Fem grep tok knekken på sykefraværet. Se hva vernepleierne gjorde
– Hvis jeg med overskudd kommer inn og føler meg så utsugd på kort tid, hvordan har de ansatte det da? Det tenkte avdelingslederen i Rolandvegen bofellesskap da hun startet i jobben i fjor vår. Så tok hun grep.
Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (i midten) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (bakerst) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I front går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.
Hanna Skotheim
hanna@lomedia.no
I fjor var Rolandvegen bofellesskap i Porsgrunn heldige hvis de bare mangla én ansatt hver dag. Noen dager var så mange som fem ansatte borte på grunn av sykdom. Bofellesskapet har til sammen 22 årsverk.
Da avdelingsleder Anne Lene Halvorsli starta i april, opplevde hun situasjonen som kaotisk.
– Jeg kom til en veldig utslitt og nedkjørt gjeng. Etter bare fem minutter på kontoret om morgenen, kjente jeg på at det kom til å bli vanskelig å komme seg gjennom dagen. Det var den ene krisa etter den andre. Hvis jeg med overskudd kommer inn og føler meg så utsugd på så kort tid, hvordan har de ansatte det da? tenkte jeg.
Anne Lene Halvorsli begynte som avdelingsleder ved Rolandvegen bofellesskap i Porsgrunn i april i fjor. Siden den gang ar mye skjedd.
Hanna Skotheim
Etter mange år i jobben, hadde vernepleierne Silje Gjevestad og Kine Holm Johnsen blitt vant til å jobbe i det høye tempoet. For dem var det normalen.
– Det er lettere å se tilbake på arbeidssituasjonen nå og forstå det faktisk var ganske kaotisk. Når det brenner så på dass som det gjorde her, blir det sånn at folk løper litt rundt som hodeløse høns, sier Kine Holm Johnsen som er fagkoordinator.
Kine Holm Johnsen er fagkoordinator og har fått mer tid til faget sitt etter at de fikk tydeligere roller på jobb. Her finner hun frem medisiner i medisinrommet.
Hanna Skotheim
Avdelingsleder Halvorsli fant fort ut at noe måtte gjøres.
– Når man jobber turnus i 100 prosent stilling, er man så mye på jobb at man like så godt kan ha det bra, synes jeg.
Sikre gode arbeidsforhold
I 2022 var sykefraværet på 12 prosent i Rolandvegen. I fjor havnet det gjennomsnittlige sykefraværet på åtte prosent. Det er en nedgang på 33 prosent.
Avdelingslederen knakk koden ved hjelp av IA-rådgiver i Nav Arbeidslivssenter i Vestfold og Telemark, Musbah Nabhani. En IA-rådgiver skal forebygge sykefravær og frafall i arbeidslivet. Sliter virksomheten din med høyt sykefravær, kan dere få hjelp av en IA-rådgiver ved Nav Arbeidslivssenter. Det fikk Rolandvegen bofellesskap.
– Jeg opplever ofte at arbeidsplasser prøver å gjøre folk friske, men det er jo legens jobb. Jobben til de ansatte i Rolandvegen er å sikre gode arbeidsforhold, og konsekvensen av det er lavt sykefravær, sier Nabhani.
Det var i forbindelse med at HMS-sjefen i Porsgrunn kommune, Anne Karin Wfring Høistad (t.h.) arrangerte HMS-dag, at avdelingslederen i Rolandvegen møtte IA-rådgiver i Nav Arbeidslivssenter i Vestfold og Telemark, Musbah Nabhani.
Hanna Skotheim
Hans jobb i bofellesskapet er unnagjort, og det bare på én måned før sommeren i fjor. Nå er han tilbake i Rolandvegen for å møte Fontene sammen med de ansatte.
Hva skulle de gjøre?
Etter bare sju timer fordelt på fem møter med Nabhani, verneombud, tillitsvalgt, ledere og alle de ansatte, kom Rolandvegen fram til flere grep de måtte gjøre for å få bukt med sykefraværet.
– Jeg vet at det er arbeidsplasser som får tiltak tredd nedover hodene på seg. De grepene vi har kommet fram til for de ansatte i Rolandvegen, er deres tiltak. Ikke standardtiltak, sier IA-rådgiver Musbah Nabhani.
Fra å løpe rundt som hodeløse høns, som de ansatte selv besrkvier situasjonen i fjor, så strekker tiden mer til nå. Her rydder vernepleier og verneombud Silje Gjevestad på rommet til en av beboerne i boligen.
