Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

– Det er veldig gledelig at det er så mange som har interesse for å arbeide innenfor velferdsområdet og med sosiale spørsmål.

Det sier Svanaug Fjær om årets søkertall til bachelor i sosialt arbeid ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) i både Bergen og Sogndal.

Hun leder instituttet for velferd og deltaking ved høgskolen.

Svanaug Fjær.

Høgskulen på Vestlandet

I Bergen er det 28 flere søkere enn i fjor, og i Sogndal er det 15 flere, ifølge tall fra Samordna opptak. Det er en særlig økning blant de som har sosialt arbeid som sitt førstevalg.

Sosialt arbeid i Bergen er blant de studiene det er mest konkurranse om å komme innpå.

– Utdanningen er i særklasse på grunn av så mange førstevalgssøkere per studieplass, sier Fjær.

Hun mener økningen viser at ungdom ønsker å jobbe med utsatte grupper.

Bekymret

Selv om søkertallene til sosialt arbeid er gledelige, bekymrer Svanaug Fjær seg for at antallet søkere til barnevern går ned.

Det var 422 som søkte seg til barnevern i år, mot 503 i fjor. 28 hadde barnevern på sitt førstevalg, mens 42 hadde det i fjor.

– Det har vært en reduksjon i antall søkere med barnevern som førstevalg de tre siste årene. Vi har nå godt under én førstevalgssøker per studieplass. Det bekymrer oss, og det er ikke en tilfeldig dupp, sier Svanaug Fjær.

Det er ikke bare HVL som opplever færre søkere til barnevern. På nasjonalt nivå har også antall søkere gått ned, ifølge Samordna opptak.

Siden 2015 har antallet søkere med barnevern som sitt førstevalg aldri vært så lavt som i år.

Flere valgmuligheter

Instituttlederen mener dårlige søkertall kan skyldes at barnevernsutdanningen i for stor grad er blitt spisset mot arbeid i det kommunale barnevernet. Dette mener hun har skjedd gjennom RETHOS-prosessen.

Rethos står for Nasjonale retningslinjer for helse- og sosialutdanningene. Formålet med den er å sikre at alle får lik kompetanse etter at man har fullført studie uavhengig av hvor i landet man har studert.

– Det er viktig med en utdanning som retter seg mot arbeid med utsatte barn og unge på ulike samfunnsområder og i ulike tjenester. I stedet mener jeg det har vært et fokus på at man skal løse kompetansekrisen i barnevernet, og det har vært en dreining mot å utdanne til kommunalt barnevern.

– Og der vil ikke folk jobbe?

– Jo, mange vil gjerne jobbe der, men studentene ønsker seg også bredere muligheter når de kommer ut. Kommunalt barnevern blir sett på som en utfordrende jobb med høy turnover, så det vil være en fordel med flere valgmuligheter.

Svanaug Fjær mener at vernepleie og sosialt arbeid kan gi flere karriereveier enn barnevern.

– Hvis barnevern ikke ser andre karriereveier enn kommunalt barnevern, blir det for snevert.

Mindre viktig?

Fjær tror også diskusjonen om masterkrav spiller inn. At det, i hennes øyne, kan virke som at kvalifikasjon er mindre viktig nå som regjeringen vil myke opp kompetansekravene.

– Masterkrav er viktig. Barnevern er ikke allmenn kunnskap man kan føle seg fram til. Det er avansert arbeid, og for å holde ut i yrket, trenger du god faglig og akademisk kompetanse.

Fjær tror lemping på kompetansekravene er uheldig for søkertallene til barnevern.

– Jeg tror ikke en reduksjon av kompetansekrav gjør det mer attraktivt for ungdommen.

Ulike årsaker

Søkertallene til vernepleie har også gått litt ned, men antallet som hadde vernepleie på deltid som sitt førstevalg, har økt.

Svanaug Fjær tror nedgangen handler om at de har valgt å ikke ta inn studenter på vernepleierutdanningen i Haugesund dette året. Det var attpåtil en populær deltidsutdanning, skrev Fontene i fjor høst.

Fjeringen av karakterkravet i matte og norsk på sykepleierutdanningen har også hatt en innvirkning, mener Fjær.

Lempingen på kompetansekravet gjør at flere vil bli sykepleier enn vernepleier, mener Fjær.

– Avgjørende

På alle utdanningen i Bergen og Sogndal er antall studieplasser redusert, med unntak av vernepleie i Sogndal både på deltid og heltid.

– Rekrutteringsgrunnlaget reduseres på grunn av fødselstallene. Det er vanskelig å krangle med demografien, sier Fjær.

Desto viktigere er det å jobbe for å ha levende campus, understreker instituttlederen.

– Det å ha bachelorprogrammene sosialt arbeid, vernepleie og barnevern på campus, rent fysisk, er avgjørende. Når studier digitaliseres og søkertall krymper, blir det en utfordring overalt.