Coreene (18) og Dennis (17) er to av ungdommene vi møter når Helene sjekker inn på barnevernsinstitusjon.

Coreene (18) og Dennis (17) er to av ungdommene vi møter når Helene sjekker inn på barnevernsinstitusjon.

Anders Leine/NRK

Helene Sandvig måtte kaste egne fordommer da hun sjekket inn på barnevernsinstitusjon

Nå har hun vist programmet til studenter som skal jobbe med barnevern. – Dette er bevis på hvorfor institusjon kan være bra for ungdom, sier 20-åringene Rikke og Katarina.
03.12.2019
14:53
05.12.2019 09:03

anne@lomedia.no

Helene Sandvig trodde hun ville møte trøblete ungdom, som har vært rusa og på rømmen, da hun sjekket inn på Alfheim barnevernsinstitusjon i Halden. Men det er annen side av institusjonslivet NRK-programmet viser. Institusjonen tar imot unge som trenger et trygt hjem. I episoden møter vi Emilie (15), Dennis (17), og Coreene (18). Ingen av dem er flyttet til institusjon på grunn av atferd.

– Det er viktig å vise fram denne siden. Det overrasket meg at ungdommene opplevde institusjonen som et hjem og at de var veldig knyttet til de som jobber der, sier Helene Sandvig.

I tre tidligere sesonger av «Helene sjekker inn» har NRK-journalisten bodd fem dager på blant annet asylmottak, akuttpsykiatrisk avdeling og i fengsel. Når fjerde sesong starter onsdag, vil vi i episodene før jul få se henne i Evje overvektsklinikk og Elevator soningsinstitusjon, i tillegg til Alfheim ungdomshjem.

Hun har ønsket seg inn på en barnevernsinstitusjon i tre år. Nettopp fordi slike institusjoner ofte fremstilles med negativt fortegn i media og er et lukket og taushetsbelagt miljø. I vinter fikk hun klarsignal om å komme. Denne uken valgte hun å forhåndsvise programmet på OsloMet, til studenter som utdanner seg til barnevern.

Helene Sandvig har ønsket seg inn på barnevernsinstitujon i tre år. Studenter som skal jobbe med barnevern fikk se episoden sammen med henne på Oslomet.

Helene Sandvig har ønsket seg inn på barnevernsinstitujon i tre år. Studenter som skal jobbe med barnevern fikk se episoden sammen med henne på Oslomet.

Anne Myklebust Odland

Profesjonell omsorg

Rikke Sjølander (20) og Katarina Hestvik (20) møtte opp en time før visningen for å sikre seg plass. De var spente på å se hvordan institusjonslivet oppleves fra innsiden, ikke bare lære om det på utdanningen.

Etter å ha sett episoden er de begeistret og rørt.

– Jeg ble veldig glad. Jeg trodde jeg skulle se mer utagerende og sint ungdom, og så er det så mye trygghet og kjærlighet. Jeg ble veldig inspirert til å jobbe på institusjon, sier andreårsstudent Rikke Sjølander.

Katarina Hestvik ble målløs over å se det tette forholdet mellom ansatte og ungdom.

– Det er et sterkt bånd mellom dem. Tenk at institusjon kan føles som et hjem! sier hun.

– Ja, det var fantastisk å se profesjonelle omsorgsgivere, og hva de kan bety, tilføyer Sjølander.

Helene Sandvig inviterte studenter som skal jobbe med barnevern til å se NRK-episoden der hun sjekker inn på barnevernsinstitusjon.  - Vi ble inspirert til å jobbe på institusjon etter å ha sett det, sier Rikke og Katarina.

Helene Sandvig inviterte studenter som skal jobbe med barnevern til å se NRK-episoden der hun sjekker inn på barnevernsinstitusjon. - Vi ble inspirert til å jobbe på institusjon etter å ha sett det, sier Rikke og Katarina.

Anne Myklebust Odland

I programmet sier Coreene at institusjonen er det første stedet hun har følt seg trygg. Hun har bodd fire år i fosterhjem før og forteller hvorfor det var vanskelig i familien. Det gjør inntrykk på studentene.

– Jeg er en forkjemper for barnevernsinstitusjoner. NRK-programmet er bevis for hvorfor det er bra for mange ungdommer. Noen ungdommer er ikke klar for en ny mamma eller pappa i et fosterhjem, men trenger profesjonell omsorg, sier Sjølander.

Jeg er redd Helene sjekker inn idylliserer det å bo på barnevernsinstitusjon

Sårbare ungdommer på TV

NRK har jobbet i tre år for å få innpass på en barnevernsinstitusjon. Før visningen forteller NRK-teamet hvordan de har forberedt opptakene og jobbet med samtykke fra ungdom og foreldre.

Fra salen stilles det spørsmål om sårbarheten ungdommene viser fram. Om det er riktig å eksponere dem?

