Frida bodde på hospits og eide ikke engang en tannbørste. Nå hjelper sosionom Marte henne med å få orden på livet

Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

– Det som er sjukt bra på Fekjær, er at det ikke er noe dødtid, sier Frida (25).

Utenfor låven lukter det fjøs. Kald blåst fra fjellet får fart gjennom dalføret og Frida trekker hettegenseren over hodet, løfter opp en vedkubbe, plasserer den på hoggestabben.

– Sånn ja, løft øksa og hugg til!

Vernepleier Inga Stensrud som er kjent med gårdsdrift, viser Frida fra byen hvordan man hugger ved.

– Det er så gøy! utbryter Frida og ansiktet sprekker opp i et stort smil.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Frida er innlagt ved Fekjær psykiatriske senter i Hedalen i Valdres. Her lærer hun å kløyve ved.

Nadia Frantsen

Eide ikke tannbørste

Frida er frivillig innlagt og har vært ni måneder på Fekjær psykiatriske senter i Hedalen i Valdres. Hun har en alvorlig psykisk lidelse og har brukt heroin. I andre institusjoner hvor hun har vært innlagt, har ikke dagene vært fylt med noe annet meningsfullt enn samtalegrupper og behandling. På Fekjær derimot er hun sammen med miljøterapeutene, og hun må gjøre ting, som å stelle blomster og hugge ved.

Hun lærer å vaske, rydde og få struktur på dagene: Activity in daily living (ADL), opplæring i dagliglivets aktiviteter, kalles det på fagspråket.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Frida rydder rommet hver torsdag. På Fekjær er det å lære vanlige hverdagsaktiviteter del av behandlingsopplegget.

Nadia Frantsen

– Mange pasienter har aldri lært hygiene og husarbeid, sier vernepleier Inga Stensrud (25) og sosionom Marte Skattebo Leite (30). Frida nikker:

– Da jeg bodde på gata og på hospits, hadde jeg ikke engang en tannbørste, sier hun.

Meld deg på nyhetsbrev fra Fontene

Sosionomen tar søpla

– Personlig hygiene er bare en liten bit av det pasientene trenger veiledning i. Mange trenger hjelp til å få på plass vanlige aktiviteter i dagliglivet, sier Marte.

Pasientene på Fekjær har psykoser, bipolare lidelser, alvorlige depresjoner eller angstlidelser. Selv om de måtte vise motstand mot å vaske rommet eller dusje, kan de ikke tvinges. Så hvilke metoder tar miljøterapeutene i bruk? På dette senteret er en fjerdedel av personalet sosionomer og vernepleiere.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Fekjær psykiatriske senter i Valdres: Pasientene har alvorlige psykiske lidelser. Institusjonen er ikke godkjent for tvangshjemler. Alle er frivillig innlagt.

Nadia Frantsen

Frida tar oss med inn i kollektivet hun bor i. Hun tramper av seg snø i gangen og viser vei inn i et strøkent hus. Nybakte horn ligger på kjøkkenbenken, det lukter rent, og klær henger til tørk.

– Vi vasker ofte og veldig mye! utbryter hun, og sosionom og internatleder Marte nikker bekreftende.

Da Frida bodde på hospits og kommunen betalte for vask, kunne hun få raseriutbrudd når hun kom hjem og så at rommet var vasket og tingene hennes kastet. Sånn er det ikke på Fekjær.

– Ingen rydder uten at jeg er med. Her gjør vi det sammen, sier hun.

Marte pleier å være med henne på rommet når det er fast ryddedag.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Frida (t.h) synes det er hyggelig å rydde når hun får hjelp av sosionom Marte Skattebo Leite.

Nadia Frantsen

– Rommet er ofte veldig kaos hver torsdag, og jeg vet ikke hvor jeg skal begynne! Noen ganger spør Marte om hun skal ta søpla for meg, mens jeg bretter klær. Det blir hyggelig å rydde, sier Frida.

Tellekanter i kommoden

Hun har tellekanter i kommodeskuffen, mens skrivebordet flyter over av ting. Bak gardinene har hun gjemt unna litt rot, og hun flirer bredt når hun løfter på dyna og viser kleshaugen under. Men så begynner hun å brette, både klær og plastposer. Hun kaster en ball opp på skapet, samler skitne tallerkener, og Marte tilbyr seg å bære stabelen ned på kjøkkenet. Hun holder Frida varm i ryddingen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Frida har tellekanter i kommodeskuffen.

Nadia Frantsen

– Det er så mange distraksjoner, en mobil, for eksempel, sier Marte og smiler.

Under pulten har Frida bunkret opp med tomme pappesker, som hun skal lage ting av.

– Hadde det vært mitt rom, ville jeg kvitta meg med mer, men vi har jo ulike standarder, sier Marte.

