Bjørn A. Grimstad

bjorna@lomedia.no

– Erfaringene fra USA skapte store forventninger her hjemme. Men et lite tiår etter at Housing First ble introdusert i Norge, har det ikke blitt helt sånn vi håpet på. Vi kan undre oss over at et fåtall kommuner har innført dette, sier Kathrine Haugland Martinsen fra forbundsledelsen i FO.

Det hersker stor enighet om at Housing first, eller bolig først, er et godt og gjennomførbart tiltak. Dette kom fram da Fafo fredag lanserte sin rapport om metoden sist fredag.

Prinsippene går ut på at brukere som sliter med rus og dårlig psykisk helse bør ha en bolig å bo i. De bør også kunne ta styring over eget liv.

Når rapporten viser at syv av ti blir boende i boligen, er det et paradoks at metoden har så liten utbredelse, mener Martinsen.

• Les også: Trondheim snudde, boliger for rusavhengige flyttes ikke

– Bolig er en rettighet

– Bolig er en grunnleggende rettighet, ikke en premie for god oppførsel. For selv om disse prosjektene kan vise til inspirerende resultatet, er det ikke noe å rope hurra for før metoden gjennomsyrer hele landet, fortsetter hun.

Bergen og Sandnes er blant kommunene som har prøvd ut metoden, hvor bostedsløse med alvorlige rusproblemer har fått tilbud om å bo i boliger i vanlige boligstrøk. Kritikere påpeker at metoden ikke har ført til betydelig bedre helse eller rusvaner blant brukerne. Som svar på det hevder Martinsen at man må skille mellom helse og boligforhold.

– Både i Bergen og Sandnes oppgir deltakerne at de har fått bedre liv. Tar vi da ikke brukerne på alvor? Vi må være forsiktige med å knytte en friskhetsskala til bolig, sier hun.

I prosjektene er det fokus på at det er brukerne selv som skal velge hvilken bolig de skal bo i. De skal også ha muligheten til å flytte til en ny bolig om behovet oppstår. Mange som tidligere ikke har evnet å skaffe seg tak over hodet gjennom ordinære tilbud, blir plutselig ansvarliggjort for livene sine.

Ensomhet stort problem

Men selv om tiltaket blir applaudert fra mange hold, finnes det utfordringer. Ett av disse er ensomhet. Selv om man flytter fra gata til et vanlig boligstrøk, er jobb, venner og stasjonsvogn med golfbag i bagasjen ikke inkludert. Mange av brukerne opplever mangel på sosial inkludering, ingen jobb og få aktiviteter.

– Dette er et stort problem. Vi må finne løsninger på dette, sier Fafo-forsker Inger Lise Skog Hansen.

Et annet spørsmål flere pekte på var at det burde være lettere å få tilgang til spesialister.

– Når de har valgt de aller dårligst stilte, mener jeg at man må koble på spesialhelsetjenesten. Hele poenget da er at teamet er sammensatt med spesialhelsetjeneste og kommunale tjenester. Dette er en opplagt gruppe for det, sier Ann Nordal, seniorrådgiver i Helsedirektoratet.

• Les også: Bolig er en del av hjelpen