Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

På en nedlagt skole på en øy i Vestfold-skjærgården får de aller sykeste barna og unge i Tønsberg kommune hjelp. Her på Husøy psykisk helse hadde de lenge bare et avlastningstilbud, men for tre år siden utvidet de det. Da ville kommunen gjøre en innsats for de barna og unge som havnet i gråsonen mellom BUP og barnevernet. De som strevde så mye psykisk at foreldrene ikke klarte å gi dem nok utviklingsstøtte. Og de som var for syke for BUP eller som hadde vært i behandling der, men som fortsatt strevde mye.

– Det er en stor gruppe ungdommer som BUP sier ikke har nytte av behandling eller som de mangler døgntilbud til. Før havnet disse hos barnevernet da foreldrene ikke maktet de svært krevende omsorgsoppgavene. Nå tar vi inn disse ungdommene, sier Olav Sannes Vika, leder for senteret.

Her i den nedlagte skolebygningen får de aller sykeste i kommunen hjelp.

Hanna Skotheim

Han kjenner kun til et annet tilbud på Lillehammer som minner om det Husøy har. Hvis flere kommuner hadde hatt et slikt tilbud, tror Vika det hadde vært færre barnevernssaker.

– Det vi har her er noe av det viktigste en kommune kan etablere for å ta vare på de aller sykeste. Det at vi er der for dem, bryr oss og hele tiden kommer med nye forslag til hva som kan hjelpe dem, gjør at det ikke blir en barnevernssak.

Les mer: De er med på å fange opp de barna som faller mellom BUP og barnevernet

Jobber tett på nærmiljøet

En av de første ungdommene som kom til senteret for tre år siden hadde havnet i barnevernet fordi tilbudet hen trengte for å takle lidelsen sin ikke eksisterte. Før gjengen på Husøy kom inn i bildet hadde ungdommen vært innom tre ulike barnevernsinstitusjoner. I dag bor hen på hybel og lever et selvstendig liv.

– Hva får de her som de ikke hadde fått på en barnevernsinstitusjon?

– Når et barn havner på en barnevernsinstitusjon, er det vanligvis et helt annet sted i landet. Havner de her, i den kommunen de bor i, kan vi jobbe tettere med familien, med skolen de gikk på og med nettverket de hadde rundt seg. Det at vi jobber med barnets livssammenheng er det som gjør at vi lykkes, sier Vika.

– Vi ser fungeringen deres på en annen måte når vi er sammen med ungdommene i miljøet deres, legger kollegaen hans, Rikke Karina Mowinckel til.

Rikke Karina Mowinckel understreker at det er verdifullt å ha en utdannelse når man skal jobbe på senteret, men det viktigste er å ha de rette folka. – Det hjelper ikke å ha gått på skolen i 20 år hvis du ikke er god med mennesker, sier miljøterapeuten.

Hanna Skotheim

Finne menneske bak strevet

Hun er utdannet barnevernspedagog og jobber som miljøterapeut på senteret. Mowinckel tror måten de nærmer seg ungdommene på har mye å si. De starter gjerne med noen ettermiddager med gaming, turer med bikkja eller basketseanser i gymsalen.

– Ofte gjør vi en aktivitet samtidig som vi snakker. Etter hvert utvikler det seg til noe mer relasjonelt som gjør at vi kan sitte overfor hverandre og prate, sier Mowinckel.

Når miljøterapeuten får en sak, er hun bevisst på at hun ikke skal henge seg opp i en hypotese om ungdommen.

– Ofte har det vært mange instanser inne allerede og de har konkludert med det og det. Når jeg møter ungdommen, tar jeg på meg nye briller. De fleste vi møter har noen drømmer og ønsker selv om det ikke vises. Vår jobb er å finne menneske bak strevet.

I det gule bygget ligger gymsalen. Der gjør de voksne ofte aktiviteter med ungdommene. Der møtes også de ansatte for å debriefe. Fra venstre står lederen av Husøy psykisk helse, Olav Sannes Vika, barnevernspedagog Rikke Karina Mowinckel og førskolelærer Wivian Pedersen Døj.

