Lill Stella Høslom, psykoterapeut

Barnevern trenger økt kompetanse, spesielt om psykisk, indirekte vold og foreldrefiendtliggjøring.

I tillegg til masterkravet bør det legges opp til samarbeid med psykolog på hvert eneste barnevernskontor, hvor det blir lagt til rette for et bredere samarbeid mellom politi, psykolog og barnevern i saker med høykonfliktnivå.

Jeg bygger mine påstander på erfaringen jeg har med å jobbe med ofrene for psykisk vold, jeg har gransket våre normale følelse og atferdsmønster knyttet opp imot narsissisme og psykopati siden 2018.

Psykisk, emosjonell og indirekte vold som fortsetter etter endt relasjon mellom voksne, hvor barnet er meget utsatt. Det er mer en regel enn et unntak at barn utsettes for indirekte vold ved foreldrekonflikter. Fenomenet foreldrefiendtliggjøring blir den indirekte volden som fortsetter etter endt relasjon med overgriper.

Det sies at barnevernspedagoger og familievern er kjent med begrepet foreldrefiendtliggjøring, og det stemmer at det ofte kommer opp i forbindelse med foreldretvister eller «foreldre i høykonflikt», som det kalles i familievernet. Utfordringen med begrepet, som også er kjernen i foreldretvister der en part mistenker eller beskylder den andre for noe (overgrep, neglekt eller vold), er «bevisbyrden».

I de fleste tilfeller er det lite relevant hva som utgjør foreldrekonflikten da den som oftest er asymmetrisk. Hvis vi overser konflikten og heller setter inn hjelpetiltak, får ikke konflikten næring. Da unngår vi fiendebilder og konstellasjoner hvor fåtallet klarer å holde på nøytralitet uten å bli manipulert. De fleste av oss har en naturlig empatisk tilnærming med forståelse, toleranse og respekt uten tanke for at vi utsettes for løgn. Økt kompetanse og klare tiltak vil hjelpe oss å ha fokuset på de som er hjelpetrengende uten å vurdere annet.

Konsekvensene for barn utsatt for foreldrefiendtliggjøring og den indirekte volden som fortsetter er med-avhengighet. Barnet tar på seg ansvaret for andres følelser, tanker, behov, lykke, handlinger og valg. De utvikler negative følelser for den fiendtliggjorte, med beskyttelse fra den favoriserte. De mister friheten til ytring av egne følelser og behov, og tar avstand fra egne følelser da de blir for smertefulle. Det oppstår en fryktbasert lydighet, hvor det er lett for barnet å manipulere sannhet grunnet frykt for sanksjoner. Barn opplever kognitiv dissonans når de må benytte ulike strategier for å bli kvitt, overse eller bagatellisere uoverensstemmelsen. De kjenner separasjonsangst fra den favoriserte, grunnet det reaktive tilknytningsmønsteret som etablerer seg (traumebåndet). En trussel om manglende tilhørighet og utrygghet ligger under.

Mekanismer som anvendes er blant annet avvisning, hindret informasjon og utestengelse av den fiendtliggjorte. Resultatet er at barnet må ta avstand, barnet føler skam/forakt over den fiendtliggjorte forelderen.

Når barnevernet forteller barnet at det ikke må bli skuffet hvis den fiendtliggjorte/avviste forelderen ikke møter opp på tilstelninger eller lignende, så øker det avvisningsproblematikken hos barnet. Barnevernet blir da en del av den indirekte volden.

Det krever en dybdeforståelse av psykisk vold for å hindre det skadelige omfanget av hva vi ser i foreldrefiendtliggjøring. Vi må avvikle berøringsangsten, heve kompetansen, bedre samarbeidet og legge til rette for adekvate hjelpetiltak som hindrer den indirekte volden barn og den fiendtliggjorte utsettes for. Vi må for all del ikke gjemme oss bak at «bevisbyrden er utfordrende».

Da kan vi ikke akseptere at regjeringen vurderer å skrote masterkravet i barnevernet! Makt uten kompetanse er farlig!