Hanna Skotheim
IA-rådgiveren er opptatt av hvordan de ansatte kan ha «en bra dag på jobb». Det er et såkalt «verktøy» som skal hjelpe med å skape bedre arbeidsmiljø.
Dette er grepene Rolangvegen kom fram til:
1. Tilrettelegging
– Før var vi rause mot hverandre ved å ta over oppgavene til hverandre. Da blir belastningen større på den som er raus. Nå har vi endret måten å være raus på, sier Vernepleier Silje Gjevestad som også er verneombud.
I dag står de ansatte heller sammen om oppgaver, i stedet for å ta over. De gir hverandre tilbakemeldinger og råd og går inn og støtter en kollega som har en turbulent vakt.
Det er også tydeligere avklart med leder hvem som skal ha tilrettelegging på jobben. Den skal også gjelde kun for en avgrenset periode. Målet er at den ansatte klarer å gjøre de samme oppgavene igjen.
– Ofte gjør tilretteleggingen de ansatte sykere. Se for deg at du slipper utagerende brukere fordi du synes det er vanskelig. Men hvor flink blir du da til å håndtere utagerende atferd? spør IA-rådgiver Musbah Nabhani.
2. Rolleavklaring
Det er blitt utarbeidet et eget rolledokument med konkrete beskrivelser av de ulike rollene og ansvarsområdene ansatte kan ha. Fagkoordinatorer som Kine Holm Johnsen har for eksempel fått mer tid til å drive med fag. De har også fått på plass ansvarsvakter som skal ta avgjørelser fortløpende og delegere oppgaver.
3. Husregler
– For noen er det å vaske det viktigste som skjer på vakta, men det er ikke det. Det er beboerne. Vi skal selvfølgelig også vaske, men i hvilken rekkefølge og hva er godt nok, det må vi tenke over, sier avdelingsleder Halvorsli.
For å unngå konflikt, har bofellesskapet nå fått på plass egen ordensregler på spiserommet.
4. Tilbakemeldingskultur
De ansatte har jobbet med å kunne gi hverandre tilbakemeldinger om jobben uten at man tar det personlig.
– I dag tar vi hverandre oftere i å gjøre noe positivt i stedet for å irritere oss over noe en kollega ikke har gjort. Det har smitteeffekt, sier vernepleier Kine Holm Johnsen.
5. Pårørendesamarbeid
– Pårørende som er skeptiske trenger ekstra trygging i en tid hvor nedskjæringer og bærekraftige tjenester omtales i enhver kommune. Vi må tenke nytt, og da er det viktig at pårørende informeres og selv ser nytten av nye og mer effektive måter å gjøre ting på, sier avdelingsleder Halvorsli.
Bofellesskapet har for eksempel innført ukentlig nettkjøp av matvarer på ODA.
– Det fratar ikke beboerne aktiviteter, men frigjør personalressurser som vil gavne deres kjære.
Alltid folk på jobb
Selv om de ansatte jobber med å endre kulturen hver dag, så har allerede mye skjedd. I dag er stemningen i Rolandvegen en helt annen enn i fjor vår.
– Nå sier alle at «her er det bra» og fravær er blitt unntaket. Nå er det alltid folk på jobb, sier avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.
Det er gode dager i Rolandvegen nå. Fra venstre: Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen, verneombud og vernepleier Silje Gjevestad og avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.
Hanna Skotheim
Flere saker
Arild Knutsen var blant dem som møtte opp for å demonstrere mot nedleggelser av rusinstitusjoner tidligere i år.
Hanna Skotheim
Konkurransen om rusbehandling: – Hele prosessen har vært en katastrofe
Korsangen er en ny metode for at innvandrere kan øve norsk. Søstrene Svitlana og Olena Badorna fra Ukraina er med.
Eivind Senneset
Nav bruker korsang for å gjøre innvandrere klare for arbeidslivet
Håkon Daniel Hansen-Sumstad (t.v.), Daniel Jan Swiderski, Jenny Mårnes Sandven og Madelen Søderberg Knudsen er snart ferdig utdannet barnevernspedagoger. De har fordypet seg i sosialt arbeid i skolen.
Solfrid Rød
Her skal studentene få øynene opp for å jobbe i skolen
Hanna Skotheim
Camille sprer juleglede til kolleger og klienter: – Vi jobber bedre hvis vi har det bra sammen
– FO-medlemmer i Virke-oppgjøret får mye etterbetalt til neste år, sier Ole Henrik Kråkenes i FO.
Skjalg Bøhmer Vold
Enige om lønna for høyskoler og ideelle barnevernsinstitusjoner
Hovedregelen er at du må ta ut hele ferien i løpet av kalenderåret.
Mats Løvstad