Hanna Skotheim

Krever robuste ansatte

I starten opererte senteret med to miljøterapeuter på en ungdom til enhver tid. De så raskt at det ikke var nødvendig og fikk dermed kapasitet til å jobbe ambulant og gi et tilbud til de som ikke var så alvorlig syke.

– Det er der vi har størst suksess. Vi kan ofte gå inn i mange saker ambulant og gjøre noen gode grep som gjør at det barnet eller ungdommen kan leve gode liv etterpå. Samfunnet sparer mye på at vi går inn og gjør den jobben. Kanskje hindrer vi at en ungdom blir ufør, sier Rikke Karina Mowinckel.

Hører de ikke fra et barn eller ungdom på en stund, drar de hjem til dem. Og er det ingen hjemme, legger de igjen en beskjed på døra.

– Det er ikke slik hos oss at hvis du ikke tar telefonen så gikk det toget.

– Men dere kan vel ikke ta imot alle?

– Hehe, det er vel det du gjør av og til, sier Mowinckel og gir ordet videre til Vika:

– Hit kommer de raskt inn. Kommunen kan ikke operere med venteliste. Det er noe av vårt problem eller styrke. Når et barn har krav på et tilbud, må det lages, og ofte er det tilbudet barnet trenger, oss, sier Olav Sannes Vika og legger til:

– Men det krever ansatte som er robuste nok til å tåle galskapen.

– Jeg ser at de med høyere utdanning er flinke til å forsøke nye strategier når det som vanligvis fungerer, ikke fungerer. En ufaglært kan bli mer hjelpeløs i lignende situasjoner, sier Vika. Han understreker derimot hvor verdifullt det også er med ansatte som ikke har høyere utdanning.

Hanna Skotheim

Høyskole- og videreutdanning

Den gjengen opplever Vika at han har funnet. De som klarer å stå i vanskelige situasjoner, men som også kjenner seg selv såpass godt at de vet når en dårlig dag kan påvirke jobben de gjør.

– Vi har en regel. Har du for eksempel krangla med gubben og har det tøft, skal ikke du ta den krevende vakta, sier Vika.

Alle de med fast stilling på dagtid, er høyskoleutdannet og alle har tatt eller er i ferd med å ta en videreutdanning i psykisk helsearbeid eller de går en av utdanningsprogrammene ved RBUP. De fleste er barnevernspedagoger, men dagens stab består også av sosionomer, førskolelærere og sykepleiere.

Les mer: Hit skal Bufetat kunne flytte ungdom som er til fare for seg selv og andre

Ikke lov med tvang

Det at senteret drives av kommunen, ser Vika mange fordeler med. For eksempel at de kan hjelpes i nærmiljøet sitt og at de ikke har lov til å bruke tvang utenom nødverge. Ber ungdommen en voksen om å gå ut av rommet, må den voksne gjøre det. Men så banker han eller hun på igjen kanskje ti minutter senere. De slår heller aldri av internett selv om det kan føre til at en ungdom gamer hele natta.

Mens Fontene prater med tre av de ansatte på senteret, reiser miljøterapeut og førskolelærer Wivian Pedersen Døj seg opp.

– Jeg skal bedrive litt vekking, sier hun og forsvinner ut døra. De er blitt enig med den ene ungdommen på huset at vedkommende skal få bedre døgnrytme. Derfor vekker Døj til avtalt tid, men hun kan altså ikke tvinge ungdommen til å stå opp.

Selv om hun vekket ham til avtalt tid klokka tolv, kan det hende ungdommen først er på beina i firetiden.

– Vil foreldrene til en ungdom at de ikke skal game eller sove til langt utpå dagen, må de selv komme til senteret og bestemme det, sier Olav Sannes Vika.

Førskolelærer Wivian Pedersen Døj er vant til at de plutselig har fått noen ny beboere når hun kommer på jobb etter en helg. Man må derfor alltid være forberedt på at man må sette seg inn i nye brukere på kort tid.

Hanna Skotheim

Løfter sammen

Selv om det ikke spøker for tilbudet på Husøy, legger ikke Vika skjul på at kuttene i kommunen har vært tøffe til tider.

– Nå er vi tilbake på et sted der vi løfter mer sammen. Måten Tønsberg har organisert seg på gjør at de klarer å se mer på tvers av tjenester, sier Vika.