Anastasia Christodouloupolou, viseminister for migrasjon i Syriza-regjeringen. Foto: Achilles Peklaris.

Anastasia Christodouloupolou, viseminister for migrasjon i Syriza-regjeringen. Foto: Achilles Peklaris.

Achilleas Peklaris

Hellas etterlyser EU

– Nå må Europa ta mer ansvar for flyktningene, sier viseminister Anastasia Christodoulopoulou.
10.06.2015
15:26
27.08.2015 20:01

mia.paulsen@lomedia.no

Christodoulopoulou har ansvaret for migrasjon i Syriza-regjeringen. Hun møtte Fontene rett etter et krisemøte i EU om flyktninger. Konklusjonen ble ti punkter som la hovedvekt på beskyttelse av Europas grenser.

– Tipunkts-avtalen la opplagt mer vekt på Italia. Hellas ble ikke en gang nevnt. Men jeg tok opp den alvorlige situasjonen i Hellas, og neste dag skjedde båtulykken på Rhodos (der tre flyktninger døde, journ. anm.). Det kommer svært mange syrere til Hellas nå.

EU svarte med å ta inn et avsnitt om syriske flyktninger til Hellas.

– Statsminister Tsipras sa også at EU bør legge press på Tyrkia for bedre kontroll. At dette ble inkludert, var en seier for oss, og betyr et tydelig skifte i EUs politikk. Det signaliserer at flyktningestrømmen til Hellas også er et EU-spørsmål, sier Christodoulopoulou.

Hun ser på resultatet som et første skritt i retning av å dele byrdene.

Et belastet system

Strømmen av flyktninger er en stor belastning på Hellas. Asylsystemet er svært mangelfullt, og Norge har gitt store bidrag gjennom EØS-midlene til å bygge opp en tjeneste som kalles First Reception. Hensikten er bedre og raskere registrering og mottak. De mest sårbare skal hjelpes med tak over hodet og eventuelt medisinsk behandling. Men kapasiteten er fortsatt altfor liten. Regjeringen vil bygge ut større kapasitet på fastlandet til å registrere flyktninger.

– Flyktningene drar videre fra øyene til Athen, men her er det tre måneders ventetid på å registrere seg. Hvor fort vi får bedre kapasitet på fastlandet, avhenger av hvor fort vi har finansiering. Vi har vedtatt en ny lov som gjør det mulig å få dette til raskt når vedtaket er fattet, sier Anastasia Christodoulopoulou.

Mangler personale

Direktøren for First Reception, Panagiotis Nikas, sier at det er stor mangel på personale i First Reception som i resten av det greske statsapparatet. Han anslår at antallet mobile enheter bør øke fra to til seks.

– Hver eneste øy er en potensiell inngang til Hellas, og vi må også være der de ankommer, påpeker han.

Nikas anslår at det vil komme tre ganger så mange flyktninger i år som i fjor.

– Det kommer like mange fra Afghanistan og afrikanske land som før, mens tallet på syrere er økende. Mange har levd en stund i flyktningeleire i håp om å kunne vende tilbake. Nå begynner de å gi opp håpet og ønsker seg til Europa. Men ikke til Hellas. De vet hvordan situasjonen er her, sier han.

Men First Reception oppfordrer dem likevel til å søke asyl i Hellas, sier Nikas.

– Det betyr blant annet at de får reisedokumenter. Men de kan ikke flytte fritt til andre land.

– Politisk utpressing

Hellas er som kjent under hardt press fra EU, EUs sentralbank og Verdensbanken om å kutte i velferdsgoder. Anastasia Christodoulopoulou påpeker at hennes regjering likevel har vedtatt at folk som ikke har forsikring likevel skal få tilgang på helsetjenester, og dette inkluderer innvandrere og flyktninger.

– Men vi sloss med Europa om flere tiltak. Det finner sted en politisk utpressing. Men vi har fått et mandat av den greske befolkningen, sier hun.

Å fjerne statsminister Tsipras uten å ha noe bedre alternativ er ingen løsning for EU, påpeker Christodoulopoulou, som sier hun er optimistisk og regner med et rettferdig kompromiss.

– Vi har sterke krefter i ryggen. EU kan risikere ustabilitet og opprør.

På tross av det harde presset ønsker Syriza-regjeringen likevel verken å gå ut av euro-samarbeidet eller av EU.

