Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

Kort tid etter at det ble bestemt at alle ansatte i det kommunale barnevernet må ha mastergrad innen 2031, kan kravet bli skrotet.

Det er ett av forslagene som nå blir sendt ut på høring, sammen med andre forslag til endringer i barnevernsloven.

– Det handler om to ting. At det kan bli vanskelig for barnevernstjenestene å oppfylle kompetansekravet i 2031. I tillegg sliter tjenestene med stor turnover. Det er vel og bra å få inn unge, nyutdannede, men jeg er bekymret for at vi vil miste mange erfarne ansatte hvis kravet forblir som i dag, sier Toppe til Fontene.

– Vil ikke kommunene klare å oppfylle kravet i 2031?

– Det er i alle fall en bekymring for at rekruttering blir vanskelig

Har skapt debatt

Saken har skapt debatt, både på sosiale medier og blant ledere i barnevernet.

Da Fontene møtte Kjersti Toppe på statsrådens kontor den dagen nyheten ble sluppet, var hun forberedt på at forslaget ville skape reaksjoner.

– Jeg forstår at folk kan reagere, men det vi ber om er en ærlig debatt om hvor omfattende masterkravet skal være i det kommunale barnevernet, sier Toppe.

DEBATT: – Makt uten kompetanse er farlig

Toppe forteller om arbeidsgivere i institusjonsbarnevernet som har vært frustrerte fordi de ikke har fått tak i folk. Hun opplever også at arbeidsgiverorganisasjonene ser at det bør kunne ansettes andre folk enn reglene åpner for i dag.

Når det gjelder den kommunale barnevernstjenesten har Toppe fått mer delte tilbakemeldinger.

– Det regner jeg med at det vil bli i høringen også, sier hun.

Vil satse mer på ledelse

Inntrykket hennes etter å ha besøkt kommunale barnevernstjenester, er at de som jobber der ikke er så veldig begeistret for dagens kompetansekrav.

– De er opptatt av god ledelse, videreutdanning og veiledning. Når vi snakker om kvalitet på tjenesten, mener jeg vi undervurderer det å satse på ledelse og styring, sier Toppe, og viser til at det siste landsomfattende tilsynet i barnevernet het nettopp «Det handler om ledelse». Det har blitt for mye fokus på formalkompetanse, men kvalitet og rettssikkerhet kan oppnås på flere måter, mener statsråden.

– Masterkravet kom fordi kompetansen til de ansatte var for dårlig. Hvorfor fjerne det?

– En ting er hva som er ideelt, en annen ting er hva som er praktisk mulig. Jeg er enig i at vi trenger mer juridisk kompetanse, saksbehandlingskompetanse og rettssikkerhet. Men vi trenger også relasjonskompetanse, folk som forstår familie, som forstår økonomi og hva barn og unge trenger, svarer Toppe.

Simen Aker Grimsrud

Vil ha sosionomer i barnevernet

Dersom dagens kompetansekrav blir stående, vil 8 av 10 ansatte i barnevernet måtte ha mastergrad i 2031, ifølge statsråden. I små kommuner vil i realiteten alle ansatte måtte ha det.

Toppe spør seg om det ikke bør være plass til flere ansatte med bachelorgrad. Som for eksempel sosionomer.

– Det har vært mange endringer i barnevernet i det siste. Allerede nå foreslår dere lovendringer. Må de ansatte regne med å leve i en evig reform?

– Nei, men ting har forandret seg siden kompetansekravene ble utformet. Helsepersonellkommisjonen peker blant annet på knapphet på ansatte i fremtiden.

– Hva med ansatte som nå tar en mastergrad, vil de få lønnsmessig uttelling for det selv om masterkravet skrotes?

– Jeg er sikker på at det uansett vil være stor etterspørsel etter de som i dag tar en mastergrad. Dette er et høringsforslag, og jeg ville ikke vært for redd for det hvis jeg studerte nå, sier Toppe.

Mer veiledning

En ting det vil bli mer av hvis Kjersti Toppe får det som hun vil, er veiledning av nyansatte. I forslaget som er sendt på høring, ber regjeringen om en lovparagraf om veiledning.

– Det gir oss mulighet til å lage en forskrift, som vi trenger for å pålegge kommuner å tilby mer og systematisk veiledning av nyansatte det første året.

– Hva ser du for deg?

– Vi må diskutere hvor langt og hvor formalisert det skal være, og hvem som skal tilby veiledningen. Men jeg ser for meg ett års veiledning. Det kommer til å koste litt penger. Jeg har fått mange tilbakemeldinger fra ansatte som er opptatt av veiledning, sier Toppe.

Vil ha snekkere og kunstnere

Også i institusjonsbarnevernet vil hun lempe på kravene til kompetanse.

I dag må i utgangspunktet alle nyansatte ha bachelorgrad. Flere institusjoner har meldt fra om vanskeligheter med å få tak i nok folk.

– Kompetansekravene i seg selv var blant grunnene til at vi hadde problemer med kapasiteten på barnevernsinstitusjoner. Det var så begrensende at flere ikke kunne ta inn barn. Sånn kan det ikke være, sier Toppe.

I fjor ble det innført at institusjoner kan søke om dispensasjon fra kompetansekravet. Men nå skal kravene lempes på permanent, foreslår regjeringen.

Studenter som går på barnevernsstudiet skal få jobbe på institusjon. Det foreslås også en åpning for andre som er motiverte og egnet for å jobbe i barnevernet, dersom de forplikter seg til å starte et formelt utdanningsløp eller gjennomfører en intern opplæring. Hvordan det skal foregå, er ikke bestemt.

– Dette er en oppfølging fra institusjonsutvalget, som pekte på at det må være mulig for de uten formell kompetanse å jobbe på institusjon. Det kan for eksempel være en snekker eller kunstner, som kan bidra til å skape mestring blant ungdommene, sier Toppe.