JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Halvparten av studentene i barnevern strøk på juss-eksamen: – Jeg fikk sjokk

Professor Julia Köhler-Olsen tror ikke alle studenter er like motivert for en mastergrad.
Professor Julia Köhler-Olsen ved OsloMet forteller at selvtilliten som underviser har fått seg en knekk etter at halvpartene av studentene strøyk på juss-eksamen.

Professor Julia Köhler-Olsen ved OsloMet forteller at selvtilliten som underviser har fått seg en knekk etter at halvpartene av studentene strøyk på juss-eksamen.

Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

I begynnelsen av desember hadde 300 masterstudenter i barnevernsfag nasjonal deleksamen i emnet rettsanvendelse i barnevernet.

Nesten halvparten, 46 prosent, strøk på eksamen, kunne Khrono melde før helgen.

– Resultatene viser at dette var en utfordrende eksamen, men den gir oss samtidig en pekepinn på hva som må gjøres for å styrke arbeidet med den juridiske kompetansen til studentene på barnevern, sa direktør Kristin Vinje i Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) til Khrono.

– Strykprosenten er selvsagt altfor høy, og flere av institusjonene har mye å jobbe med, sier hun.

Fikk sjokk

Ved OsloMet strøk 56 prosent av studentene.

Julia Köhler-Olsen er professor i rettsvitenskap ved Institutt for sosialfag ved OsloMet. Hun er en av tre vitenskapelig ansatte som har ansvaret for undervisningen på emnet rettsanvendelse i barnevernet ved universitetet.

– Da tallene kom, var jeg i sjokk. Jeg er rett og slett litt lei meg. Mange her på huset forsøker å finne en forklaring, sier Köhler-Olsen til Fontene.

Hun forteller at de ennå ikke har hatt tid til å evaluere hva som gikk galt, men hun har noen teorier:

• Det var en kort undervisningsperiode på sju uker. Det var totalt tolv timer med forelesning og oppgaveløsning, og seks timer med ferdighetstrening.

• Få studenter møtte opp på forelesningene. Ifølge Köhler Olsen var i snitt 40 av 70 studenter til stede.

• Studenter som har bachelorgrad i andre profesjoner, som sosionom, vernepleier og lærer, har mindre forkunnskap om juss enn barnevernspedagoger før de begynner på masterutdanningen.

Professoren forteller at de i undervisningen har gått gjennom tidligere eksamensoppgaver, slik at studentene skulle få trening i å bruke lovverket.

– Når vi har trent på rettsanvendelse, så er det slik du skal gå fram uansett hvilken sak og rettslig problemstilling du står overfor.

– Selvtilliten er lav

– Tror du studentene tar for lett på mastergraden?

– Nei, men det er nok ikke alle som er like motivert for å ta den. Men nå har det blitt et krav for å jobbe med kjerneoppgavene i barnevernet. Motivasjonen kommer kanskje ikke innenfra, sier professoren.

Hun opplever at en del studenter synes juss er et vanskelig fag, også på bachelorstudiet.

– Har undervisningen vært god nok?

– Jeg lurer på om den ikke er det. Men jeg vet ikke helt hva vi skulle gjort annerledes. Selvtilliten som underviser er ganske lav nå, sier Köhler-Olsen ærlig.

Vil vurdere mer undervisning

Det blir en del av evalueringen hun og kollegene skal ha. Det eneste professoren er sikker på, er at den høye strykprosenten må få konsekvenser.

Hun opplever det som et krasjkurs i rettsanvendelse. Kanskje løsningen er mer undervisning. Men det vil i så fall gå utover andre fag på masterstudiet.

– Vi må diskutere hva som skal endres.

Köhler-Olsen underviser også studenter på bachelorstudiet i barnevern i juss. Der er strykprosenten langt lavere, under ti prosent.

– Det er ikke et mål at ingen stryker. Vi skal luke ut studenter som ikke har jobbet med emnet, forteller hun.

Studentleder vil ha mer juss

Oda Gravdal Ulriksen, leder av FO-studentene, synes det er trist at strykprosenten er så høy. Hun mener de som skal jobbe i barnevernet må få god juridisk kompetanse.

– Det er kjempeviktige emner. Det er et krevende yrke hvor vi gjør store inngripener i familier og barns liv, og da må vi kunne vise til hvilket lovverk vi har brukt, sier Ulriksen.

Oda Gravdal Ulriksen, leder av FO-studentene

Oda Gravdal Ulriksen, leder av FO-studentene

FO

Selv går hun på en integrert mastergrad i barnevern ved Universitetet i Agder. Det er et femårig studie, og ifølge Ulriksen har studentene juridiske emner hvert år.

– Vi har kanskje mer juss enn de som tar en bachelorgrad, og emnene vi har er i hvert fall relevante. Så må vi se om vi må endre på juss-fagene på bachelorgraden, og gjøre det mer spesifikt rettet mot barnevern, sier lederen av FO-studentene.

– Prioriterer jobb

At få studentene skal ha møtt opp på forelesning, kjenner Oda Gravdal Ulriksen igjen.

– En del studenter prioriterer for eksempel å ta en jobbvakt hvis det ikke er obligatorisk undervisning. Det har de selvsagt lov til, men jeg skulle ønske at det var oppmøteplikt på et så viktig fag som rettsanvendelse, sier Ulriksen.

– Kjenner du igjen påstanden om at flere studenter er lite motivert for mastergrad?

– Det er nok en del som føler de må ta en master for å få jobb, selv om de kanskje ikke er helt klare for det. De føler nok at det er en forventning.