Vil ha flere EU-tiltak

Viseminister Christodoulopoulou er ikke tilfreds med EUs holdning til flyktningene.

EU diskuterer å fordele flyktninger basert på landenes befolkningstall, brutto nasjonalprodukt og muligheter på arbeidsmarkedet.

– Hellas ønsker at også språk skal være et kriterium, det vil si mulighet for integrering, sier hun.

Hellas ønsker også at lokale ambassader skal kunne utstede såkalte humanitære visa slik at det blir mulig å reise lovlig til Europa og søke asyl.

– Men Europa forsøker å skape en festning i stedet for å finne løsninger for folk som lider, sier hun.

– De forsøker å lappe litt i stedet for å gå til årsakene: konflikt, krig og fattigdom.

Håper på FN

Christodoulopoulou tror det vil bli vanskelig å fange smuglerne som sender ut flyktninger. Hun påpeker at Libya som stat er brutt sammen.

– Å sette fyr på båter i Libya er en svært aggressiv måte å takle problemene på. En krigshandling. Jeg er redd for at de etterpå kan komme til å si: – Oj, jeg så ikke at det var folk i båtene. Jeg håper FN går mot dette.

– Hva ønsker du at din regjering skal bli husket for?

– At vi er gode til å forhandle og ikke gir etter for press. Og at menneskerettigheter står høyt på dagsordenen.

Strømmen av flyktninger til den greske øya Lesvos øker daglig. Mangel på offentlige tiltak gjør at mange blir avhengige av hjelp fra frivillige.

Mange papirløse og flyktninger lever under kummerlige forhold i Athen.

Amin (16) bodde over fire år i Norge, Familien ble kastet ut, og nå lever han fra hånd til munn i Hellas.

mia.paulsen@lomedia.no

EU og migrasjon

EU-kommisjonen har satt av 3 137 milliarder euro i perioden 2014-20 til Asylum, Migration and Integration Fund (AMIF) for å sikre felles politikk i EU-landene.

De vil støtte lovlig innvandring i pakt med arbeidsmarkedsbehov, bekjempe ulovlig innvandring og ha strategier for retur.

Antall asylsøkere i EU økte med 44 prosent til 626 000 i fjor, ifølge Eurostat. Nærmere halvparten ble registrert i Tyskland eller Sverige.

EU-kommisjonen jobber med et system for en bedre fordeling av flyktninger.

EU vil bombe flyktningebåter fra Libya for å få has på smugling av mennesker.

Nye takter

Hellas har lånt 240 milliarder euro fra EU, Den europeiske sentralbanken (ESB) og Det internasjonale pengefondet (IMF) (også kalt troikaen).

Gjelden utgjør 177 prosent av brutto nasjonalprodukt.

Vilkårene er store kutt i lønn og pensjon, samt privatisering av statsselskaper.

Venstreorienterte Syriza fikk regjeringsmakt i januar i år.

Syriza forhandler med EU om lettelser i lånevilkårene og jobber for å bygge opp igjen velferdstjenester.

10.06.2015
15:26
27.08.2015 20:01

EU og migrasjon

EU-kommisjonen har satt av 3 137 milliarder euro i perioden 2014-20 til Asylum, Migration and Integration Fund (AMIF) for å sikre felles politikk i EU-landene.

De vil støtte lovlig innvandring i pakt med arbeidsmarkedsbehov, bekjempe ulovlig innvandring og ha strategier for retur.

Antall asylsøkere i EU økte med 44 prosent til 626 000 i fjor, ifølge Eurostat. Nærmere halvparten ble registrert i Tyskland eller Sverige.

EU-kommisjonen jobber med et system for en bedre fordeling av flyktninger.

EU vil bombe flyktningebåter fra Libya for å få has på smugling av mennesker.

Nye takter

Hellas har lånt 240 milliarder euro fra EU, Den europeiske sentralbanken (ESB) og Det internasjonale pengefondet (IMF) (også kalt troikaen).

Gjelden utgjør 177 prosent av brutto nasjonalprodukt.

Vilkårene er store kutt i lønn og pensjon, samt privatisering av statsselskaper.

Venstreorienterte Syriza fikk regjeringsmakt i januar i år.

Syriza forhandler med EU om lettelser i lånevilkårene og jobber for å bygge opp igjen velferdstjenester.