Øystein Helmikstøl

oystein.helmikstol@lomedia.no

Klokka 17 i ettermiddag kan det bli avgjort: Bystyret i Trondheim skal bestemme om de skal legge ned Boligstiftelsen i byen og ta over alle verdiene som er i dem. Det er snakk om store verdier på de 880 leilighetene i Boligstiftelsen: 2,2 milliarder kroner.

Det ser ut til å bli flertall for nedleggelse, forteller Kathrine E. Standal, daglig leder for Boligstiftelsen i Trondheim.

– Dette blir i så fall et enormt tap for byen og for Trondheims befolkning, sier hun til Fontene.

Standal får støtte fra Leieboerforeningen.

– Dette fører til en rasering av den ikke-kommersielle utleiesektoren i Trondheim, og er virkelig en boligsosial skandale, sier Anne-Rita Andal.

Hun er organisasjonssekretær i foreningen, som har rundt 5500 medlemmer i hele landet.

– Dette er beboere som er sårbare, men som kanskje ikke vil få innvilget kommunal bolig. Det vil føre til enorm usikkerhet for alle som bor hos Boligstiftelsen, sier Andal.

Konsekvensene av at kommunen overtar Boligstiftelsen i Trondheim blir at muligheten for å skape en mer rettferdig boligsektor ikke blir realisert, mener daglig leder Kathrine E. Standal.

Boligstiftelsen i Trondheim

Midlertidig lov

Det finnes i dag 112 lignende kommunale boligstiftelser rundt om i Norge. I dag eier stiftelsene flere tusen leiligheter til en samlet verdi på flere milliarder kroner. De fleste ble opprettet på 80- og 90-tallet. Den gangen fikk kommunene økonomiske fordeler da de drev sosial boligpolitikk gjennom stiftelser.

I dag finnes det ikke slike fordeler lenger, påpekte næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) da regjeringen foreslo at kommunene kan oppheve boligstiftelser.

– Bruk av boligstiftelser har ført til mer byråkrati, sa næringsministeren.

Endringene i stiftelsesloven er vedtatt av Stortinget. Denne muligheten til å oppheve boligstiftelser som er opprettet av kommuner, skal kun gjelde i seks år.

– De vil legge ned stiftelsen og konfiskere alle eiendommene våre, sier Kathrine Standal i Boligstiftelsen.

Mugg og avføring i helsefarlige leieboliger: – Desperate mennesker blir utnyttet

– Bedre tilbud

Det er flere grunner til at det er en god idé å legge ned Boligstiftelsen, ifølge Arbeiderparti-politiker Roar Aas. Han er partiets gruppeleder i bystyret.

– De fattigste, de med størst utfordringer, de vil nå få et bedre kommunalt tilbud, sier Aas til Fontene.

Boligstiftelsen i Trondheim ble etablert i 1972 for å hjelpe vanskeligstilte med å skaffe bolig.

Roar Aas i Arbeiderpartiet er forundret over at både Rødt og SV vil beholde Boligstiftelsen. Dette handler om en rekommunalisering av en sosial boligpolitikk, mener Aas.

Jan-Erik Østlie

Aas påpeker at det var kommunen som opprettet Boligstiftelsen.

– Boligstiftelsen har fram til 2021 vært fullfinansiert og vedlikeholdt av Trondheim kommune. Sånn sett har vi visse aksjer i disse boligene, for å si det sånn.

Aas omtaler noen av Boligstiftelsens prosjekter som «strålende».

– Vi anerkjenner det Boligstiftelsen gjør, og vi ser på om det kan brukes i andre prosjekt for kommunale boliger. Vi ønsker å videreføre det.

Prosjektet i Yrkesskoleveien mener han er et godt prosjekt. Nå bor det eldre og yngre, par og barnefamilier der.

– Beboerne der skal ikke skal kastes ut, lover Aas.

Barn lever i uverdige boforhold: Det glipper på private utleieboliger, innrømmer store kommuner

Krangler om «tredje boligsektor»

Ap-politiker Aas i Trondheim sier at partiet legger vekt på sosial boligbygging og såkalt tredje boligsektor. Det er en betegnelse på boliger som ligger mellom det kommersielle markedet og de kommunale tilbudene. Andre betegnelser er allmenn boligsektor og ikke-kommersiell utleie.

– Det undrer meg at både Rødt og SV vil beholde Boligstiftelsen. Dette handler om en rekommunalisering av en sosial boligpolitikk, sier Aas.