– Noen mener sårbarheten ikke skal vises fram, men jeg er uenig, sier Helene Sandvig og utdyper:

– Jeg føler meg trygg på det vi viser. Familiene har sett programmet, og vi har hjulpet dem til å tenke konsekvenser. Ungdommene skal ikke føle skam over å bo på en omsorgsinstitusjon! utbryter hun.

Miljøterapeutene Veronica Krosby og Laila Frorud som jobber ved Alfheim, var med under visningen.

– All ære til NRK, vi er veldig stolte av resultatet. Det viser fram hvordan vi jobber på en ærlig måte, sier de.

Miljøterapeutene Veronica Krosby og Laila Frorud var med under visningen på Oslomet og svarte på spørsmål fra studentene.

Miljøterapeutene Veronica Krosby og Laila Frorud var med under visningen på Oslomet og svarte på spørsmål fra studentene.

Anne Myklebust Odland

En av studentene i salen spør hvordan det var for dem å se «den ene timen»? Teamet har tross alt filmet i 30 timer og vært der i flere uker på forhånd. «Hva er det vi ikke ser?»

Men miljøterapeutene står fast på at det som vises er gjenkjennelig. De liker utdraget på en time.

– Jeg var veldig spent på hvordan NRK ville fremstille ungdommen. Vi går jo i todelt turnus og går hjem etter åtte timer, mens ungdommen bor der hele tiden, sier Frorud.

Kollegaen legger til:

– Jeg synes vi har fått bekreftelse på at mye av det vi gjør er riktig. At institusjonen oppleves som et hjem sier mye om jobben vi gjør, sier hun.

Maria og Kai Morten bor og jobber sammen 114 døgn i året

Hvis du blir kalt mamma?

Miljøterapeutene synes det er flott at programmet inspirerer studentene til å søke jobb på institusjon.

– Det er jo kjempekult, sier Frorud begeistret.

Laila Frorud jobber på Alfheim barnevernsinstitusjon hvor Helene Sandvig sjekket inn i fem dager. De viser oppriktig gjensynsglede.

Laila Frorud jobber på Alfheim barnevernsinstitusjon hvor Helene Sandvig sjekket inn i fem dager. De viser oppriktig gjensynsglede.

Anne Myklebust Odland

– Får dere vist fram nok av det miljøterapeutiske arbeidet i programmet?

– Jeg tenkte faktisk «hvor er faget», men det er jo ikke et læringsprogram, men «underholdning», sier Krosby.

Hun sier Helene stilte henne mange spørsmål underveis som har fått henne til å reflektere over jobben sin.

– Helene spurte meg hvordan jeg ville reagert om en av ungdommene hadde begynt å kalle meg mamma. Dette er ikke tatt med i programmet, men jeg har grublet mye på det, hva jeg ville svart. Jeg tror jeg ville sagt noe om at «jeg kan være en trygg voksen for deg, men kan aldri bli din mamma». En biologisk mamma, det er jo umulig, sier hun og smiler.

Maria og André flyttet på institusjon ti minutter unna hjemmet

Råd fra Helene

Flere av studentene flokker seg om Helene etter visningen. Noen har egne spørsmål å stille og ting å si.

– Det var så godt å se at barnevern og institusjon er noe annet enn problembarn og tvang, jeg håper serien kan ta bort stigma, sier Sjølander til programlederen.

Rikke Sjølander diskuterer programmet med Helene Sandvig etter visningen. Hun er blitt inspirert til å jobbe på institusjon.

Rikke Sjølander diskuterer programmet med Helene Sandvig etter visningen. Hun er blitt inspirert til å jobbe på institusjon.

Anne Myklebust Odland

Hun tar seg god tid til å snakke med studentene, om hva som overrasket henne og hva som kan gjøres annerledes på en institusjon.

– Akkurat det vil jeg ikke mene noe om, sier Sandvig.

Hun forteller at hennes oppgave er å stille spørsmål om hvordan det er å bo og jobbe på institusjon.

– Jeg skjønner logikken i svarene jeg får. Når jeg hører begrunnelsen for hvorfor miljøterapeutene ikke pusher, men er milde og stiller mindre krav enn jeg ville gjort til egne barn, så skjønner jeg det, sier hun.

Hun håper programmet øker forståelsen for at verden ikke bare er slik vi tror den er.

– Det er ikke bare trøbbel-ungdom som bor på institusjon, men ungdom som trenger omsorg, sier hun.

Hennes råd til studentene som skal ut og jobbe i feltet er å våge å stille spørsmål.

– Spør selv om du er usikker på hva slags svar du får. Du kan si at de ikke trenger å svare deg, men at du spør fordi du bryr deg. Vær modig og intenst til stede. Lytt med store ører! Jeg tror ungdommene er vare for om du bryr deg på ordentlig. By på deg selv og vær bevisst hva du bærer med deg av egne verdier, oppfordrer hun.

Helene Sandvig: – Gode behandlere tør bruke magefølelsen

03.12.2019
14:53
05.12.2019 09:03