Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

– Dette er ikke et sosialt budsjett. Milliarder av kroner går med til reduksjon av formuesskatten på bekostning av kommuneøkonomien, som hadde trengt et helt annet løft, sier Mimmi Kvisvik, leder av Fellesorganisasjonen.

– Lettelse av formuesskatten er dyrekjøpt for barn og unge og de mest sårbare blant oss, sier FO-lederen.

Regjeringen reduserer formuesskatten på arbeidende kapital med 1,3 milliarder kroner, foreslår regjeringen i statsbudsjettet som ble lagt fram i dag.

Der foreslår regjeringen også at de frie inntektene til kommuner og fylker økes med 2 milliarder kroner.

Vil ha mer penger til kommunene

Samtidig lover regjeringen at kommunene skal få kompensert ekstrautgiftene til å håndtere pandemien både i år og neste år. Hvor mye penger det er snakk om, er ikke klart.

– Regjeringen har satt ned en arbeidsgruppe sammen med kommunesektoren, som skal kartlegge de økonomiske konsekvensene av koronakrisen. Arbeidsgruppa leverer første delrapport i oktober, slik at regjeringen kan ta høyde for ekstrakostnadene i nysalderingen av 2020-budsjettet, sier kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup i en pressemelding.

Kommunal- og moderniseringsminister Nicolay Astrup (H).

Leif Martin Kirknes

Til NTB sier Astrup at det ikke skal være grunn til å kutte i tjenestene på grunn av korona.

– Alle nødvendige utgifter skal dekkes, enten det er i helsesektoren eller skolen, understreker han.

Mimmi Kvisvik synes det er positivt at kommunene skal få dekket koronarelaterte kostnader, men mener økonomien til kommunene burde blitt styrket mer.

– Det er et ganske umusikalsk budsjett når vi tenker på hvor viktig kommunal sektor er for å komme seg gjennom pandemien. En ting er de direkte kostnadene knyttet til korona, men hva med de menneskene som var sårbare før krisen? Hvilke konsekvenser vil denne krisen få for dem? Det er kommunenes jobb å hjelpe disse menneskene, og da må det bevilges mer penger, mener Kvisvik.

Fylkesledere i FO: – Kommunene får ikke nok penger. Det går utover tjenester som ikke er lovpålagte

Frykter for jobben til miljøterapeutene

FO-lederen er redd for at kommunene skal kutte i tjenester som ikke er lovpålagte, når neste års budsjetter skal vedtas.

– Et eksempel er miljøterapeuter som jobber i skolen. Hvis du som rektor får beskjed om å kutte i budsjettet ditt, må du kutte i noe som ikke er lovpålagt, og da er miljøterapeutene utsatt, sier FO-lederen.

Hun mener det er bekymringsfullt hvis miljøterapeut-stillinger blir kuttet.

– De er ansatt for å sikre et godt psykososialt miljø på skolene. Mange har det vanskelig hjemme, og da er det viktig at noen på skolen har blikket på disse elevene. Det er utrolig bekymringsfullt for ungene som har det vanskeligst, sier Kvisvik.

Også Fagforbundets leder Mette Nord, som organiserer flest ansatte i kommunesektoren, er kritisk til tilskuddet til kommunene.

– En vekst i kommunenes frie inntekter på 2 milliarder kroner, er historisk svakt. Dette kommer til å ramme de ansatte og dem som er avhengige av velferdstjenestene, sier Nord i pressemeldingen.

– Mange kommuner sliter

Kommunesektorens organisasjon KS ser med uro på utviklingen til kommunene.

– Mange kommuner som sliter med å opprettholde et godt velferdstilbud vil fortsatt store utfordringer, sier styreleder Bjørn Arild Gram i KS i en pressemelding.

Han viser til mange tilbakemeldinger fra kommuner landet rundt om slitasje på både mennesker og materiell, og at mange kommuner allerede har vært tvunget til å vurdere kutt i viktige velferdstjenester for å få budsjettet til å gå opp.

– Denne virkeligheten kan være lett å glemme i diskusjonen om milliarder på statsbudsjettet. Men ute i mange kommuner er det denne virkeligheten som gjelder, sier Gram.

– Når det gjelder koronasituasjonen for øvrig, har vi hele tiden vært opptatt av at kommuner og fylkeskommuner må kunne være trygge på at de blir kompensert for alle faktiske inntektstap og utgiftsøkninger. Jeg har inntrykk av at dette er regjeringens hensikt. Nå avventer vi rapporten fra arbeidsgruppen som går gjennom dette, sier Bjørn Arild Gram.

300 millioner i ekstra kostnader for kommunene

KS reagerer på at kostnader til såkalte ressurskrevende tjenester blir overført fra staten til kommunene. Rent teknisk blir innslagspunktet i toppfinansieringsordningen for disse tjenestene økt utover forventet lønnsvekst. Det vil bety 300 millioner kroner i ekstra kostnader for kommunene, en regning staten tok tidligere.

– Vi fryktet det. Dette har regjeringen gjort hvert år de siste årene. Det er en ekstra utfordring for kommunene at ressursbehovet øker så sterkt, samtidig som staten reduserer sin innsats, sier nestleder i KS, Gunn Marit Helgesen, til Fontene.

– Er det ekstra kritisk for kommunene å få en slik ekstrakostnad i år?

– Det er stram kommuneøkonomi mange steder. Mange av de små kommunene blir veldig sårbare hvis noen få personer i denne gruppen flytter til kommunen, det kan velte budsjettene. Det er ekstra krevende for kommuner som har det tøft økonomisk fra før.