Flere studiesteder tilbyr en femårig, integrert mastergrad. Ulriksen tror på sikt at flere studiesteder bør gjøre det samme.

– Det vil nok i større grad legge til rette for at studiestedene kan gjøre et grundig arbeid med valg av emner knyttet opp mot arbeidslivet.

– Ikke sikkert mer juss er svaret

Ole Henrik Kråkenes er profesjonsleder for barnevernspedagoger i FO. Han synes tallene er bekymringsfulle, og er klar på at det må tas grep.

– For det første må man se på om eksamen er innretta på en måte som reflekterer praksisfeltet på en god måte. En annen ting er hvordan undervisningen er lagt opp. Det er store forskjeller mellom studiestedene.

Hanna Skotheim

Kråkenes mener studiestedene kan lære av hverandre. Samtidig mener han det må ses på hvorvidt grunnutdanningen gir studentene gode nok forutsetninger.

Han stiller også spørsmål ved om hvilken plass juridiske fag skal ha en i mastergrad i barnevern.

– Barnevernsansatte skal ikke bare forvalte et lovverk. De skal først og fremst jobbe med folk og legge til rette for endringsarbeid. Da må de ha kunnskap om hva som fremmer positiv utvikling for barn, foreldre og familier. Det må ikke gå ut over det sosialfaglige perspektivet, sier Kråkenes.

– Den juridiske kompetansen i barnevernet er for dårlig, mener mange. Trenger ikke studentene da mer undervisning i juss?

– Det er ikke sikkert svaret alltid er mer, men det er helt klart viktig å se på hvordan utdanningene kan styrkes. Finansieringen av og satsingen på så viktige utdanningsløp må bli bedre allerede fra bachelornivå. Samtidig skal ikke barnevernet alene ha ansvar for at rettssikkerheten er god nok. Det må skje i samarbeid med kommunens juridiske miljø og domstolene. 

Flere saker

De ansatte på den psykiatriske døgnenheten i Stokmarknes er glade for at Helse Nord har snudd. De åtte sengeplassene beholdes. Bak fra venstre: Aud jørgensen, Hilde Hov, Hanne Jakobsen, Marit Berg, Vigdis Kjørstad. Foran fra venstre: Linda Dyping-Breivik, Renate Hermansen,Grete Nørve, Eirin Johannesen, Lill Mari Johnsen, Lillian Hofsøy.

De ansatte på den psykiatriske døgnenheten i Stokmarknes er glade for at Helse Nord har snudd. De åtte sengeplassene beholdes. Bak fra venstre: Aud jørgensen, Hilde Hov, Hanne Jakobsen, Marit Berg, Vigdis Kjørstad. Foran fra venstre: Linda Dyping-Breivik, Renate Hermansen,Grete Nørve, Eirin Johannesen, Lill Mari Johnsen, Lillian Hofsøy.

Hanna Skotheim

Får beholde psykiatrisk døgnenhet: – Pasientene er lettet

Merete Holme er sti­pen­diat i fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi ved Norges musikkhøgskole.

Merete Holme er sti­pen­diat i fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi ved Norges musikkhøgskole.

Anne Myklebust Odland

Kan musikk hjelpe ungdom som sliter psykisk? Det vil Merete finne ut

Christine Fredriksen ble valgt til leder i FO Agder i vår. Hun mener lønnen er for lav.

Christine Fredriksen ble valgt til leder i FO Agder i vår. Hun mener lønnen er for lav.

Anne Myklebust Odland

Christine mener egen lederlønn i FO er for lav

– Jeg skal ikke svare på vegne av enkeltmedlemmer, men samlet sett tror jeg våre medlemmer er fornøyde med at vi ikke gikk ut i streik inn i sommerferien, sier FO-leder Marianne Solberg.

– Jeg skal ikke svare på vegne av enkeltmedlemmer, men samlet sett tror jeg våre medlemmer er fornøyde med at vi ikke gikk ut i streik inn i sommerferien, sier FO-leder Marianne Solberg.

Skjalg Bøhmer Vold

FO-lederen forsvarer at det ikke blir streik i staten: – Lite sannsynlig å nå fram

Kjersti Barsok er leder for NTL, det største forbundet i LO Stat. Hun oppfordret medlemmene til å stemme nei til lønnsoppgjøret og ble hørt. Nå reagerer hun på at det ikke blir streik.

Kjersti Barsok er leder for NTL, det største forbundet i LO Stat. Hun oppfordret medlemmene til å stemme nei til lønnsoppgjøret og ble hørt. Nå reagerer hun på at det ikke blir streik.

Eirik Dahl Viggen

LO Stats medlemmer stemte nei til lønnsoppgjøret

Disse er blant dem som kunne mistet jobben hvis avdelingen legges ned: Bak fra venstre: Aud jørgensen, Marit Berg, Vigdis Kjørstad, Cathrine Martinsen. Midterste rad: Grete Nørve, Hanne Jakobsen, Renate Hermansen. Fremste rad: Lill Mari Johnsen, Eirin Johannesen, Lillian Hofsøy, Hilde Hov Linda Dyping-Breivik.

Disse er blant dem som kunne mistet jobben hvis avdelingen legges ned: Bak fra venstre: Aud jørgensen, Marit Berg, Vigdis Kjørstad, Cathrine Martinsen. Midterste rad: Grete Nørve, Hanne Jakobsen, Renate Hermansen. Fremste rad: Lill Mari Johnsen, Eirin Johannesen, Lillian Hofsøy, Hilde Hov Linda Dyping-Breivik.

Hanna Skotheim

Fryktet å miste jobbene sine. Nå kan de bli reddet i siste liten: – Jeg tror det ikke før jeg får se det