Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

Hvis regjeringen hadde lyttet til de ansatte og ment alvor med at de vil ha et bedre barnevern, hadde de øremerket penger til flere stillinger, mener Ine Haver. Hun er initiativtaker til grasrotkampanjen #heierna, som kjemper for flere ansatte i det kommunale barnevernet.

30 millioner mer til helsehjelp for barn og unge i barnevernet

Pressemeldinger om satsing på barn og unge har tikket inn fra regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet som ble lagt fram onsdag. 30 millioner ekstra til bedre helsehjelp og 24 millioner til utvidet ettervern er vel og bra, men det virkelige løftet mangler, mener Haver.

Hun lister opp en rekke rapporter og offentlige utredninger om svikt og problemområder i norsk barnevern.

– Alle peker på det samme: Ansatte har ikke nok og får ikke god nok veiledning. Hva er vitsen med alle disse rapportene hvis de ikke skal brukes til noe? Vi som jobber i barnevernet har gjentatt dette igjen og igjen.

– Vi må bli enda mer opprørte

Haver er ekstra provosert over at barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad nylig har bestemt seg for å nedsette enda et ekspertutvalg. Det koster penger som kunne vært brukt langt bedre, mener Haver, som til daglig jobber i barnevernstjenesten i Stavanger.

– Dette er ikke nye problemer. De har vært konstante i mange år. Korona kommer på toppen og spisser dem ytterligere.

Fylkesledere i FO: – Kommunene får ikke nok penger. Det går utover tjenester som ikke er lovpålagte

Hun er glad for regjeringens kompetanseløft, der ansatte får anledning til å oppdatere seg faglig. Men igjen trengs det mer penger, slik at arbeidsforholdene er levelige for dem som blir igjen på jobben når kollegene reiser på kurs, understreker Haver.

– Hva skal #heierna gjøre nå?

– Vi må åpenbart bli enda mer opprørte. Det er i hvert fall på tide å invitere Ropstad til en prat.

– Meningsløs dugnad

Stortingspolitiker Freddy André Øvstegård (SV) har etterlyst øremerking av stillinger i barnevernet i flere år. At regjeringen ikke øremerker er enda mer alvorlig i år på grunn av koronakrisen, mener han.

Stortingspolitiker Freddy André Øvstegård er bekymret for barnevernet når kommunene sliter økonomisk.

Stian Lysberg Solum / NTB

– Kommunene er i en umulig økonomisk situasjon. Hva de får kompensert, skyves fram i tid. Samtidig er det vanskelige tider for mange familier, og mer vold i nære relasjoner. Tida er virkelig inne for økt bemanning i barnevernet, sier Øvstegård.

FO-lederen om statsbudsjettet: – Kommuneøkonomien hadde trengt et helt annet løft

Han mener regjeringen burde øremerket en pott til kommunene som utelukkende skal komme sårbare grupper til gode.

– Regjeringen snakker om at det er en dugnad. Men når sårbare barn og mennesker som lever med vold i hjemmet, blir utelatt, blir dugnaden meningsløs, sier Øvstegård.

Ropstad: – Gode resultater

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad komenterer kritikken slik i en epost til Fontene:

«Jeg er enig i at god bemanning er avgjørende for at barn og ungdom som opplever omsorgssvikt skal få den hjelpen de trenger. Jeg er også enig i at vi må jobbe aktivt med å håndtere kapasitetsutfordringer i barnevernet.

Samtidig mener jeg at kommunene må få mulighet til å ta det ansvaret de har for barnevernet. Regjeringen har gjort flere grep for at bemanningen blir fulgt opp og vurdert lokalt. Og vi ser gode resultater. Fra 2013 til 2019 har det blitt nærmere 1400 flere ansatte i det kommunale barnevernet. Dette er altså en økning på nesten 30 prosent sammenliknet med før Solberg-regjeringen tiltrådte.

Regjeringen viderefører de øremerkede midlene til stillinger i det kommunale barnevernet i 2021. Men stillingsveksten siden 2013 skyldes først og fremst at mange kommuner prioriterer barnevernet mer. Slik situasjonen er nå, mener jeg det blir feil å ta i bruk sterke, statlige virkemidler som økt øremerking. Men vi vil fortsatt være tett på kommunene og legge til rette for at den positive utviklingen fortsetter i årene fremover.»