Skyteepisodene rystet hele Oslo. Slik arbeider fagfolkene for å forebygge at det skjer igjen

Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

Det er høst og mørket har for lengst senket seg. 19 år gamle Hamse Hashi Adan går ut av døra si hjemme på Mortensrud sørøst i Oslo. Mindre enn én time senere får foreldrene hans en telefon. Sønnen er skutt og drept.

I løpet av ti uker i fjor høst ble åtte unge menn skutt på offentlig sted i Oslo. Etter skyteepisodene fryktet politiet at svært unge blir rekruttert inn i kriminelle nettverk. For å hindre at det skjer, har det dukket opp flere forebyggende tilbud. Miljøteamet på Mortensrud skole er ett av disse.

Elever reagerte ulikt

Mellom små, røde bygninger løper barn på kryss og tvers gjennom snøen. Det er friminutt på Mortensrud skole, ikke langt unna der 19-åringen ble drept. Selv om nærmiljøet har tatt hverdagen tilbake etter hendelsen, ble en del elever redde for å gå til og fra skolen. Det var også de som synes det som hadde skjedd, var spennende og snakket om det som om det var normalt. Det bekymret miljøterapeut og foreldrekoordinator i miljøteamet, Sarika Dait.

– Hvis drap og vold blir normalen når en er sju, hva blir da normalen når en er 13 eller 18 år? spør Dait.

Miljøteamet består av to sosiallærere, en leder for traumesensitiv undervisning, to miljøterapeuter, en miljøarbeider og noen ganger også to helsesykepleiere. Sarika Dait er én av de to miljøterapeutene i teamet. Miljøteamet består av to sosiallærere, en leder for traumesensitiv undervisning, to miljøterapeuter, en miljøarbeider og noen ganger også to helsesykepleiere. Sarika Dait er én av de to miljøterapeutene i teamet.

Hanna Skotheim

Starter tidlig

– Wallah. Jeg sverger. Jeg skal ta deg, sier en liten gutt til to andre idet han legger et uno-kort på bordet.

– Du trenger ikke å sverge for at jeg skal stole på deg. Og det er ingen du skal ta her, ingen du trenger å tøffe deg for, sier Dait til gutten.

Hun har nettopp kommet inn etter friminuttet og har satt seg ned med tre gutter på miljørommet. De er bare er sju år, men de kan likevel streve med sinnet sitt. For å lære seg å kontrollere egne reaksjoner, pleier Dait å spille kort med dem. Da lærer de seg blant annet å tåle nederlag, men også å være gode vinnere.

Kortspill er en av flere aktiviteter miljøteamet gjør med elevene på skolen. Det viktigste er at elevene lærer om gode holdninger fra barneskolealder av.

Råd til dere som jobber med ungdom i utsatte miljøer

Flere unge lovbrytere

Etter at Hamse Hashi Ada ble drept, var det mange som sa at de følte seg utrygge i Oslo. Politiets ferskeste rapport om barne- og ungdomskriminalitet i hovedstaden viser derimot at vi ikke nødvendigvis har noe å frykte.

I løpet av de ti siste årene ble nemlig mindre enn tre prosent i aldersgruppen 10–17 år anmeldt. Samtidig økte anmeldelser på drap og grov vold i 2020, ifølge en analyse fra Oslo politidistrikt. Det kan delvis kobles til konflikter mellom kriminelle gjenger. I de aller alvorligste voldssakene er det flere unge lovbrytere som utøver vold sammen.

Sarika Dait frykter at elevene de ikke klarer å følge opp tett her og nå, vil kunne droppe ut eller streve emosjonelt og kognitivt videre.

– I fremtiden vil de kunne vokse til å bli tenåringer som ikke har følt seg verken sett eller hørt. Da kan de ende opp med å søke glede og samhold i miljøer som spiller på feil side av loven, sier hun.

Miljøterapeut Sarika Dait i det nye miljøteamet på Mortensrud skole pleier å spille kort med elevene. Tanken er å lære dem å vinne og tåle å tape.

