MER PENGER: Regjeringen har fremmet den nye barnevernloven i statsråd. Mimmi Kvisvik mener det må følge penger med dersom loven skal kunne oppfylles.

MER PENGER: Regjeringen har fremmet den nye barnevernloven i statsråd. Mimmi Kvisvik mener det må følge penger med dersom loven skal kunne oppfylles.

Jan-Erik Østlie

Ny barnevernlov fremmet i statsråd

FO krever 250 millioner mer til barnevernet hvert år

– Uten mer penger inn i barnevernet, strekker ikke ressursene til. Den nye barnevernloven må følges av penger, sier FO-leder Mimmi Kvisvik.
04.09.2017
17:40
04.09.2017 17:40

anne@lomedia.no

– Barnevernet trenger mye mer penger dersom vi skal få til det som ny barnevernlov legger opp til, sier Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen (FO).

Hun ber om minimum 250 millioner kroner mer til barnevernet hvert år framover.

Regjeringen har levert forslag til ny barnevernlov. Det nye lovforslaget, som ble fremmet i statsråd forrige uke, er en rettighetslov. Det betyr at alle barn som har behov for hjelp fra barnevernet vil få en lovfestet rett til hjelp. Forslaget kan bidra til at flere barn og foreldre blir bevisst at barnet har rettigheter og oppsøker hjelp. Barnevernstatistikken fra 2016 viser allerede at antall saker har økt.

– Lovforslaget rommer høye forventinger til barnevernet. Men uten at det følger penger med, vil konsekvensen bli en skvist barnevernstjeneste. Vi får ikke bedre barnevern enn vi betaler for, sier Kvisvik.

Politikere frykter at reform gir mindre penger til barnevern

Bedre dokumentasjon

Kvisvik påpeker at det trengs en nasjonal bemanningsnorm og færre saker per saksbehandler for å innfri loven om at alle barn som har behov for hjelp fra barnevernet får rett til hjelp.

– Vi er skuffet over at krav til kompetanse til dem som skal jobbe i barnevernstjenestene ikke er tatt i loven. Loven sier heller ingen ting om bemanning eller om lovfestet ettervern, sier hun.

FO har regnet ut at det er behov for minimum 250 millioner kroner mer til det kommunale barnevernet hvert år i en opptrappingsperiode. I tillegg mener forbundet at det bør bevilges 50 millioner kroner til kompetanse og kvalitetsarbeid, og til å få interne kontrollsystemer på plass.

– Utregningene er gjort med tanke på en bemanningsnorm der hver saksbehandler ikke har ansvar for mer enn 15 barn til enhver tid. I dag kan en saksbehandler ha hånd om 40 saker, sier Kvisvik.

Arbeidet med ny barnevernlov er del av den store barnevernsreformen. Men regjeringen er ikke tilstrekkelig opptatt av hvilke økonomiske konsekvenser reformen har, poengterer Kvisvik.

Barnevern er altfor krevende til at det holder med treårig utdanning

Mer arbeid

Hun påpeker at flere av endringene i loven vil bety mer arbeid for barnevernstjenesten. Blant annet foreslår regjeringen at det skal bli bedre dokumentasjon i barnevernet. Henleggelser av bekymringsmeldinger skal ifølge lovforslaget begrunnes og undersøkelsessaker skal kunne påklages.

De nye lovendringene vil også styrke barneperspektivet i loven. Barna skal ha en selvstendig rett til å medvirke, og det skal fremgå tydelig av barnevernstjenesten og fylkesnemndas vedtak hva som er barnets synspunkt, hvilken vekt de har tillagt barnets mening og hvordan barnets beste er vurdert.

Lovforslaget legger også opp til at barnevernstjenesten skal arbeide mer systematisk med bruk av familie og nettverk, og vil lovfeste at kommunene skal involvere familie og nettverk ved valg av fosterhjem. Barn og foreldre skal dessuten følges bedre opp når det er truffet tiltak.

– Dette er kjempefint, men skal vi få til alt dette, må det mer penger på bordet. Deler av reformen kan heller ikke gjennomføres uten at vi snakker om kompetanse og bemanning. Jeg er skuffet over at dette ikke tas med i loven. I dag kan hvem som helst ansettes i barnevernet, sier Kvisvik.

Nordfjord-kommuner spleiser på bedre barnevern

Et nytt Storting

Det er det nye Stortinget som trer sammen i oktober, som får lovproposisjonen i hendene. Først skal den behandles i familie- og kulturkomiteen.

– Det er tverrpolitisk enighet om ny barnevernlov, så jeg har tiltro til at den vedtas. Men jeg håper vi får en regjering som vil innfri de nødvendige grepene for et bedre barnevern, som vi har vært så tydelige på lenge, og som ikke er tatt med i dette lovforslaget, og heller ikke er nevnt i kommuneproposisjonen, sier Kvisvik.

Hun trekker frem behovet for kvalifiserte ansatte, bemanningsnorm og behov for et bedre ettervern.

– Da forrige regjering gikk av for fire år siden, var det gjennomført en opptrapping på 900 stillinger, mens behovet den gang var 1500 nye stillinger – selv uten en bemanningsnorm og den økningen i arbeidsmengde som har funnet sted siden 2013, påpeker hun.

Venstre vil ha bedre utdanning til barnevern

04.09.2017
17:40
04.09.2017 17:40