Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

Siden 9. januar har LO-forbundene Fellesorganisasjonen (FO) og Fagforbundet streiket for bedre lønn for blant andre vernepleiere, sosionomer og barnevernspedagoger som jobber i private omsorgsbedrifter. Tirsdag kveld besluttet regjeringen å stanse streiken med tvungen lønnsnemnd.

Streiken ble stanset fordi helsetilsynet mente det var fare for liv og helse ved én institusjon som var berørt av streiken.

FO-leder Mimmi Kvisvik legger ansvaret over på Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).

– Hvis NHO mente det var fare for liv og helse med de streikeuttakene vi hadde tatt ut, så kunne de med letthet løst disse problemene ved å søke om dispensasjoner. I stedet har de ført en strategi som tilsynelatende skulle provosere fram en tvungen lønnsnemnd. Med det setter de hele streikeinstituttet i fare, sier Kvisvik.

FO-leder Mimmi Kvisvik legger skylden for tvungen lønnsnemnd på NHO.

Adrian Nielsen

– NHO ville ikke forhandle

At NHO har hatt en strategi om å tvinge fram tvungen lønnsnemnd, benekter Nina Melsom, direktør for område arbeidsliv i NHO.

– Nei, det har ikke NHO gjort, svarer hun i en epost.

Hun avviser også at problemene kunne vært løst ved å søke om dispensasjoner.

– Det er fagorganisasjonene som har bestemt streikeuttaket og må ta ansvar for eget streikeuttak.

Mimmi Kvisvik sier NHO ikke har vært villige til å møte til forhandlinger om et konkret forslag fra FO og Fagforbundet, for å finne en løsning på konflikten.

– Denne streiken var ikke ønsket fra vår side. Vi har hatt tilbud på bordet NHO ikke har villet forhandle med oss om engang. Regjeringens inngripen kommer NHO til gode, all den tid LO-forbundene har ført en svært ansvarlig streik, sier Kvisvik.

Arbeidslivsdirektøren i NHO bekrefter at NHO mottok et tilbud fra FO og Fagforbundet, men avviser at NHO ikke ville forhandle.

– Det stemmer ikke. NHO mottok et tilbud og vi formidlet til FO at vi ville komme tilbake med svar på tilbudet. Siden har vi jobbet med å gi FO et svar, men regjeringens avgjørelse om tvungen lønnsnemnd kom før arbeidet var klart, sier Melsom.

– Lønnsforskjeller som må rettes opp i

Ole Henrik Kråkenes, som har representert FO i forhandlingene, mener at NHO hadde god nok tid til å vurdere tilbudet.

– De har hatt nok av tid til å komme oss i møte, uten at de har gitt signaler om at de vil finne en løsning. De har kjent våre krav over lang tid. Det er ikke tvungen lønnsnemnd som er årsaken til at vi ikke har funnet en løsning, hevder Kråkenes.

Han mener FO har vært svært forsiktige i sine streikeuttak, og minner om at det ikke var en institusjon hvor FO-medlemmer var tatt ut i streik som førte til tvungen lønnsnemnd.

– At vi blir tatt til tvungen lønnsnemnd på grunn av en annen streik som en annen hovedorganisasjon har ansvaret for, mener vi er skuffende og feil konklusjon, sier Kråkenes.

– Hva blir veien videre? Sosionomer, vernepleiere og barnevernspedagoger i private virksomheter tjener langt mindre enn sykepleiere. Hvordan skal gapet tettes?

– Vi må vurdere det basert på utfallet i nemnda. Da kan vi se hva vi har å jobbe med opp mot mellomoppgjøret og hovedoppgjøret neste år. Det er noen vesentlige lønnsforskjeller her som må rettes opp i, sier Kråkenes.

Skuffelse og frustrasjon blant streikende

Daniel Hjellestad er hovedtillitsvalgt for FO-medlemmene i omsorgsselskapet Stendi avdeling Vestland. Der var seks medlemmer tatt ut i streik. At streiken går til tvungen lønnsnemnd ble møtt med skuffelse og frustrasjon.

– Vi er glade for at streiken er over, men misfornøyde med måten den ble avsluttet på. Vi vil fortsette å falle akterut på lønn. Det er frustrerende, sier Daniel Hjellestad.

Daniel Hjellestad er tillitsvalgt for seks stykker som ble tatt ut i streik i selskapet Stendi. Alle som streiket jobber i administrative stillinger. Uttaket ble gjort slik for at det ikke skulle ramme driften.

Helge Skodvin

Han synes det er absurd at sykepleiere kan tjene opp mot 100.000 kroner mer enn sine kolleger med like lang utdanning.

– Noen av de streikende er forbannet for at NHO, istedenfor å søke dispensasjon fra streiken, tvinger gjennom tvungen lønnsnemnd. Hvis det stemmer, er det grunn til å være forbannet, mener Hjellestad.

Han understreker at de ansatte i Stendi ikke er de som er dårligst betalt i NHO-området, på grunn av en særavtale de har lokalt på arbeidsplassen.

– Men også vi ligger bak våre kolleger i stat og kommune, og vi faller lenger og lenger bak lønnsmessig.

Han frykter at private omsorgsbedrifter vil slite med rekrutteringen hvis skjevhetene ikke rettes opp.

– Faren er at folk ser etter jobb andre steder, sier Hjellestad.

NHO: – Må ha bærekraftig lønnsutvikling

På spørsmål om NHO er redd for at lønnsforskjellene skal gjøre det vanskeligere å rekruttere barnevernspedagoger, vernepleiere og sosionomer, svarer arbeidslivsdirektør Nina Melsom:

– Vi må ha en bærekraftig lønnsutvikling på våre tariffavtaler og ta utgangspunkt i den økonomiske situasjonen som våre medlemsbedrifter lever i, samtidig ønsker vi å sikre rekruttering. Derfor kan det på lengre sikt være nyttig å se på forholdet mellom lønnsnivået for sykepleiere og andre med tilsvarende lang utdanning.

– Hvorfor fikk sykepleierne et så stort løft i minstelønn sist, mens de andre gruppene ikke fikk det?

– Streiken omfattet en annen tariffavtale enn den vi forhandler, og det var Sykepleierforbundet som var part den gangen. De av Fagforbundets medlemmer som er sykepleiere og jobber som det, fikk i 2019 samme lønnstillegg som øvrige sykepleiere. Det er derimot ingen selvfølge at også de resterende medlemmene til Fagforbundet skal få det samme lønnsnivået, sier Melsom.