Hanna Skotheim

Står sterkere

Det har lenge vært et ønske om flere ressurser for å følge opp elevene på Mortensrud skole tidlig i skoleløpet. Grunnen til det er at Mortensrud skole, ifølge Dait, har flere utfordringer. Hun sikter til at mange er minoritetsspråklige, flere lever under fattigdomsgrensen og mange har foresatte som lever på sosialstønad. Det er også stor utskiftning av barn fordi foresatte ikke får permanente boliger i nærheten av skolen over tid. I tillegg er det flere av barna som sliter med traumer etter blant annet flukt fra hjemlandene sine.

For at disse elevene skal få en god skolehverdag er miljøteamet opptatt av at elevene skal bli gode støttespillere for hverandre.

– Vi vil også lære dem til å se sin egen verdi til tross for den bagasjen de måtte ha. Klarer vi å skape det rommet, står de sterkere når de skal over til ungdomsskolen og videregående.

Etter at læreren har snakket med elevens foresatte, blir teamet kontaktet. Enten er det da en elev alene eller en gruppe med elever som strever emosjonelt gjennom skoledagen. De kan synes det er vanskelig å styre egne følelser og/eller de kan ha det tøft sosialt.

– Prosjekter kommer og går

Det er ikke uvanlig at det kommer på plass ekstra midler og tiltak etter alvorlige hendelser. Men det er heller ikke uvanlig at disse forsvinner etter en stund. Også miljøteamet på Mortensrud har en foreløpig sluttdato. Det synes Dait er skummelt å tenke på.

– Vi ser allerede at teamet avlaster mye av den byrden barna bærer på i hverdagen. Vi får også tilbakemeldinger fra barna om at de føler seg sett. Min drøm er å vise at dette miljøteamet utgjør en så stor forskjell i barnas liv at bydelen må se hvor stort behov det er for det.

Denne problemstillingen bekreftes av forskere på OsloMet. De evaluerer i disse dager tre forebyggende tiltak i hovedstaden. Et av målene er å se på om dette er former for tiltak som kan brukes i andre bydeler eller utenfor Oslo. 

Disse fire og prosjektleder Christer Hyggen skal evaluere tre ulike tiltak i hovedstaden som har som mål å forebygge ungdomskriminalitet. Fra venstre: Monika Grønli Rosten, Evelyn Dyb, Jane Vibeke Dullum og Stian Lid. Det er forskere ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA og By- og regionforskningsinstituttet NIBR på OsloMet.

Hanna Skotheim

– I lang tid har vi sett at prosjekter kommer og går, at de er midlertidige og ad hoc, sier Stian Lid, en av forskerne i prosjektet.

Kriminologen har forsket en del på forebygging av kriminalitet, også blant ungdom. Det at tiltak forsvinner, gjør ikke bare de ansatte frustrert, men også ungdommen, understreker Lid.

– Det blir vanskelig å bygge tillit og gode relasjoner over tid når tiltak og enkeltpersoner kommer og går. Og det er jo det som er nødvendig i forebyggende arbeid.

Sosialantropolog Monika Grønli Rosten og medforsker er enig i at tiltak som får prosjektmidler er sårbare.

– Det er ikke det å få brukt pengene som er problemet. Vi ser at tiltakene som får penger, bruker dem på gode måter. Men hvis de hadde blitt delt ut på en mer forutsigbar måte kunne de som bruker dem tenkt mer langsiktig.

– Jeg opplever at når det gis penger til et tiltak, tenker man ofte at jobben da er gjort. Men det tar tid å bygge opp, lage gode strukturer og oppnå tillit. Dette tilsier også at man bør tenke mer langsiktig når man etablerer kriminalitetsforebyggende tiltak, legger forsker Jane Vibeke Dullum til.

