Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Flere av Frelsesarmeens tiltak innen barne- og familievern har en historie som strekker seg lenge før velferdsstaten kom i stand. På 1970-tallet ble de pålagt å gi sine ansatte samme lønns- og pensjonsvilkår som gjaldt for offentlig ansatte. Ordningene ble senere fastslått i tariffavtalen. Det betyr store utgifter.

– Vi er ikke redd for konkurranse i kvalitet på tiltakene. Men skal vi konkurrere i pris, er vi bekymret, sier Evja.

Skjerming kan ryke

De siste seks årene har såkalte ideelle aktører innen barnevernet, det vil si privat drevne stiftelser, vært skjermet fra åpne anbudskonkurranser.

Solveig Horne (FrP), som ble barne-, likestillings- og inkluderingsminister sist høst, vurderer å lytte til Næringslivets hovedorganisasjon og igjen slippe de kommersielle selskapene til i konkurranse med stiftelsene.

– Vi må først og fremst tenke på hva som er til barnas beste. Hvem som leverer barnevernsplassene er mye mindre viktig, sier Horne til Vårt Land.

Krever like vilkår

Over 20 prosent av utgiftene i Frelsesarmeens barne- og familievern går ifølge Lindis Evja til å regulere pensjon opp mot pris- og lønnsvekst. Det må i dag bakes inn i døgnprisen de kan tilby statens barne- og familievernetat (Bufetat) og det tilsvarende innkjøpsapparatet i Oslo kommune.

– Vi må ha like konkurransevilkår for å kunne delta i runder med selskapene. Det har vi ikke med de pensjonsforpliktelsene vi har påtatt oss, sier Evja.

Billig ungdom

Skal de konkurrere på pris med de relativt unge AS-ene i sektoren med langt færre pensjonister i rekkene og med betydelig billigere pensjonsordninger, er Frelsesarmeen dømt til å tape, frykter Lindis Evja.

– Dette koker ned til et ideologisk spørsmål. Enten ønsker samfunnet å ha kun statlige og kommersielle tiltak. Ellers så ønsker man å beholde de ideelle i tillegg.

Det krever i så fall en ekstraordinær løsning.

Oljebasert fremtid

– Hvis det offentlige sier at nå vil de bruke av oljefondet for å dekke det vi har med oss av historiske forpliktelser, er det en løsning, sier Evja.

– I motsetning til de store private i sektoren, har vi ingen gigantisk, sterk eier i ryggen som kan dekke varierende kostnader.

– Hva med Frelsesarmeen, har ikke den solide midler?

– Frelsesarmeen er en stor organisasjon, men alle innsamlede midler går til arbeid som ikke er lovpålagt. Vi kan ikke bruke av for eksempel julegryta for å drive lovpålagte barneverntiltak.