Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

Himmelen har åpnet seg og Emily Haraldsen søker ly under en rød og hvit paraply når Fontene skal ta bilder av henne.

Hun ble i fjor ferdig med masterutdanningen i barnevernsarbeid og kunne rømt fra bergensværet og flyttet hjem til Østlandet.

Men pengene lokket Haraldsen til å bli blant de sju fjell, der hun har studert de siste årene.

– Det er grunnen til at jeg valgte å bli i Bergen etter utdanningen. Når jeg fikk så mye bedre betalt, ville jeg heller bli enn å flytte hjem til Østlandet, sier Emily Haraldsen, som opprinnelig kommer fra Sandefjord.

Tjener 72.000 mer

Det er tre år siden det stormet rundt barnevernet i Bergen. Daværende byrådsleder i Bergen kommune, Roger Valhammer, gikk av etter at barnevernstjenestene i Bergen fikk skarp kritikk av Statsforvalteren.

Flere ansatte sluttet. Det var krise.

Et av tiltakene som ble satt i gang, var å tilby alle nyansatte 10 års ansiennitet på lønnstabellen.

For en nyutdannet med bachelorgrad, vil det utgjøre 72.000 kroner mer enn garantilønna i kommunene.

En nyansatt med mastergrad vil få 64.500 kroner mer enn i andre kommuner.

Haraldsen, som startet i juni i år, tjener nå 693.800 kroner i året.

Vil kjøpe leilighet

At sosialarbeidere ikke bryr seg så mye om lønna, er kanskje bare en myte. Det blir ofte sagt.

Emily Haraldsen er ikke i tvil om at det er avgjørende. I hvert fall i tider der melka blir dyrere for hver gang du går i butikken og renta på boliglånet er høyere enn på mange år.

– Jeg er nyutdannet, men har lyst til å kjøpe meg leilighet. Jeg tror jeg kan få til det raskere med lønna jeg har her i Bergen, sier Haraldsen.

Hun har snakket med flere av de nyansatte som bekrefter det samme: Lønna har mye å si når de velger hvor de skal jobbe.

Haraldsen mener ansatte med liten erfaring i barnevernstjenestene i Bergen fortjener lønna de nå får. Ikke minst er det en følelse av anerkjennelse av jobben de gjør.

– Det er en krevende jobb. Jeg synes alle yrkene til FO-medlemmene skulle hatt betalt mer, sier hun.

Kollega Mariell Toppe Liland er enig i at lønn betyr mye. Hun er tillitsvalgt i Fyllingsdalen og Laksevåg barnevernstjeneste.

– Det er lettere å stå i belastningen når du faktisk får godt betalt for det, mener hun.

Liland opplever at lønna har gjort det mer attraktivt å jobbe i barnevernstjenesten, og at potensielle søkere velger Bergen framfor kommunene rundt.

– Vi får flere søkere med god kompetanse og erfaring enn tidligere. De som søker, har lyst til å komme hit. Gjerne fra nabokommuner, sier Liland.

Mariell Toppe Liland er tillitsvalgt i Fyllingsdalen og Laksevåg barnevernstjeneste.

Simen Aker Grimsrud

53 kommuner betaler mer

Det er stor konkurranse om kompetente ansatte blant landets barnevernstjenester. Det bekrefter kommunenes interesseorganisasjon KS.

– Å rekruttere og beholde fagpersonell er en av kommunenes største utfordringer som arbeidsgivere, sier Hege Mygland, avdelingsdirektør for forhandling i KS.

Hun opplyser at fire av ti kommuner sier at det er utfordrende å rekruttere barnevernspedagoger.

Flere kommuner har tatt grep for sikre seg kompetent arbeidskraft. Fontene har spurt samtlige kommuner om de har rekrutteringstillegg i barnevernstjenesten.

53 kommuner svarer at de har en form for tillegg: enten et kronetillegg, høyere ansiennitet på lønnstabellen eller en engangsbonus.

Tilleggene varierer fra 10.000 til 72.000 kroner i året. Barnevernstjenestene i Bergen ligger på topp.

Hege Mygland i KS sier at det er forståelig at kommuner tilbyr lønn eller andre ordninger for å rekruttere og beholde kompetansen de trenger.

– Samtidig er KS enig med andre kommuner som advarer mot en lønnsspiral som gir en alles kamp mot alle. Mangel på arbeidskraft er ikke en utfordring kommunene kan betale eller rekruttere seg ut av, fordi det rett og slett ikke vil bli flere i yrkesaktiv alder.

