FO har jobbet i mange år for å lovfeste miljøterapeuter i skole. Se hva partiene sier om saken

I årevis har FO jobbet for at miljøterapeuter i skole skal bli lovfestet, og rett før jul i fjor fikk kampsaken deres et kraftig oppsving. Da startet vernepleier Trond Helgheim Spurkeland oppropet «Ja til nasjonalt krav til miljøterapeuter i skolesektor», som ble signert av tusenvis.

Tidligere i år sa FOs leder for profesjonsrådet for vernepleiere, Marit Selfors Isaksen, at hun har troa på at det vil skje en endring snart og var glad for oppropet. Men har engasjementet egentlig hatt særlig innvirkning?

– For lite offensivt

Før sommeren spurte FO alle partienes førstekandidater over hele landet om de vil jobbe for en lovfesting av miljøterapeuter i skolen. Svarene kan tyde på at FO må stålsette seg for videre kamp.

Mens Sosialistisk Venstreparti (SV) og Rødt i stor grad støtter forslaget, er det stort sett ingen av de andre førstekandidatene fra de andre partiene som vil gå inn for en lovfesting. Ja, mange mener at miljøterapeuter i skolen er viktig, men det er også de andre yrkesgruppene i skolen, sier flere.

– Selfors Isaksen, hva tenker du om at majoriteten av førstekandidatene dere har spurt ikke svarer ja til at de ønsker en lovfesting?

– Politisk påvirkning og endring kan ta lang tid. Det som er positivt, er at flere partier anerkjenner behovet for miljøterapeuter i skolen selv om de peker på andre løsninger enn vi gjør. De ser behovet for tverrfaglighet i skolen selv om de ikke tar steget helt ut. Det er et paradoks at man må lovfeste noe for at de tjenestene barn og unge har behov for skal bli gitt. Men det må til.

– Flere av førstekandidatene mener det må være opp til hver enkelt kommune og skole om de velger å satse på miljøterapeuter eller ikke og vil av den grunn ikke gå inn for en lovfesting. Hva tenker du om det?

– Det er for lite offensivt å legge ansvaret over på kommunene. Når kommunene selv skal ordne opp og bruke så og så mye penger på det, kommer gjerne tjenestene som ikke er lovpålagte i en skvis. Det er trist at prioriteringene rammer barn og unge.

Datteren hatet skolen fram til femte klasse. I dag skulle hun ønske skolen varte i sju dager. Dette takker mor «Siv» tre miljøterapeuter for

Gir ikke opp

– Dere har brukt mye tid og krefter på å få gjennomslag for dette forslaget. Ut ifra svarene fra førstekandidatene kan det likevel se ut som dere fortsatt har en lang vei å gå. Tror du dere vil få forslaget gjennom en dag?

– En del av det politiske arbeidet er å utvikle gode allianser med nye samarbeidspartnere, så vi gir på ingen måte opp. Vi holder fast ved at vi trenger sosialfaglig kompetanse for å løse de problemene barna har i skolen som ikke fanges opp av lærerne. Vi lar oss ikke knekke om dette ikke går gjennom. Men vi er forundret over at ikke flere partier trøkker mer på når de vet hvor viktig miljøterpautene kan være for at elever klarer å fullføre skolen. Ikke minst hvor viktig det er for samfunnet.

– LO stiller seg heller ikke bak forslaget. De sier at de ikke har noe politikk på området og viser til FO. Hva tenker du om det?

– Det er ikke overraskende. De holder seg rolig i båten i saker det er ulike meninger om.

Hun krever at Norge igjen får en egen sosialminister. En luftig idé eller realistisk?

En lang kamp

Det at alle skoler bør ha miljøterapeuter tilgjengelig, er ingen ny kampsak for LO-forbundet. Langt derifra. Allerede tidlig på 2000-tallet var det viktig for FO å vise hvilke kompetanse og rolle barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere har i barnehagen og skolen. Og hele veien fram til i dag har forbundet gitt en rekke innspill til politikere om hvor viktig miljøterapeuter er i skolen, blant annet i forbindelse med at opplæringsloven skal få seg et ansiktsløft innen 2023. Og i regjeringens arbeid med å vurdere hvilket ansvar og hvilke oppgaver ulike profesjoner skal ha i skolen, har FO understreket hvor viktig det er at de sosialfaglige profesjonene tas med i vurderingen.

– Det er viktig å ikke miste troen selv om ikke alle forstår viktigheten av saken med en gang. Tradisjonen for at det er lærere som jobber i skolen, er sterk. Det tar tid å forstå at skolen også trenger andre funksjoner som gjør at elevene er i stand til å lære, sier Selfors Isaksen.