Får til mindre med færre

Vi holder oss i bydel Søndre Nordstrand, men forflytter oss noen kilometer sørover der Holmlia ligger. Her kom det i 2018 på plass et kriminalitetsforebyggende team etter flere alvorlige hendelser med våpen i bydelen. Etter ønske fra ungdommen skiftet de navn til Innsats Ung for et år siden. I alle årene har de bygget opp noe de selv mener er et unikt tilbud. Men i oktober kan det være slutt.

– I verste fall får vi ikke forlenga stillingene vi har fått med prosjektmidlene. I dag når vi ut til hele bydelen. Med færre får vi til mindre, sier seksjonsleder Gry Løge Lid.

Hanna Skotheim

Bruker hverandre

Hun sitter sammen med sine ansatte i andre etasje på Holmlia senter. De har alle ulik bakgrunn, men med det samme målet for øyet: Å jobbe kriminalitetsforebyggende.

Ettersom alle er samlet på samme sted, kan de enkelt bruke av hverandres kompetanse når de samarbeider med en ungdom og en familie. For eksempel kan familieveileder Lien Ly be ruskonsulenten om hjelp hvis foreldre mistenker at datteren eller sønnen deres ruser seg. Ly kan også få et innblikk i ungdomsmiljøene av utekontaktene som stadig vekk er der ute hvor ungdommen henger.

I tillegg til at alle fagfolkene er samlet på et sted, er all oppfølging hos Innsats Ung frivillig. Ungdom og foresatte skal selv medvirke både med tanke på hva de skal jobbe med, hvordan de skal jobbe og hvem de skal samarbeide med.

I noen av sakene familieveileder Lien Ly jobber med, er foreldrene skilt. – Mens mor da tar omsorgsansvaret, har far en tendens til å trekke seg ut. I en sak der far har begynt å koble seg på, ser vi en endring hos barnet.

Hanna Skotheim

Ser ungdommene

Denne mandagen er tre av utekontaktene på plass i skolegården på Holmlia skole idet det ringer ut til friminutt. Sosionom Andreas Øren Olsbø hilser på alle dem som går forbi han, «fistbumper» noen av gutta og slår av en prat med tenåringsjentene som flokker seg rundt ham.

Etter skyteepisodene i fjor høst sa politiet at de var bekymret for at sårbare og stadig yngre søker trygghet i kriminelle nettverk. Bare det at Olsbø ser ungdommene, kan ha en forebyggende effekt. Derfor sier han «hei» til alle han går forbi.

Andreas Øren Olsbø har trua på den modellen de jobber etter i Innsats Ung. - Det at vi kan ta tak i flere funksjoner rundt en ungdoms liv og forsøke å støtte opp der vi kan, er verdifullt, sier han.

Hanna Skotheim

I løpet av de årene Olsbø har vært utekontakt opplever han at de fleste ikke lenger er skeptiske til disse voksne som alltid henger rundt. Heller tvert imot.

– Vi har fått økt tillit i miljøene, og det er kult. Vi er tydelige på at vi er her for å hjelpe, ikke for å ta, sier Olsbø.

Faller utenfor tidlig

Tette og gode relasjoner til foreldre og foresatte eller andre voksenpersoner kan beskytte ungdom fra å havne utenfor. Hvor mye ressurser en familie har, kan også ha innvirkning på ungdommens liv. Det viser rapporten fra politiet.

Selv om fattigdom og trangboddhet ikke er en direkte årsak til kriminalitet, kan det være en risiko kombinert med andre negative hendelser. For når ungdom bor trangt, trekker de gjerne ut i det offentlig rom. Og der er det større risiko for å havne i uønskede miljøer.

– Nettopp derfor er det viktig å møte disse ungdommene og bygge relasjon og tillit så tidlig som mulig. Da kan vi komme i posisjon og finne ut hva som ligger bak rusen og kriminaliteten. Ved å gjøre det kan de få hjelp, sier seksjonsleder Gry Løge Lid.

Gry Løge Lid er seksjonsleder i Innsats Ung.

