JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
EKSKLUSIVT: - Det er satt av en klokketime til å tenke høyt og spille ball. Det gjør at jeg blir mer reflektert rundt arbeidet med ungdommen, sier Christian Stensland.

EKSKLUSIVT: - Det er satt av en klokketime til å tenke høyt og spille ball. Det gjør at jeg blir mer reflektert rundt arbeidet med ungdommen, sier Christian Stensland.

Erlend Angelo

Suksess med ny modell for veiledning på akuttinstitusjoner:

Dette gjør meg til en bedre fagperson

– Veldig bra! Dette sikrer kvaliteten på arbeidet med ungdommen. Det sier miljøterapeut Christian Stensland om den nye modellen som testes ut i Bufetats akuttinstitusjoner.
02.06.2017
16:12
21.08.2023 17:14

solfrid.rod@lomedia.no

Stensland har jobbet på Kantum og Sundstedtråkka akuttinstitusjon for ungdom utenfor Hokksund siden 2003, og har savnet den type tett veiledning for hver ungdom som han får nå.

Veiledningsmodellen som skal testes ut i Bufetats akuttinstitusjoner fram til høsten 2018, innebærer en time veiledning i uka per ungdom miljøterapeutene har ansvar for.

Stensland jobber langturnus og er på jobb to eller tre døgn i strekk. For han betyr den nye modellen systematisk veiledning i hver arbeidsperiode.

– Veiledning hver gang jeg er på jobb. Det er eksklusivt. Det er satt av en klokketime til å tenkte høyt og spille ball. Det gjør at jeg blir mer reflektert rundt arbeidet med ungdommen, forteller Stensland.

Seinest dagen før veiledning må han sende inn problemstillinger til Magne Østmoen, veileder og ledende miljøterapeut på Kantum. Det kan for eksempel handle om hvordan han og ungdommen sammen kan formulere nye mål for tida framover når de skal ha sin ukentlige samtale.

– Det tvinger meg til å bli mer konkret, mindre svevende. Ofte har jeg ikke så mange spørsmål når jeg kommer på veiledning, men så blir det flere underveis, sier Stensland.

En hellig time

– Den timen med veiledning er hellig. Den er til stor nytte for meg, supplerer Cecilie Nymoen, miljøterapeut på Sundstedtråkka.

– Har du et eksempel?

– Jeg hadde en ungdom som ble veldig sint i ukessamtalen. Jeg tok opp det i neste veiledning. Vi snakket fram og tilbake, og kom fram til at det kanskje ikke var nødvendig å gå så dypt inn i ulike temaer. Jeg tok med meg det inn i neste ukessamtale, og klarte å unngå at ungdommen ble sint, forteller Nymoen.

- Den timen med veiledning er hellig, sier miljøterapeut Cecilie Nymoen, her med Svenn Skjold.

- Den timen med veiledning er hellig, sier miljøterapeut Cecilie Nymoen, her med Svenn Skjold.

Erlend Angelo

Satt i system

Både Nymoen og Stensland har hatt veiledning på jobben tidligere også, men i mer tilfeldig form. Det nye er at det på fast basis settes av en time i uka til veiledning for hver ungdom den ansatte er hovedkontakt for, og at veiledningen er så tett koblet til hver enkelt ungdom.

Veiledningen tar utgangspunkt i de ti kvalitetsmålene for akuttarbeid i institusjon og beredskapshjem, som for eksempel at barnet har et tiltak tilpasset eget behov, at barnet alltid vet hva som skal skje framover, at barnet opplever mindre stress og uro og at barnets relasjoner til familie og andre viktige personer blir forsøkt opprettholdt.

Gjennom ukentlige samtaler med «sine» ungdommer skal hovedkontaktene sørge for at hver enkelt ungdom har en handlingsplan med mål for livets ulike sider, som helse, utdanning og hvordan han eller hun har det på institusjonen. Disse samtalene kan foregå på institusjonen, på biltur eller hvor det ellers måtte passe.

– Handlingsplanen skal være et levende dokument, der målene kan byttes ut. Og målene skal komme fra ungdommene selv, det skal ikke være noe vi bestemmer, forklarer Magne Østmoen, veileder og ledende miljøterapeut på Kantum.

