Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

Bare én av ti ansatte i tjenestene til personer med utviklingshemming er vernepleiere. Fellesorganisasjonen (FO) er bekymret for den lave andelene, og har som mål at sju av ti skal ha relevant utdanning på bachelornivå. Nå vil forbundet finne ut hva som skal til for at flere søker seg til disse tjenestene.

– Vi og arbeidsgiverne er enige om problemet. Med denne undersøkelsen håper vi å kunne gi KS konkrete råd om hva de må gjøre for å rekruttere flere vernepleiere til tjenester for personer med utviklingshemming, sier Marit Selfors Isaksen.

Hun er prosjektleder, sitter i FOs ledelse og leder profesjonsrådet for vernepleiere.

Kun én av ti ansatte i tjenester for personer med utviklingshemming har vernepleierutdanning. Kritisk for tjenesten, mener FO

Undersøkelsen, som nå er ute hos alle vernepleiermedlemmer i FO, er en oppfølger av tidligere arbeid, blant annet forskningsrapporten Ingen tid å miste. Den slo fast at det er altfor få vernepleiere i tjenester til personer med utviklingshemming, og at det i seg selv kan føre til uforsvarlige tjenester.

Hva gjør utdanningene?

– Nå ønsker vi å ta det et steg videre. Vi spør hvilke faktorer som påvirket dem til å velge både utdanning og arbeidsplass, sier Isaksen.

I 2017 viste en opptelling at 54 prosent av vernepleierne som er organisert i FO jobber i tjenester til personer med utviklingshemming. Isaksen understreker at vernepleiere også trengs på andre typer arbeidsplasser, men at de er særlig mangelvare i disse tjenestene.

– Det er viktig at de også jobber på andre felt, men vi ønsker å finne ut om det er noe med rammebetingelsene som påvirker vernepleiernes valg. Vi ser også på om det er noe utdanningene kan gjøre for å påvirke dette valget, sier Isaksen.

Hun husker selv fra sitt kull at bare tre av 70 studenter oppga å ville jobbe med personer med utviklingshemming i begynnelsen av studiet.

– Men det endret seg utover i studietida, og vi er interessert i å finne ut hvordan utdanningene påvirker studentene.

Et omdømmeproblem?

– Vi hadde en sak i Fontene der en vernepleier sa «Jeg skulle ønske det ble kult å jobbe i bolig». Er det lite populært, tror du?

– Vi hører jo sånne utsagn, og det er noe vi vil forsøke å finne ut: Har den lave andelene vernepleiere noe med omdømme å gjøre?

Vernepleier Inger Marie: – Jeg drømmer om at det skal bli kult å jobbe i bolig

– Noen sier at det er ensomt å jobbe i bolig. Hva hvis undersøkelsen viser at folk ønsker større enheter og dermed større fagmiljø?

– Det er en myte at du nødvendigvis har et stort fellesskap i store enheter og motsatt. Det kommer helt an på hvordan tjenesten organiseres og hvordan det legges til rette for samarbeid på tvers. Men det kan godt hende at for eksempel nyutdanna vernepleiere synes det er skummelt å søke en jobb der du har ansvar aleine for å følge opp beboere. Det er i så fall viktig å få fram. Da må kommunen jobbe med å skape fagmiljøer som trygger de ansatte.

– Ta dere tid til å svare!

Så langt har 2.000 personer svart på undersøkelsen. Isaksen håper å minst doble det antallet, og FO har sendt purring. Hun anslår at det tar mellom 10 og 15 minutter å svare. De som svarer får også tilbud om å bli med videre i såkalte fokusgrupper, der man går mer i dybden.

– Ta dere tid til å svare. Vi trenger at vernepleiere forteller oss hva som er viktig for dem når de velger arbeidssted. Det skal vi bruke konkret opp mot KS, politikere og andre beslutningstakere. Hjelp oss til å gjøre din arbeidsplass bedre, oppfordrer Isaksen.

Annicken (32) valgte å jobbe på Baterød bosenter fordi det var så mange vernepleiere der. Slik er ikke situasjonen i andre boliger

Spent på undersøkelsen

FO har hyret inn Karl Elling Ellingsen til å bistå med undersøkelsen. Han er professor og leder av Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU) og lang erfaring med forskning på feltet. Han sier at det ikke er gjort lignende studier tidligere, og ser fram til funnene.

Samfunnet har bruk for vernepleiere, og utdanningskapasiteten er for lav, mener Karl Elling Ellingsen.

Jan-Erik Østlie

– Jeg er spent på hvilke forventninger vernepleiere har når de begynner i jobben og hvordan motivasjonen utvikler seg. Opplever de ting som er så krevende at de ser seg om etter andre jobber? Jeg vil tro vi finner at arbeidsvilkår og muligheter i jobben spiller stor rolle. Lønn er selvsagt også viktig, men jeg tor andre faktorer er minst like viktige, sier Ellingsen.

Vekk fra målgruppetenkning

Uten å ha tall på det, antar Ellingsen at langt flere vernepleiere jobber på andre felt i dag enn i tiårene etter at utdanningen oppsto for å dekke behov på de store sentralinstitusjonene som ble nedlagt på 1990-tallet. Han setter det i sammenheng med endringer i utdanningene, som har gått mer og mer bort fra diagnose- og målgruppetenkning.

– Når vernepleierutdanningen endrer formål og får en bredere innretning, påvirker det både innholdet og hvordan studenten tenker. Det er positivt, men det får den effekten at vernepleiere søker seg til andre felt. Egentlig viser det bare at samfunnet har bruk for dem og at utdanningskapasiteten er for lav, sier Ellingsen.

Jo høyere svarprosent, desto sikrere resultat, påpeker Ellingsen, og håper så mange som 60 prosent av de spurte vil ta seg tid til å svare.

– Folk skal vite at det har betydning ikke bare for dem selv, men også for tjenesteområdet de jobber i, sier han.