Farwha Nielsen (t.v.) og Karianne Nguyen Knudsen (t.h.) kommenterer rapporten forsker Anja Bredal (i midten) presenterte på Litteraturhuset i Oslo.

Farwha Nielsen (t.v.) og Karianne Nguyen Knudsen (t.h.) kommenterer rapporten forsker Anja Bredal (i midten) presenterte på Litteraturhuset i Oslo.

Solfrid Rød

Barnevernet i møte med vold og sosial kontroll:

Fem tips til barnevernet i møte med minoritetsjenter

Fagfolk som forventer at unge jenter skal forlate familien for å bli fri, skader mer enn de hjelper. Det mener Farwha Nielsen, dansk ekspert som mandag kommenterte rapport om norsk barnevern.
10.09.2018
15:33
11.09.2018 12:23

solfrid.rod@lomedia.no

For det første er det ikke mulig å «forlate sin kultur», mener Farwha Nielsen.

For det andre tvinger denne tankegangen jenter til å assimilere seg selv inn i noe de ikke kjenner.

– Jeg har møtt mange jenter som har valgt å drikke mye alkohol og ha mange sexpartnere, for å kunne si til seg selv «nå er jeg dansk». Men de evaluerer seg selv med kriterier fra en patriarkalsk familie, og ender opp med dårlig selvbilde og mye dårlig samvittighet, forteller Nielsen.

Må hjelpe både barn og foreldre

Hun mener dansk barnevern har vært for opptatt av å plassere jentene og gi dem sikkerhet.

– Vi må alltid jobbe med foreldrene samtidig. Mange av dem trenger enormt mye veiledning. Vi må hjelpe dem å krabbe i dette samfunnet før de kan gå.

Nielsen har jobbet med konflikthåndtering i etniske minoritetsfamilier i 20 år og brukes som spesialrådgiver for danske kommuner. Mandag var hun i Oslo for å kommentere rapporten Sårbarhet og styrke. Barnevernets møte med minoritetsjenter utsatt for vold og sterk kontroll.

• Fikk du med deg denne? Kripos er bekymret for sikkerheten til 300 barn

Råd til barnevernet

Rapporten er bestilt av regjeringen og er utført av NOVA-forsker Anja Bredal. Hun har intervjuet barnevernsansatte og jenter som er utsatt for vold og negativ sosial kontroll i familien. Bredal understreker at rapporten ikke er en evaluering av barnevernet, men kommer med noen utfordringer og råd:

• Bruk politiet mer!

Barnevernet bør lære mer om sikkerhet. Men det er uansett politiet som er best på dette, understreker Bredal.

– Når jeg spør ansatte om kontakt med politiet, tenker de automatisk anmeldelse. Barnevernet må bruke politiet også i saker der det ikke er snakk om å anmelde forhold, oppfordrer hun.

• Ikke legg vekt på at jenta snart er myndig!

Barnevernstjenesten legger, ifølge Bredal for stor vekt på at jentene nærmer seg 18 år.

– For disse jentene spiller det ingen rolle om de blir myndige. Kontrollen vil fortsatt være like sterk. Det virker som om barnevernet ikke tror de vil få gjennomslag for en plassering når jentene er 16 eller 17. Men det er utrolig viktig å få disse ungdommene inn i barnevernet, slik at de kan få tilbud om ettervern, mener Bredal.

• Ikke tenk enten hjelpetiltak eller omsorgsovertakelse, tenk begge deler!

Ifølge rapporten jobber barnevernet ofte ut fra spørsmålet omsorgsovertakelse versus hjelpetiltak. Men dette er ikke et spørsmål om enten-eller, heller et både-og, mener Bredal. Hun mener det er helt nødvendig at barnevernet følger opp foreldrene med gode tiltak, også i saker der datteren må flyttes.

Er det farlige foreldre vi møter? Fortvilte foreldre? Begge deler? De må få hjelp til å forstå. Foreldre som får hjelp, som vet at noen følger med på dem, som blir oppdatert på at datteren klarer seg bra i fosterhjem, er mindre farlige, mener Bredal.

• Legg vekk forventninger og skuffelser!

Hjelperne må legge vekk forestillingene om undertryktes vei til frihet, mener Bredal.

– Husk at disse jentene ikke er vant til å bestemme over seg selv. Ikke bli skuffet når de ikke vet hva de vil. Ikke tenk at alt er bortkastet hvis de flytter tilbake til familien. Hold døra åpen.

Jentene trenger mye hjelp til å ta egne valg. De er redde, og de savner familiemedlemmer.

– Pass på at de ikke flytter fra et fengsel til et annet. Det er bedre å legge til rette for at jenta skyper med søsteren enn at hun selv oppsøker familien bak barnevernets rygg, sier Bredal.

• Vær kreativ!

Bredal advarer mot å tenke på møtet med disse jentene som noe helt spesielt, noe som krever helt nye måter å jobbe på. Men barnevernet må være både kultursensitivt og maktsensitivt, påpeker hun.

– Barnevernet trenger å være kreativt. De må ha et handlingsrepertoar som gjenspeiler mangfoldet i befolkningen. Det innebærer metoder som tar høyde for at noen familier ikke er vant til å prate. Og ikke tving en ung jente til å møte barnevernet sammen med foreldrene hvis far har ekstremt stor makt i familien.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) publiserte mandag en veileder om negativ sosial kontroll, æresrelatert vold og tvangsekteskap.

Et navn som skaper tillit

Karianne Nguyen Knudsen, familieterapeut ved familievernkontoret i Drammen, råder alle fagfolk til å tenke over sitt eget blikk. Selv har hun norsk mor og vietnamesisk far, og opplever at det kan være en fordel å ha bakgrunn både fra en kollektivistisk og en individualistisk kultur.

– Jeg har opplevd at saksbehandlere blir frustrerte når jentene de prøver å hjelpe ikke vet hva de vil. Men husk at noen har vokst opp i en familie der deres mening aldri har blitt etterspurt, der noen andre alltid har visst bedre hva som er best for deg, sa Knudsen i samtalen etter rapportlanseringen.

I likhet med Farwha Nielsen opplever hun at eget navn og utseende i enkelte situasjoner åpner opp og gjør det enklere å bygge tillit.

– Jeg blir noen ganger godkjent på grunn av navnet. Jeg har erfart at jeg kan oppføre meg og kommunisere på litt ulike måter når jeg er i en setting med mennesker med norsk kultur og i en setting med mennesker med vietnamesisk kultur. Vi som hjelpere må ha en bevissthet rundt blikket vårt, hva vi har med oss og hvordan vi møter mennesker.

Aleris måtte betale 17 millioner til Skatteetaten fordi konsulenter egentlig skulle vært ansatt

Fem minutter med fylkesleder FO Nordland, Gunhild Holte: Klarte å redde fylkesavdelingen fra konkurs

10.09.2018
15:33
11.09.2018 12:23