Her må de ansatte selv få turnusen til å gå opp: Elise var 70 timer i minus
Vernepleieren ble stresset av å ha mange minustimer hengende over seg. Derfor sa hun fra seg tillegg på røde dager for å betale tilbake timene hun «skylder».
– Jeg merker det på lommeboka nå når ting bare blir dyrere. Når jeg er i null med fritimer, skal jeg gå tilbake til å få utbetalt tillegg på helligdager, sier Elise Lærum Aasen.
Simen Aker Grimsrud
simen@lomedia.no
Da Elise Lærum Aasen begynte i en hundre prosent stilling som vernepleier i Ringerike for tre og et halvt år siden, tenkte hun at alt var i skjønneste orden. Tre år senere fant hun ut at hun skyldte arbeidsgiveren 70 timer – eller to uker på jobb.
– I starten tenkte jeg at det ikke var mitt problem at det ikke var nok timer i turnusen. Jeg hadde riktig antall oppmøte-dager for en 100 prosent stilling, men så fikk jeg beskjed om at jeg må sørge for å jobbe inn timene jeg manglet, sier Aasen.
Stressende
Turnusordningen i Ringerike kommune baserer seg på at de ansatte har det kommunen kaller frie timer. I retningslinjene for bruk av frie timer, står det at ansatte i store stillinger bør avvikle frie timer i forbindelse med møter, fagdager og lignende.
Elise Lærum Aasen møter Fontene på en kafé i Hønefoss sentrum, noen hundre meter unna omsorgsboligen hun jobber i. Om et par timer skal hun på kveldsvakt. Hun kunne gjerne gått på vakt allerede nå, for å sørge for at hun jobber hun jobber nok timer.
– Før ny turnus trådte i kraft i august i fjor, spurte jeg om jeg kunne komme en time tidligere de dagene jeg har kveldsvakt, men det sa lederen min nei til. Det var ikke behov for meg, sier Aasen.
– Å ha mange minustimer er veldig stressende. Jeg trodde det var arbeidsgivers ansvar å sørge for at timene i turnusen går opp.
Får ikke jobbet inn timene
Vernepleieren skulle gjerne brukt de frie timene til faglig utvikling og møter. Problemet er at hun jobber på dagtid når dette foregår.
– Jeg har spurt om jeg kan jobbe en av de to fredagene jeg har fri i måneden, og for eksempel gjøre klar medisiner før helga, men da fikk jeg beskjed om at det ikke er behov for det, sier Aasen.
For hennes del utgjør de frie timene cirka 50 minutter i uka. Det vil si at om hun hadde jobbet ti minutter ekstra hver dag, ville hun sluppet å få minustimer.
– Det kunne jeg absolutt gjort, men det har ikke blitt tatt høyde for av arbeidsgiver, sier hun.
Sa fra seg helligdagstillegg
Før jul i fjor orket hun ikke lenger å ha minustimene hengende over seg. Hun gikk til sjefen sin og spurte om hun kunne betale ned timene hun skyldte ved å jobbe helligdager uten å få helligdagstillegg.
– Det gikk arbeidsgiver med på. Nå har jeg jobbet påske og flere røde dager i mai uten å få ekstra betalt, og nå er jeg i null om ikke så lenge.
– Er det riktig at du skal si fra deg tillegg du har krav på? Er ikke tilleggene en viktig motivasjon når du jobber når andre har fri med familiene sine?
– Jeg har valgt det selv for å slippe stresset, men jeg føler jo egentlig ikke det er mitt ansvar å måtte gjøre det på denne måten.
De frie timene legger opp til at ansatte i turnus får flere oppmøter på jobb i løpet av et år enn det som egentlig er beregnet for en hundre prosent stilling.
– Jeg kan ikke jobbe doble vakter eller flere helger på grunn av familiesituasjonen min. Dette var den eneste løsningen jeg så.
Valg mellom pest og kolera
Gondola Guttormsen irriterer seg også over ordningen med frie timer. Hun er selv vernepleier i turnus og hovedtillitsvalgt for FO.
– Jeg mener kommunen opererer i en gråsone når ansatte kan si fra seg tilleggene sine for å betale ned på timer de skylder, sier Guttormsen.
Elise Lærum Aasen (t.v.) og hovedtillitsvalgt Gondola Guttormsen er kritiske til ordningen med frie timer.
Simen Aker Grimsrud
Hun forteller at alle som jobber i turnus i kommunen har frie timer. I Ringerike gjelder det rundt 70 vernepleiere.
Ordningen kom på plass for flere år siden, før Guttormsen ble hovedtillitsvalgt. Ifølge henne fikk de tillitsvalgte den gang beskjed om at kommunen måtte kutte stillinger for å komme i mål med budsjettet, dersom man ikke ble enige om bruk av frie timer. Vikarbudsjettet ble redusert, slik at fast ansatte med frie timer kunne ta disse vaktene.
– Det var et valg mellom pest og kolera. Det var grunnen til at de tillitsvalgte gikk med på det, mener Guttormsen.
Ønsker årsturnus
Gondola Guttormsen forteller at ordningen er upopulær.
– Vi sliter med å rekruttere sykepleiere og vernepleiere, og dette hjelper ikke på, sier Guttormsen.
