Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Da Fontene møtte Bent Høie før han ble helseminister, uttalte han seg sterkt kritisk mot kutt i døgnbehandling i rusomsorgen.

"Helseforetakene kutter ut behandling som tar lang tid for å få finere statistikk å vise til", sa han til Fontene i mars 2013.

En annen logikk gjelder for psykiatrien. Her gjelder det å trappe ned døgnbehandling. Høie, nå helseminister, går inn for færre senger, og ber helseforetakene sluse pasientene inn i tilbud fra poliklinikk og ACT-team.

Fontene måtte ringe ministeren og spørre, er dette en kursendring?

– Det er ingen kursendring, sier Høie.

– Det jeg sa da i intervjuet i fjor står jeg fortsatt ved.

Han viser til at regjeringen i 2014 ga helseforetakene i oppdrag å kjøpe inn flere langtidsplasser i tverrfaglig spesialisert rusbehandling, ikke minst hos private og ideelle aktører.

Sender pasientene hjem

– Jeg var veldig bekymret for at rusavhengige som hadde det behovet skulle miste muligheten til langtidsbehandling, sier Høie.

– For pasienter med behov for langvarig hjelp innen psykisk helse, er det ikke et godt svar at de skal få lange opphold på institusjon.

ACT-team i kommunene (Assertive Community Treatment) er det som gjelder nå, ifølge Høie. Det vil si en oppsøkende psykiatritjeneste som drar på hjemmebesøk hos pasientene og drives av kommunene i samarbeid med spesialisthelsetjenesten.

Les Fontene-reportasjen om ACT-teamet som behandler psykiatripasienter i Tromsø, flere av dem med lange ruskarrierer.

Legemotstand

Legestanden har for en stor del kritisert kuttene i psykiatriske sengeplasser som skjedde under rødgrønt oppsyn og som fortsetter i det blå regimet.

Omstillingene preges av en til dels naiv optimisme om at hvis du bygger opp polikliniske tilbud og dagbehandling, så vil pasientene klare seg selv etterpå, ifølge overlege Jan Øystein Berle ved Psykiatrisk divisjon i Helse Bergen.

– I hele opptrappingsperioden hadde man kontinuerlig leger innen psykisk helsevern som var imot nedlegging av døgnplasser, sier Høie.

– Men det er ikke alltid at en innleggelse er svaret. Jeg er uenig i at antallet døgnplasser skal fryses på dagens nivå.

De skal ikke kuttes over alt, men på de stedene helseforetakene mener det er mer å hente på poliklinisk dagbehandling.

Hever terskelen

– Bør ikke helseforetakene bygge ut døgntilbudet for å unngå en situasjon der det blir umulig å få folk innlagt?

– Hovedutfordringen i dag er å bygge ut et desentralisert tilbud. Folk må få hjelp før de blir så syke at de må legges inn. Spesialisthelsetjenesten må følge med ut i kommunene, sier Høie.

– Er det for å avvikle flest mulig pasienter og få fine årsrapporter i helseforetakene?

– Jeg oppfatter at det er stor enighet både i fagmiljøene og hos brukerorganisasjonene om at det er viktig å få hjelp tidlig og at det skjer i lokalsamfunnet.

Selv om antallet døgnplasser noen steder skal ned, dermed en reduksjon i det totale antallet døgnplasser, betyr ikke det en reduksjon av behandlingstilbudet innen spesialisert psykisk helsevern, hevder ministeren.

– Det vi ber helseforetakene gjøre er å fortsette det som ble bestemt under opptrappingsplanen for psykisk helse (som gikk til 2009, journ. anm.).

Altså å fortsette omleggingen fra døgn- til dagbehandling.