VEILEDER VEILEDERNE: Ledende miljøterapeuter Magne Østmoen (t.h.) og Svenn Skjold veileder sine ansatte, og får selv veiledning av Ingeborg Due Tønnesen (t.v.) og Isabel Mühleisen Ojo fra SPisskompetansemiljøet.

VEILEDER VEILEDERNE: Ledende miljøterapeuter Magne Østmoen (t.h.) og Svenn Skjold veileder sine ansatte, og får selv veiledning av Ingeborg Due Tønnesen (t.v.) og Isabel Mühleisen Ojo fra SPisskompetansemiljøet.

Erlend Angelo

Som foreldre flest

– De ansatte skal hjelpe ungdommene til å se linken mellom fortid, nåtid og framtid, og gi dem trygghet på veien videre, forklarer Isabel Mühleisen Ojo.

Hun er spesialrådgiver i Spisskompetansemiljøet for akuttarbeid i institusjoner og beredskapshjem, som ble opprettet i 2015.

Ojo understreker at ungdom som bor på akuttinstitusjoner er blant de aller mest sårbare. Mange av dem har kontakt med flere hjelpeinstanser. Hvis de unge selv ikke orker å møte alle voksne involvert i deres sak, skal de slippe det. Da skal institusjonen være ungdommens stemme inn mot skole, helsevesen, barnevern og andre etater.

– Vi skal gjøre det de fleste foreldre gjør for barna sine, sier Østmoen.

Spisskompetanse ut til ansatte

Koblingen mellom de lokale veilederne og Spisskompetansemiljøet er også et viktig element i den nye modellen. De lokale veilederne får selv veiledning på det å veilede sine ansatte. I Bufetat Region Sør gjøres den jobben av Isabel Mühleisen Ojo og Ingeborg Due Tønnessen, som er seniorrådgivere i Spisskompetansemiljøet.

Ojo er klinisk spesialist i psykisk helse med fordypning i overgrep og vold. Tønnessen er spesialpedagog med master i helse- og sosialfag.

Spisskompetansemiljøet ble opprettet for å sikre at den faglige veilederen for akuttarbeid tas i bruk i hele landet, og for å bistå institusjonene i arbeidet. Målet er å løse de problemene som forskning og tilsyn har påpekt gjentatte ganger: for dårlig medvirkning fra barn og unge i institusjoner, mangelfull veiledning for ansatte og utilfredsstillende rapporteringssystem.

Den nye modellen sikrer regelmessig veiledning på flere nivåer.

Den nye modellen sikrer regelmessig veiledning på flere nivåer.

Erlend Angelo

Mer dokumentasjon

Den nye veiledningsmodellen stiller strenge krav til hyppig og konkret dokumentasjon i datasystemet BIRK, som alle ansatte har tilgang til.

Spisskompetansemiljøet følger med på arbeidet med alle ungdommene i BIRK. Hvis det for eksempel mangler opplysninger om hvordan en ungdom har det på skolen eller hvordan det står til med helsa, etterlyser de det. Hensikten er å sikre og systematisere dokumentasjonen.

Veilederne Østmoen og Skjold erkjenner at de nå må bruke mer tid på å dokumentere. Skjold anslår at han kan bruke i overkant av 15 timer i uka på veiledning og dokumentasjon dersom det er fullt belegg.

– Det er en stor endring. Men det er jo ikke sånn at dette kommer i tillegg til det vi gjorde før. Det er en måte å gjøre jobben vår på, sier han.

– Vi har det overordnede faglige ansvaret for at de ansatte behandler ungdommene på en god måte. Så dette er kjernen i arbeidet, supplerer Østmoen.

Spisskompetansemiljøet

Kompetansemiljøet for akuttarbeid i institusjoner og beredskapshjem ble opprettet i 2015. Bufetat ønsker mer enhetlig praksis og samtidig kvalitetssikreveiledningsarbeidet (se egen boks).

Målet er å styrke grunnkompetansen og sikre brukermedvirkning.

Har tre, snart fire, ansatte.

Lokalisert i Bufetat region Sør, Agder og Telemark ungdomssenter, men dekker hele landet.

Er et ledd i etatens kvalitetsutviklingsprogram.

1555 barn ble i 2015 flyttet til beredskapshjem eller akuttinstitusjon på grunn av fare for å bli skadet i eget hjem.

258 ungdommer ble flyttet til akuttinstitusjon på grunn av alvorlige atferdsproblemer, ofte knyttet til rus.