Mange nyutdannede søker

I barnevernstjenesten i Fyllingsdalen og Laksevåg i Bergen har søkerbunkene vokst etter at rekrutteringstillegget kom på plass for tre år siden. Barnevernsleder Benedicte Arntzen mener lønn er et tiltak som fungerer.

– Det er mange gode søkere å velge mellom, men vi ser at det først og fremst er nyutdannede og de med liten arbeidserfaring som søker, sier hun.

Det er de som får nyte best av lønnstiltaket som ble innført. Arntzen erkjenner at hun gjerne skulle hatt flere ansatte med lang erfaring fra barnevernsarbeid.

– Det er en krevende jobb og vi er avhengig av stabilitet i tjenesten slik at de vi skal hjelpe slipper å bytte kontaktperson ofte.

– Hvor viktig er lønn for de ansatte?

– Det er klart at høy lønn gir motivasjon til å stå i en tøff jobb. Det handler også om anseelse og status. Men det er ikke en jobb for alle, og de som føler at det blir for tøft, forsvinner gjerne igjen, sier Arntzen.

Lise jobber i barnevernet: – Jeg er blitt sparket, slått og bitt

Mister de erfarne

Selv om rekrutteringen har økt, er det fortsatt vanskelig å beholde folk. Det sier Rønnaug Helene Frøiland, leder av Etat for barn og familie i Bergen kommune. Hun har ansvaret for kommunens barnevernstjenester.

– Var det et riktig grep å innføre Norges største rekrutteringstillegg etter barnevernskrisen i 2022?

– Jeg skulle ønske vi så det igjen i kvaliteten på barnevernstjenestene. Vi har fortsatt store utfordringer i kvaliteten på saksbehandlingen, erkjenner etatsdirektøren.

Hun forteller at mange med lang erfaring valgte å slutte da de ferskeste ansatte fikk et saftig lønnstillegg.

Hun mener det er vanskelig å heve kvaliteten når de med erfaring slutter.

– Vi bruker mye tid på lære opp nye folk, tid vi kunne brukt på å utvikle oss.

Det ser heller ikke lyst ut for fremtiden. I undersøkelser blant ansatte i 2023 og 2024 svarer rundt halvparten at de vurderer å slutte innen to år.

– Jeg syns de ansatte fortjener lønnstillegget de har fått, og jeg ønsker at ansatte i barnevernstjenesten skal tjene mest mulig. Det er en krevende jobb.

– Hva skal til for at flere blir i jobben?

– Vi er litt på leting etter gode verktøy for å beholde ansatte. Vi har satt i gang flere piloter hvor vi tester ut ting. Mange merker at belastningen ved å jobbe i barnevernstjenesten er stor. Ansatte har også uttrykt at de ønsker seg mer spesialisering. Det tester vi ut nå.

– Er du enig med KS’ bekymring for at rekrutteringstillegg i kommunene vil føre til en lønnsspiral som er vanskelig å håndtere?

– Ja, det er helt klart. Det hadde vært greit hvis det virket, men selv om vi har satt opp lønna, klarer vi ikke å beholde folk.

Mer enn lønn

Å beholde erfarne ansatte er viktig for barnevernstjenesten, ifølge Arntzen. Hun mener det handler om mer enn lønn når de skal få ansatte til å trives og bli i jobben.

Hun nevner en nyetablert mentorordning, veiledning og at ansatte får oppbakking fra ledelsen som viktige tiltak.

– Vi er avhengig av å ha stabile tjenester. Det er viktig for omdømmet og de vi hjelper.

Det er også kollegene Emily Haraldsen og Mariell Toppe Liland enige i. De skryter av ordningene som er kommet på plass og mener at det sosiale miljøet også er blitt bedre.

Det snakkes ikke like mye om lønnsforskjellene lenger, men Haraldsen innrømmer at hun har kjent på at hun tjener mer enn mer erfarne ansatte.

– Jeg skjønner at det oppleves urettferdig for de som har jobbet her lenge, men jeg har bare takket ja til stillingen jeg ble tilbudt. Jeg skulle jo ønske at alle i barnevernet tjente mer.

– Det er jeg helt enig i, sier Liland, og fortsetter:

– Det er ikke du som tjener for mye, vi må jobbe for å løfte de andre.