Hun har spurt Frida hvorfor hun drar inn ting på rommet, om det er tiltaksløshet som gjør at eskene hoper seg opp. For Marte er opptatt av å finne ut hvorfor den enkelte ikke rydder. Hun sier til Frida at hun har tro på at det er lettere å rydde i hodet og jobbe med det som er vanskelig, hvis man har det ryddig rundt seg.

– Det er ingen hemmelighet at jeg ikke er så god til å holde orden, men så er det andre her på huset som ikke er så gode til å vaske klærne sine da, sier Frida.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Vernepleier Inga Stensrud tar ut baksten fra ovnen. Pasientene lærer å bake, og før de lager mat, må alle vaske hender.

Nadia Frantsen

Tiltak å gå i dusjen

– Hva med personlig hygiene og dusjing, blir du minnet på det?

– Det hender Marte spør om jeg har husket å pusse tenner. Det gjør meg ingenting. Vi har en god relasjon og har samme humor, sier Frida.

Da hun var psykotisk, hadde hetetokter og svettet fordi hun stoppet med heroin, kunne hun dusje femti ganger om dagen. Da hun var deprimert var det motsatt. Hun orket ikke gå i dusjen. Nå har hun fått på plass rutiner. Hun hopper i joggebuksa om morgenen, skyller kroppen om kveldene.

– Hvis jeg fikk beskjed om at jeg lukta, ville jeg synes det var veldig pinlig og flaut, sier hun.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Noen pasienter har aldri lært hygiene og må få på plass rutiner for tannpuss og dusjing.

Nadia Frantsen

Hun har vært på institusjoner for avrusing, hvor pasienter har kastet opp, tisset og bæsjet på seg.

– Selvsagt er det viktig med hygiene da, at personalet motiverer dem til å vaske seg, sier hun.

På Fekjær har hun ikke reagert på at pasienter ikke steller seg, men hun husker en mann som ikke lukta godt. Det var tåfis fra skoene og han vaska ikke klærne. Hun ba personalet ta det opp med ham.

– Hvordan sier man fra på en skånsom måte som ikke blir krenkende?

– Det må ligge et tillitsforhold i bunn. Og så handler det om hvordan man ordlegger seg, sier Marte.

Vernepleier Inga er opptatt av at pasientene også må lære å tåle litt lukt, at det er del av toleransevinduet som noen må trene opp.

– Noen har kanskje opplevd noe som gjør at det er vanskelig å skifte på senga eller kle av seg. Når vi snakker om dette i miljøterapigrupper, forstår pasientene hvordan andre har det, sier hun.

Ruspasienter skrives ut for å frigjøre helsepersonell. fagfolk advarer mot overdoser og selvmord

Legger fram klut og vaskefat

Utfordringer med hygiene er kjent ved flere psykiatriske sentre. Siv Pettersen er vernepleier ved Skjelfoss psykiatriske senter i Hobøl. I motsetning til Fekjær er institusjonen godkjent for å ta imot pasienter på tvungent psykisk helsevern. Hun forteller at de har pasienter som ikke vil dusje og skifte tøy og at det kan gå flere uker mellom hver gang de vasker seg. Personalet legger fram klut og såpe, men noen nekter, de sier det gjør vondt, eller de later som de har gjort det.

– Noen kommer ut av rommet med håndkle, men kropp og hår er tørt, forteller Pettersen.

På Skjelfoss har de tatt i bruk sanksjoner dersom pasientene ikke dusjer. De kan bli nektet adgang til fellesarealene og får ikke spise med de andre, men må komme før eller etter. En konsekvens kan også være at de ikke får være med i bil til aktiviteter.

– Har dere vært fristet til å tvinge en person i dusjen?

– Vi presser verbalt, men vi har aldri brukt fysisk tvang, sier Pettersen.

Hun sier vond lukt blir til sjenanse både for ansatte og andre pasienter og at hun ønsker seg ideer til hvordan man kan jobbe miljøterapeutisk for å motivere pasientene til personlig hygiene.

– Unngå sanksjoner!

– Vegring mot dusj er en kjent problemstilling. Dette opplever vi i demensomsorgen, i tjenesteytingen til personer med utviklingshemning, og med pasienter innen rus og psykiatri, sier vernepleier Bjørn Roar Vagle.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Bjørn Roar Vagle var med i tvangslovutvalget, som i tre år jobbet med forslaget til et felles lovverk om bruk av tvang i helse- og omsorgstjenesten.

Anne Myklebust Odland

Han var med i tvangslovutvalget, som i tre år jobbet med forslaget til et felles lovverk om bruk av tvang i helse- og omsorgstjenesten. Han jobber i dag i Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom), men har jobbet 20 år innen habilitering. Han understreker at det først og fremst er fra dette feltet han kjenner til problemstillingen med nekting av nødvendige gjøremål, som dusjing kan være.

– Hvis noen lukter vondt, kan man stenge dem ute fra fellesareal?

– Unngå å arrangere negative sanksjoner. Mange kan reagere med sinne og isolere seg på rommet. Det kan også ødelegge behandler-relasjonen, sier Vagle.

