vi begynte. Det skaper et press, sier Tordis Stokka.

Cecilia Pomah Frimpong nikker og er enig.

Halvparten strøk

I fjor strøk nesten halvparten av masterstudentene i barnevern på den nasjonale deleksamen i juss.

OsloMet var blant studiestedene med høyest strykprosent, med 56 prosent.

– Da tallene kom, var jeg i sjokk. Jeg er rett og slett litt lei meg. Mange her på huset forsøker å finne en forklaring, sa Julia Köhler-Olsen til Fontene i fjor.

Julia Köhler-Olsen er professor i rettsvitenskap ved Institutt for sosialfag ved OsloMet. 

Simen Aker Grimsrud

Hun er professor i rettsvitenskap ved Institutt for sosialfag, og er en av tre som underviser i emnet.

Vi møter henne på kontoret etter endt forelesning med masterstudentene. Hun opplever at årets kull møter opp i forelesningene og er motiverte for å stå på eksamen.

– Problemet er at emnet kun er på fem studiepoeng. Det er totalt 18 undervisningstimer over sju uker. Det er begrenset hvor mye du kan lære bort på den tiden, sier Köhler-Olsen.

– Et traume

Etter fjorårets sjokkresultater, hadde hun flere teorier som kan forklare hvorfor det gikk som det gikk:

·        Det er et lite emne over en kort tidsperiode.

·        Det er mange studenter og vanskelig å følge opp hver enkelt.

·        Det var få studenter som møtte opp på forelesninger. Ifølge Köhler-Olsen var det i snitt 40 av 70 studenter som møtte opp i fjor.

Studentene som strøk, fikk ta eksamen om igjen. Det ble satt opp ekstraundervisning i forkant av denne.

– Dessverre var det få studenter som møtte opp. Og det var høy strykprosent igjen, sier Köhler-Olsen.

Hun mener eksamensresultatene preget fjorårets kull.

– En kollega av meg mener det ble et slags traume for kullet, sier professoren.

Hun har forhåpninger om at det blir lavere strykprosent i år.

– Hva har dere gjort konkret for å gjøre studentene bedre forberedt?

– Vi bruker det samme opplegget, men jeg prøver å undervise enda bedre, sier Köhler-Olsen, som mener det er begrensede muligheter for å gjøre ting veldig annerledes når det er så få undervisningstimer.

LES OGSÅ: Her strøk ingen på juss-eksamen

– Mange frykter jussen

Hun forteller at de benytter en eksamensrettet undervisning, der de går gjennom gamle eksamensoppgaver. Köhler-Olsen forteller studentene hva sensor vil legge vekt på.

– En endring fra i fjor, er at jeg prøver å ta bort angsten til studentene. Mange frykter jussen. Jeg prøver å gjøre det litt ufarlig. Da mener jeg man lærer bedre.

Hun sier de er avhengig av at studentene har med en viss forkunnskap om juss fra bachelorgraden.

– Men noen ganger blir jeg overrasket over begreper de ikke kjenner til. Det er et varierende nivå, mener hun.

Vil ha mer kunnskap

På grupperommet forteller de tre masterstudentene at de har ulikt kunnskapsgrunnlag fra bachelorgraden.

– Jeg og Cecilia studerte bachelor ved Universitetet i Stavanger, og vi hadde en egen jusseksamen. Det er andre som ikke har hatt det. Noen kommer fra yrkeslivet og det er lenge siden de har hatt juss, sier Tordis Stokka.

Vårin Frøvoll opplever at hun fikk med seg et litt dårligere juss-grunnlag enn de to medstudentene. Hun har studert i Porsgrunn.

– Det var også litt av grunnen til at jeg valgte å ta en master. Jeg vil ha mer kunnskap før jeg skal ut i arbeidslivet, sier Frøvoll.

Vårin Frøvoll (t.v.), Tordis Stokka og Cecilia Pomah Frimpong bruker mye tid på skolen for å forberede seg til eksamen.