10 kvalitetsmål for god praksis i akuttarbeidet

1. Barnet har fått et tiltak tilpasset sitt behov

2. Barnet vet til enhver tid hva som skal skje framover

3. Barnet opplever å medvirke gjennom å få informasjon, ha innflytelse og få tilbakemelding på akuttforløpet

4. Tiltaket skal sikre barnet nødvendig helsehjelp i samarbeid med barnevernstjenesten

5. Barnet opplever å bli godt tatt vare på og behandlet med respekt

6. Barnet opplever mindre stress og uro

7. Alternativer til tvang søkes, og tvang benyttes i avgrenset form

8. Barnet opplever at fortid og nåtid er bundet sammen på en meningsbærende måte

9. Viktige relasjoner for barnet i familie og nærmiljø skal søkes opprettholdt

10. Skole og barnehage opprettholdes i samarbeid med barnevernstjenesten. Akuttiltaket samarbeider med skole/barnehage om barnets pedagogiske tilbud.

Veiledningsmodell for akuttarbeid i institusjon og beredskapshjem

Den nye veiledningsmodellen har tre nivåer:

Lokale veiledere med formell veiledningskompetanse gir ukentlig veiledning til miljøterapeutene som har hovedansvar for barnet.

De lokale veilederne mottar selv veiledning av regionale konsulenter på nivå to, i region Sør de ansatte i Spisskompetansemiljøet.

Veiledningskonsulentene vil igjen, på nivå tre, møtes minst en gang i måneden for å dele og evaluere erfaringer.

Veiledningsmodellen testes ut i hele landet fram til høsten 2018.

Forskere ved Høgskolen i Oslo og Akershus skal evaluere modellen.

02.06.2017
16:12
21.08.2023 17:14

Spisskompetansemiljøet

Kompetansemiljøet for akuttarbeid i institusjoner og beredskapshjem ble opprettet i 2015. Bufetat ønsker mer enhetlig praksis og samtidig kvalitetssikreveiledningsarbeidet (se egen boks).

Målet er å styrke grunnkompetansen og sikre brukermedvirkning.

Har tre, snart fire, ansatte.

Lokalisert i Bufetat region Sør, Agder og Telemark ungdomssenter, men dekker hele landet.

Er et ledd i etatens kvalitetsutviklingsprogram.

1555 barn ble i 2015 flyttet til beredskapshjem eller akuttinstitusjon på grunn av fare for å bli skadet i eget hjem.

258 ungdommer ble flyttet til akuttinstitusjon på grunn av alvorlige atferdsproblemer, ofte knyttet til rus.

10 kvalitetsmål for god praksis i akuttarbeidet

1. Barnet har fått et tiltak tilpasset sitt behov

2. Barnet vet til enhver tid hva som skal skje framover

3. Barnet opplever å medvirke gjennom å få informasjon, ha innflytelse og få tilbakemelding på akuttforløpet

4. Tiltaket skal sikre barnet nødvendig helsehjelp i samarbeid med barnevernstjenesten

5. Barnet opplever å bli godt tatt vare på og behandlet med respekt

6. Barnet opplever mindre stress og uro

7. Alternativer til tvang søkes, og tvang benyttes i avgrenset form

8. Barnet opplever at fortid og nåtid er bundet sammen på en meningsbærende måte

9. Viktige relasjoner for barnet i familie og nærmiljø skal søkes opprettholdt

10. Skole og barnehage opprettholdes i samarbeid med barnevernstjenesten. Akuttiltaket samarbeider med skole/barnehage om barnets pedagogiske tilbud.

Veiledningsmodell for akuttarbeid i institusjon og beredskapshjem

Den nye veiledningsmodellen har tre nivåer:

Lokale veiledere med formell veiledningskompetanse gir ukentlig veiledning til miljøterapeutene som har hovedansvar for barnet.

De lokale veilederne mottar selv veiledning av regionale konsulenter på nivå to, i region Sør de ansatte i Spisskompetansemiljøet.

Veiledningskonsulentene vil igjen, på nivå tre, møtes minst en gang i måneden for å dele og evaluere erfaringer.

Veiledningsmodellen testes ut i hele landet fram til høsten 2018.

Forskere ved Høgskolen i Oslo og Akershus skal evaluere modellen.

Mye lest