Han påpeker at det må brukes lovhjemmel om skjerming dersom pasienten er henvist til et pasientrom over lang tid. Om dårlig personlig hygiene kan være et grunnlag for skjermingsvedtak, er han usikker på.

– I lovforslaget har vi med en paragraf om husordensregler (§ 7-1), nettopp fordi mange problematiske restriksjoner legges over i slike «husregler», sier Vagle.

Uteseksjonen: - Det er mye frykt i miljøene vi arbeider i. Korona kommer på toppen av det

Kan ikke tvinge noen i dusjen

I psykisk helsevern må det i dag fattes et vedtak etter Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A hvis man skal dusje en pasient mot sin vilje. En forutsetning er da at personen ikke er samtykkekompetent, og at det må være fare for vesentlig helseskade. Oversatt betyr det: Hvis en person skjønner at han har dårlig hygiene og hva det kan føre til, har man ikke anledning til å bruke tvang for å få ham i dusjen.

– Tillitsskapende tiltak og andre løsninger basert på frivillighet, skal uansett alltid være forsøkt før tvang, sier han.

– Skal man lokke og lirke i stedet?

– Forklar at det går ut over de andre, vær tålmodig, og la personen selv få erfare dette. Noen kan kanskje legge merke til at andre pasienter trekker seg unna, og ikke vil ha kontakt. Hvis en pasient er innlagt frivillig, kan man fristes til å true med utskriving, men det vil være å ta ifra folk nødvendig helsehjelp og høres ikke ut til å være en god løsning.

Helsetilsynet opplyser til Fontene at de ikke har noen tilsynserfaringer om tvang i forbindelse med hygiene. Det planlegges nå et tilsyn med tvang i psykisk helsevern, men hygiene og miljøterapi blir ikke en del av dette.

– Ingen er psykotisk 24 timer i døgnet

Ved Fekjær psykiatriske senter poengterer institusjonssjefen at det ikke nytter med trumf og press.

– Vi må få til dialog med pasienten på alle områder, sier Elling Fekjær.

Han understreker at sosionomene og vernepleierne derfor er gode yrkesgrupper for spesialisthelsetjenesten og psykiatrien og at disse profesjonene har gode metoder i faget ADL.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Elling Fekjær er institusjonssjef ved Fekjær psykiatriske senter i Valdres.

Nadia Frantsen

– Sanksjoner huttetu, det er det verste jeg veit. Skremsel og trusler er stygt, og vi vet at det skjer, sier Fekjær og legger til:

– Vi kan veilede og støtte, men vi må huske på at det er en grunn til at de ikke står opp, eller ikke klarer å rydde rommet eller vaske seg. Da må vi gå bakom og finne årsaken. Jeg vet også at det kan være fort gjort å medisinere hvis en pasient nekter ditt og datt. Det er også veldig stygt.

– Kan man komme i situasjoner hvor det er fristende å presse?

– Jammen det går ikke. Det er på kanten av loven. Hvis hygiene på et rom ikke er forsvarlig, må vi ta det opp med dem, og pasienten skal være tilstede. Noen har aldri stelt tøy eller brukt vaskemaskin. Da må de lære det.

– Hva med psykotiske pasienter?

– Ingen er psykotisk 24 timer i døgnet. Du må bruke litt tid, finne ut når er det er mulig å ha den gode dialogen, og så finner du «gløtta», sier Fekjær.

Heidi kan takke fostermor Åse for forholdet hun har til datteren sin i dag: - Hun stengte meg aldri ute

Svette aktiviteter

Denne dagen er en gruppe pasienter fra Fekjær på tur i fjellet på truger. Andre steker pølser på bål, og noen er i fjøset. Mange kommer ofte svette hjem fra tur, fra vedhogst, eller fra slåttearbeid.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Mange kommer ofte svette hjem fra tur, fra vedhogst, eller fra slåttearbeid. Da sier vernepleier Inga Stensrud at det skal bli godt med en dusj.

Nadia Frantsen

Vernepleier Inga utnytter det. Hun kan gjerne si: «Å nei, nå har vi svetta, det blir godt å ta seg en dusj og ta på varme ullsokker». Eller hun hjelper å estimere tiden: «Nå er klokka 14.30 og da rekker vi å dusje før middag». Hun påpeker at miljøterapeutene ikke sitter på et vaktrom med Instagram og kaffe, men at de er i miljøet og at det oppstår naturlige situasjoner hele tiden: Man vasker hender før man baker, og man vasker seg og skifter tøy etter aktiviteter. Eksemplets makt.

Frida tar fatt på blomsterstell og får selskap av Marte og Inga. Grønne planter skal plantes i blomsterkassen i stua. Når de luker ute eller steller blomster inne, går praten om løst og fast.

– Jeg har aldri hatt noe ordentlig hjem. Jeg skal ha aloe vera-planter, kaktus og sukkulenter når jeg skrives ut fra Fekjær og får meg egen leilighet, sier Frida.