Simen Aker Grimsrud

De tre studentene vil alle jobbe i en barnevernstjeneste når de er ferdig med studiene. Der skal de ta avgjørelser som får store konsekvenser for andre.

– Det er et ekstremt stort ansvar, det føler jeg på. Da må man kunne jussen. Jeg vet jeg får bruk for det senere, sier Frøvoll.

Nervøs

I tillegg til emnet de holder på med nå, skal studentene ha et emne på 10 studiepoeng i juss senere i masterstudiet.

– Jeg synes vi kunne hatt enda mer juss. Og i emnet vil holder på med nå, skulle jeg gjerne hatt flere undervisningstimer, sier Cecilia Pomah Frimpong.

– Det føles litt som et krasjkurs, sier Tordis Stokka.

Eksamen nærmer seg med stormskritt. Det kjennes på kroppen.

– Jeg er nervøs. Men nå har jeg vært innstilt på at november kom til å bli en intensiv måned med juss. Jeg synes det jeg lærer er interessant, og da går det lettere, mener Frøvoll.

– Hva er det vanskeligste med jussen?

– Jeg synes skriveteknikken er vanskelig. Det er et annet språk. Å tolke ordlyden i lovtekstene er enklere siden vi driver mye med drøfting i andre eksamenstekster, sier Cecilia Pomah Frimpong.

Vil skape tillit

Det er Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga) som har fått i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å utvikle den nasjonale deleksamenen i juridiske fag.

Det skjedde etter at det ble etablert to nye mastergrader i barnevern og barnevernsarbeid i 2021.

I fjor ble den nasjonale eksamen for første gang avholdt ved samtlige utdanningsinstitusjoner.

– Den nasjonale eksamen skal måle studentenes kunnskap på en enhetlig og felles måte, som kan skape økt tillit i samfunnet. Det skal også være en kvalitetssikring, at man vet at de som er utdannet med en mastergrad har med et læringsutbytte i juridisk metode, sier seniorrådgiver Helen Bråten i Nokut.

Helen Bråten, seniorrådgiver i Nokut.

Christopher Hansen / NOKUT

– Er strykprosenten egentlig høy?

Hva er grunnen til at nesten halvparten av studentene strøk i fjor?

Nokut har hatt samtaler med ansatte på universitetene og gjennomført en kartlegging blant studenter.

– Både studenter og forelesere rapporterer at studentene jobber veldig mye ved siden av. Flere av studentene tar masteren ved siden av full jobb i barnevernet, sier Helen Bråten.

Hun forteller at mange melder fra om at arbeidsgiver ikke legger godt nok til rette for studiene, og at de derfor går glipp av undervisning.

– Dessuten er det en del som opplyser at de har hatt lite juss på bachelorstudiet. Når de i tillegg jobber mye ved siden av og kanskje også har familie, er det kanskje ikke rart at mange stryker, sier Bråten, før hun legger til:

– Med det vi nå vet, kan vi spørre om en strykprosenten egentlig er så høy.

En time ekstra på eksamen

Nokut jobber med å utvikle eksamen sammen med eksamensgruppene og referansegruppene som lager eksamen. Dette er erfarne undervisere, fagpersoner og studenter fra fagmiljøene.

De har gjort noen endringer før årets eksamen. Blant annet får studentene fem timer i stedet for fire.

I tillegg blir oppgaveteksten kortere.

– Vi har fått tilbakemeldinger fra undervisere og studenter om at mange var nervøse og stresset. De følte på et tidspress. Vi ønsker at de skal få vise fram hva de kan, sier Bråten.

– Tror du flere studenter står på eksamen i år?

– Jeg er veldig spent, og jeg håper det går bra for studentene. 

I en tidligere versjon av denne saken sto det at OsloMet var utdanningsinstitusjonen med høyest strykprosent på juss-eksamen i fjor. Det riktige er at OsloMet var blant dem med høyest strykprosent. Saken ble endret 4. desember 2024, klokken 11:08.