Hun har tatt opp saken med FO sentralt. Beskjeden derfra er at tillitsvalgte i Ringerike ikke lenger skal godkjenne turnuser med frie timer.
– Det er det slutt på. Så får vi se hva som blir løsningen. Vi ønsker en årsturnus, for det vil redusere antall frie timer betraktelig, sier Guttormsen.
– Går det ikke an å bli enige om en turnus der ansatte jobber de timene de faktisk skal jobbe?
– Jo, det burde være så enkelt. Nå sitter vi og prøver å løse et problem som egentlig ikke burde vært der, sier hun.
Elise Lærum Aasen er glad hun snart er kvitt timene hun skylder for denne perioden. Det har vært en belastningen å ha det hengende over seg. Hun er en pliktoppfyllende dame.
– Jeg liker ikke å ha ting uoppgjort. Derfor valgte jeg å bli kvitt timene. Men jeg har kolleger som ikke bryr seg om de frie timene og tenker at det ikke er deres ansvar. Mange av oss som jobber her kanskje for snille. Jeg må nok lære meg å gi litt mer f.
Kommunen vil undersøke Elises sak
Ringerike kommune er forelagt kritikken fra Gondola Guttormsen og saken som gjelder Elise. HR-sjef Eli Drægalid Andersen svarer at kommunen av prinsipp ikke kommenterer enkeltsaker.
«HR-avdelingen vil som følge av henvendelsen undersøke saken nærmere i dialog med fagforeningen», skriver hun i en epost i Fontene.
Fontene har stilt HR-sjef Eli Drægalid Andersen en rekke spørsmål om bruken av frie timer i Ringerike kommune: Hvorfor praktiserer kommunen frie timer? Hvorfor kan ikke turnusen inneholde riktig timeantall for den ansatte i forhold til stillingsprosent? Er det slik at de ansatte må si fra seg helligdagstillegg hvis de ikke klarer å jobbe nok frie timer?
Ren matematikk
Andersen svarer generelt om bruken av frie timer. Hun skriver at stillingsstørrelse og gjeldende arbeidsplan og vaktlengder ikke alltid er i samsvar: «Det er ren matematikk som gjør at det kan bli tid «til overs» i de ansattes stillingsstørrelse og dette er et forsøk på å ha regulerte forhold rundt den overskytende tiden», skriver hun.
Kommunen har stor tillit til at lokale ledere og tillitsvalgte kommer fram til gode løsninger sammen, fastslår Andersen.
«Det er et godt partssammensatt samarbeid på overordnet nivå. Dette er definert som Gruppen for avtaleverk i Ringerike kommune. Denne gruppen har fungert i mange år, og har vedtatt en rekke protokoller og retningslinjer som regulerer bemanningsplanlegging og turnusarbeid.»
Jobber for heltidskultur
HR-sjefen forteller at frie timer ble drøftet og etablert som følge av et turnusprosjekt i perioden 2009–2012
«Arbeidsgiver har tilrettelagt for å beholde ansatte, og for å kunne innfri dette har en av løsningene vært at alle ansatte beholdt sine stillingsstørrelser mot at de kunne jobbe som vikar på egen enhet (...) Det var også et ønske om å unngå stillingsbrøker med flere desimaler og stadige endringer av stillingsstørrelser som følge av turnusendringer. De siste årene har kommunen jobbet systematisk med å innføre heltidskultur, og flere velger nå periodeplanlegging eller årsturnus. Som følge av dette ser vi en nedgang i bruk av frie timer», skriver Andersen.
Hun lister opp intensjonene med bruk av frie timer:
• Ivareta arbeidstakers rett på høyere fast stilling.
• Ivareta arbeidstakers mulighet til å få omgjort frie timer til fastlagt arbeidstid i turnus. Dette for å gjøre arbeidstiden så forutsigbar som mulig.
• Ivareta arbeidsgivers behov for kontinuitet og stabilitet ved å ha faste arbeidstakere på jobb, også ved fravær.
• Ivareta arbeidsgivers behov for fleksibilitet ved varierende drift i enhetene.
Flere saker
Arild Knutsen var blant dem som møtte opp for å demonstrere mot nedleggelser av rusinstitusjoner tidligere i år.
Hanna Skotheim
Konkurransen om rusbehandling: – Hele prosessen har vært en katastrofe
Korsangen er en ny metode for at innvandrere kan øve norsk. Søstrene Svitlana og Olena Badorna fra Ukraina er med.
Eivind Senneset
Nav bruker korsang for å gjøre innvandrere klare for arbeidslivet
Håkon Daniel Hansen-Sumstad (t.v.), Daniel Jan Swiderski, Jenny Mårnes Sandven og Madelen Søderberg Knudsen er snart ferdig utdannet barnevernspedagoger. De har fordypet seg i sosialt arbeid i skolen.
Solfrid Rød
Her skal studentene få øynene opp for å jobbe i skolen
Hanna Skotheim
Camille sprer juleglede til kolleger og klienter: – Vi jobber bedre hvis vi har det bra sammen
– FO-medlemmer i Virke-oppgjøret får mye etterbetalt til neste år, sier Ole Henrik Kråkenes i FO.
Skjalg Bøhmer Vold
Enige om lønna for høyskoler og ideelle barnevernsinstitusjoner
Hovedregelen er at du må ta ut hele ferien i løpet av kalenderåret.
Mats Løvstad