Samtaleverktøy: Fredrik Lien Bjørgmo er student i grafisk design og har utviklet fire skulpturer som kan brukes i samtaler med barn som sliter med traumer.

Samtaleverktøy: Fredrik Lien Bjørgmo er student i grafisk design og har utviklet fire skulpturer som kan brukes i samtaler med barn som sliter med traumer.

Nadia Frantsen

Fredrik har designet figurer til barnesamtaler

De fire figurene som står for sinne, sorg, frykt og glede skal kunne brukes i samtaler med barn som sliter med traumer.
03.07.2017
08:00
26.06.2017 11:23

Student i grafisk design, Fredrik Lien Bjørgmo baserer seg på teorier om traumeomsorg når han presenterer fire figurer som nytt samtaleverktøy med barn som trenger hjelp til å forstå og regulere følelser. Figurene er utviklet på høgskolen Westerdals Oslo ACT, hvor han avslutter bachelorstudiet i grafisk design. De representerer følelsene frykt, sinne, sorg og glede og ble vist frem på en utstilling i juni.

– Den laveste figuren er tre cm høy, den største 12. Tanken er at barnet i samtalen kan gripe modellene, utforske dem og ledes inn i en samtale om hvordan kroppen reagerer på en følelse.

– Hvis figurene tas i bruk av hele hjelpeapparatet rundt barnet, kan dette bli en felles måte å snakke om følelser på. Jeg har forstått at det er et stort behov for et slikt håndfast verktøy i traumeomsorgen. Figurene er ment for både lærere, psykologer, fosterforeldre, barnevernspedagoger, ja, alle dem som er rundt barnet og som skal hjelpe det til å regulere følelser, sier Bjørgmo.

Fire modeller: De fire modellene representerer følelsene sorg, glede, sinne og frykt. Figuren frykt har "armer" som kan flyttes på.

Fire modeller: De fire modellene representerer følelsene sorg, glede, sinne og frykt. Figuren frykt har "armer" som kan flyttes på.

Nadia Frantsen

Glede i hånda

Fontene møter ham i verkstedet på Westerdals Oslo ACT hvor han viser frem de fire modellene. Han holder «glede» i hånda. Den er satt sammen av en myk plastball og Q-tips, og etterligner en åpen blomst. Når man begynner å leke med den, oppdager man at den kan svinge som en snurrebass. Figuren som står for sinne, er spiss, hard og lite bevegelig. Trekker man i en snor, beveger figuren seg noe. Det kan brukes til å snakke om hvordan kroppen opptrer når man er sint.

– Figurene skal være med og gjøre barnet i samtalen bevisst på hvordan følelser opptrer i kroppen. Når man forstår følelsen, er det lettere å regulere den, sier Bjørgmo.

Glede: Modellen glede etterligner en åpen blomst, for å vise åpenheten og lettheten av følelsen.

Glede: Modellen glede etterligner en åpen blomst, for å vise åpenheten og lettheten av følelsen.

Nadia Frantsen

Stålull og vatt

Figuren «frykt» er laget av grå bomull. Den er fylt med stålull og stikker nesten når man tar på den. Den har «armer» som kan flyttes på, for å vise hvordan man beskytter seg når man er redd. Figuren «sorg» er også laget av bomull, men er fylt med linfrø og vatt. Det gjør at den detter lettere sammen, som en sorgtung person. Til modellene følger det med en veileder, hvor Bjørgmo beskriver bruken av dem.

Teoriene er basert på emosjonell design og prosjektet Moving Design, samt på litteratur om emosjonell anatomi, som handler om hvordan kroppen opptrer i en bestemt affekt. Underveis i prosjektet har han også konsultert fagpersoner innen traumeomsorg. Etter at modellene har vært utstilt, kommer han til å lete etter testgrupper som er villige til å prøve dem ut.

– Det blir en ny samtalemetode å sette seg inn i, men jeg mener de tredimensjonale figurene kan åpne for samtaler på en annen måte enn hva en tegning av en sur eller glad munn gjør, sier Bjørgmo.

Interessert i å teste

Bjørgmo har fått signaler på at flere institusjoner er interessert i å teste metoden. Rune Midtgard, barnevernspedagog og institusjonsleder ved Human Care, Våre Hjem i Trondhjem, er en av dem.

– Dette er et avansert samtaleverktøy, men kan være egnet for erfarne samtaleterapeuter. Jeg kommer til å introdusere det for de fagansvarlige i Humana. Jeg har også lest veiledningen som følger med figurene og er imponert over det faglige refleksjonsnivået, sier han.

I dag er plakaten «følelsesheisen» mye brukt i Humanas institusjoner, og Midtgard er åpen for nye gjenstander og konkreter som kan bidra til å forme samtaler om følelsesregulering.

– Dersom disse tredimensjonale modellene appellerer, vil det være et kvantesprang i måten å jobbe på. Figurene inviterer til at barnet er med å definere innholdet i samtalen på en ny måte, sier han.

Han presiserer at det er nødvendig med nøye brukertesting før metoden tas i bruk av alle og enhver.

– Det kan trigges ting vi ikke kan håndtere i en vanlig samtale. Derfor tenker jeg at metoden er mest egnet for terapisituasjoner og mindre for hverdagslige samtalesituasjoner, sier Midtgard.

anne.odland@lomedia.no

Hvis figurene tas i bruk av hele hjelpeapparatet rundt barnet, kan dette bli en felles måte å snakke om følelser på

Fredrik Lien Bjørgmo

03.07.2017
08:00
26.06.2017 11:23