Hanna Skotheim

Roten til kriminalitet

Jobb er også viktig for å forebygge utenforskap og kriminalitet. Det bekrefter ungdom på Mortensrud som ble intervjuet i forbindelse med en fersk rapport fra bydelen. Flere sa at ledighet er roten til kriminalitet, da motivasjonen for å tjene penger var stor, men lovlige jobbmuligheter få. For å hjelpe flere ut i jobb, kom det i høst på plass et jobbsenter på nettopp Mortensrud.

– Allerede tilbake i 2018 var det snakk om å få et sted på Mortensrud hvor ungdom kunne få hjelp til å søke jobb. Av forskjellige grunner ble det ikke noe av før folkemøtet som skjedde etter drapet, sier prosjektlederen ved jobbsenteret, Emma Frydenlund.

– Det at det skal gå så langt at noen blir drept før det skjer noe, er ikke noe en ønsker se, legger hun til.

Jobbhjelp

Før drapet på Hamse Hashi Adan jobbet Frydenlund som teamkoordinator i ungdomsteamet ved Nav Søndre Nordstrand. Nå sitter sosionomen i splitter nye lokaler i andre etasje på Senter Syd Mortensrud og er blitt prosjektleder for jobbsenteret. Etter at byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen, og arbeids- og inkluderingsminister, Hadia Tajik, klippet snoren på den midlertidige brakka 5. november, har det gått sakte, men sikkert framover.

Ennå er de ansatte omringet av gardintrapper og plastdekkede møbler, men snart skal alle mellom 18 til 25 år få komme innom. Her skal de få hjelp til å lage CV-er, skrive søknader og forstå hva som faktisk etterlyses i stillingsannonsene.

Ikke egnet

I tillegg til å holde åpent to ganger i uka fra tolv til sju, ønsker de ansatte å lære av de unge voksne som har kjennskap til utfordringene i bydelen. Derfor vil de oppsøke den målgruppen jobbsenteret er til for og snakke med dem også utenfor lokalet. Målet er å hindre at de går arbeidsledige lenge og i verste fall rekrutteres til kriminelle miljøer.

– Vi har en hypotese om at det finnes en del unge voksne som ikke tar kontakt med Nav eller andre offentlige instanser eller lavterskeltilbud. I stedet oppsøker de kanskje negative miljøer. Vi ser at kriminelle miljøer enklere rekrutterer ungdommer som ønsker seg jobb. Jobben vi ikke ønsker at de skal ha, sier Frydenlund.

En stor del av midlene til jobbsenteret skal brukes til å ansette 20 ungdommer i ulike engasjementer. Tre har allerede fått et års engasjement, opplyser leder ved senteret, Emma Frydenlund (til høyre). Her sitter de i de splitter nye lokalene som enda ikke var helt ferdig da Fontene kom på besøk.

Hanna Skotheim

Kollega Helene Farstad Larsen har tatt imot ungdom på jobbsenteret siden det startet opp i høst. Mange av dem som kommer innom, har knapt gått på skole eller jobbet.

– Flere av dem har jobbet, men ikke med ting som de kan ha på cv-en, sier sosionomen.

En av dem som har tatt kontakt med jobbsenteret og ønsker hjelp, er del av et kriminelt miljø. Uten å ha en ordentlig jobb å gå til, blir han stadig dratt inn igjen i miljøet.

– Du må nesten ha noe annet å gå til for å komme deg ut av det kompliserte nettverket, sier Emma Frydenlund.

Hver dag til en god dag

Mange av dem som vil oppsøke jobbsenteret, hadde kanskje ikke trengt den hjelpen hvis de hadde blitt sett og støttet tidlig nok. Sarika Dait i miljøteamet på Mortensrud skole forstår at de ikke kan hindre at alle elvene på skolen havner i kriminelle miljøer. Men hun mener det har stor verdi hvis de klarer å redde noen få.

– Vi har oppnådd mye når vi klarer å gjøre hver dag til en god dag for en elev.

Hanna Skotheim