Otto von Münchow

fontene@lomedia.no

Mer oppmerksomhet på familiesituasjonen har gitt de ansatte en ny forståelse av bakgrunnen for utagerende atferd hos barn – og med det en ny tilnærming til barna.

Det er resultatet etter at Barneposten ved Haukeland universitetssykehus for fem-seks år siden endret behandlingsopplegget.

Enorm forandring

– Hvis jeg tar forsiktig i, regner jeg med at bruken av tvang er redusert med 90 prosent, sier Sture Larsen, barnevernspedagog og seksjonsleder.

– Før trente vi på TERMA (terapeutisk møte med aggresjon) hver uke, nå gjør vi det ikke i det hele tatt, sier Larsen til Fontene.

Sture Larsen forteller at barnepsykiatrien har endret seg enormt siden han begynte ved Barneposten for 15 år siden. Den gang ble barna lagt inn alene. Det ble følgelig heller ikke tatt inn barn som var yngre enn 10 år. Men etter hvert er altså foreldrene blitt mer involvert.

– Vi ser at vi ikke kan hjelpe barnet uten å se på hele familien, konstaterer Larsen.

Ingen regler

Etter at det ble obligatorisk å legge inn en av foreldrene sammen med barnet, kan avdelingen ta imot barn ned mot seks års alder. Det i seg selv er viktig, påpeker Sture Larsen, for det er spesielt ved skolestart og i overgangen til ungdomsskolen at henvisningene kommer inn.

Tidligere så en utagerende atferd som en maktstrategi for å kontrollere omgivelsene, og da var det viktig med klare regler og grenser. Denne type atferdsregulering er helt borte i dag. Det å regulere atferden uten å forstå hva som ligger bak, gjør at det kan gå helt galt.

– Tidligere hadde alle institusjoner husregler. I dag har vi ingen krav om at barna skal tilpasse seg felles grenser. Hvert barn og familie har sitt individuelt tilpassede behandlingsopplegg. Vi tilrettelegger et miljø som passer for barnet ved avdelingen, opplyser Sture Larsen.

Eget kurs for foreldre

Foreldrene er selve grunnlaget for behandlingen. Derfor jobbes det mye med å gjøre foreldrene sensitive for barnas behov og å hjelpe dem til å regulere barnets atferd. Foreldre får tilbud om et eget kursopplegg.

– Det hjelper ikke om vi er aldri så dyktige her på avdelingen når barna likevel bare er innlagt i fire uker. Det er foreldrene som sitter med hverdagen.

Ny forståelse

Forsker og psykolog Dag Ø. Nordanger ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge og ved Uniresearch Helse i Bergen forklarer at ny forståelse basert på neurobiologisk forskning har bidratt til en ny tilnærming til barn med utagerende atferd. Det handler spesielt om en utvidet forståelse av traumer.

– Tidligere var traumefeltet mest opptatt av de voldsomme, dramatiske hendelsene, men forskningen viser at utagerende barn gjerne kan ha noe som kalles utviklingstraumer. Vi ser at de belastningene som skjer over tid i nære relasjoner kan prege hele hjernens organisering. Da snakker vi om helt andre utslag enn hvis en blir rammet av en enkeltstående hendelse, forklarer Nordanger.

De belastningene det her er snakk om, kan være manglende omsorg i kombinasjon med trusler som barnet har opplevd eller direkte vold fra det som skal være omsorgspersoner.

Langvarig avlæring

Hjernens kapasitet til å håndtere stress kan styrkes eller svekkes tidlig hos barn. Det skjer ved at erfaringene til småbarn akkumuleres i hjernen. Hver gang et barn blir stresset, vil det normalt være en voksen der som kan regulere stresset. Da styrkes de områdene i hjernen som skal gripe inn og redusere stresset, forklarer Nordanger.

Hvis barnet derimot opplever det motsatte, får det en veldig sensitivisering av stressresponssystemet i hjernen. Samtidig svekkes hjernens evne til å respondere rasjonelt på en stressopplevelse.

– Vi ser at mange barn som har en slik historie mangler, forutsetninger for å kontrollere affekt. Det skal lite til før de kommer i overlevelsesmodus, sier Nordanger.

– Barn med traumatiske opplevelser og manglende omsorg har ofte en hypersensitivitet for trusler. For disse barna kan holding gjøre vondt verre. I dag handler det derfor om å avlære stressresponsen og bygge opp reguleringskapasiteten til disse barna. Dette tar ofte lang tid, ofte lengre en den voksnes tålmodighet strekker seg.

Den måten Barneposten ved Haukeland Universitetssjukehus i dag møter utagerende barn, er helt på linje med denne nye traumeforståelsen. Mens det tidligere handlet om tydelig grensesetting, er hovedtilnærmingen i dag å skape trygghet for barna.