Han framhever at kommunen nå får full kontroll med boligene og ikke er prisgitt et styre på hva de skal satse på framover.

Styreleder Kathrine Standal forstår ikke argumentene.

– En eventuell nedleggelse vil strupe muligheten for å skape en allmenn boligsektor eller tredje sektor, som er sårt trengt, sier hun.

Hun trekker fram at kommunen for snart tre år siden i boligpolitisk plan vedtok å få etablert en tredje sektor.

– Ingen av vedtakene er fulgt opp, sier Standal.

Hun påpeker at bolig ofte blir en salderingspost i kommunale budsjetter og prioriteringer.

– Vi har konkrete planer om å bygge 300 flere boliger de neste årene, som skal leies ut til personer som er økonomisk eller sosialt vanskeligstilt på boligmarkedet.

I tillegg jobber stiftelsen aktivt med å skape gode beboermiljøer og tilbyr tidsubegrensede kontrakter, noe som gjør at boligen ikke blir en fattigdomsfelle slik som kommunal bolig ifølge Standal ofte er:

– Hvis du ikke er like elendig stilt når kontrakten din i en kommunal bolig går ut, så mister du hjemmet ditt.

– Udemokratisk

Kommunesektorens organisasjon KS har fremhevet at stiftelsesformen er lite egnet til å forestå realisering av boligpolitiske formål. Formannskapet i Trondheim har støttet KS i dette.

Daglig leder i Boligstiftelsen er kritisk til KS.

– De er på et vis en lobbyorganisasjon for administrasjonen i kommunene. 

Kommunedirektøren mener «stiftelsesformen reduserer det boligsosiale handlingsrommet til kommunen» og skriver også i sin innstilling til bystyret at «en stiftelse er ikke en demokratisk organisasjonsform».

Roald Aas i Arbeiderpartiet er enig i dette.

– Vi ønsker en demokratisk innflytelse på boligpolitikken. Stiftelsesformen er udemokratisk, nå blir det de folkevalgte som skal avgjøre hva Boligstiftelsen skal gjøre, sier han.

Han illustrerer med at en boligstiftelse kan selge til det han omtaler som «hushaier», som kan kaste ut beboere. Et stiftelsesstyre kan ha en annen oppfatning og vil gjøre ting annerledes enn det folkevalgte ønsker, framhever Aps gruppeleder.

Kathrine Standal i Boligstiftelsen forstår ikke disse argumentene.

– Stiftelsen er eid av formålet vårt og skal kun jobbe for å få realisert dette, i motsetning til kommunen som har mange lovpålagte oppgaver.

Hun viser til Trondhjems Hospital, en stiftelse og en institusjon med lang tradisjon.

– Mener man at det ikke har en verdi? Hvordan er det vi forstår demokrati?

Det lages skremmebilder uten rot i virkeligheten, mener Standal, som påpeker at stiftelser finnes i mange europeiske land.

– Stiftelser har en viktig funksjon i sivilsamfunnet, som enten blir ignorert eller snakket ned. Det er en måte å bidra i samfunnsbyggingen.

Usikkerhet og mulig rettssak

Anne-Rita Andal i Leieboerforeningen forteller til Fontene at hun kjenner Boligstiftelsen godt og trekker fram at beboerne der har gode leieforhold. Hun påpeker at beboerne er sårbare, og at de kanskje ikke vil få innvilget kommunal bolig. 

– Å legge ned Boligstiftelsen vil føre til en enorm usikkerhet for alle som bor hos dem. 

Å legge ned Boligstiftelsen er en boligsosial skandale og fører til en rasering av den ikke-kommersielle utleiesektoren i Trondheim, mener Anne-Rita Andal i Leieboerforeningen.

Kirsten Randers-Pehrsons/Leieboerforeningen

Hvis stiftelsen blir lagt ned i ettermiddag, kan det bli rettssak, opplyser daglig leder Kathrine Standal.

Striden står om stiftelsen i utgangspunktet ble opprettet av flere enn kun kommunen.

– Man risikerer at kommunen må bruke mange millioner og flere år på å finne ut hva jusen sier.

Kommunedirektøren har fått en juridisk vurdering fra kommuneadvokaten om dette og avviser at å oppheve Boligstiftelsen verken er i strid med stiftelsesloven eller paragrafene 97, 105 og 116 i Grunnloven.

Ingen har flere hjemløse enn Bergen: Mikael har ventet på bolig i to år